Alle søkere/mottakere av helsehjelp, tidsbegrensede opphold i institusjon og langtidsopphold i institusjon skal risikovurderes.
Søkere/mottakere av andre tjenester bør også risikovurderes. Dette følger av plikten til forsvarlighet i helsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven om pasientsikkerhet og kvalitet.
Ernæringsmessig risiko skal vurderes månedlig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (.pdf)
Unntak:
Er personen terminal, under 18 år, gravid eller ammende er det i følge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring ikke krav til å vurdere risiko for underernæring.
Vurdering av risiko for underernæring gjøres ved å besvare følgende spørsmål:
- Vekttap siste måned (ja eller nei)?
- Redusert næringsinntak siste måned (ja eller nei)?
- Er KMI (Kroppsmasseindeks) for lav? (mindre enn 22 for eldre over 65 og mindre enn 20 for yngre)
KMI = Vekt/høyde2 (vekt (kg) delt på høyde (meter) ganger høyde (meter))
Risiko for underernæring skal vurderes månedlig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
Er svaret «Nei» på første og andre spørsmål, må også det tredje spørsmålet stilles.
Er svaret «Ja» på første innledende spørsmål er det ikke nødvendig å stille de andre to spørsmålene. Da er personen i ernæringsmessig risiko og det skal utarbeides en ernæringsplan med tiltak.
Planen skal være en del av tjenestemottakers tiltaksplan og krav til innhold er:
- ernæringsstatus
- ernæringsbehov (tjenestemottakers energi- og væskebehov)
- tiltak
- mål
- plan for evaluering
- Ernæringsvurdering og næringsinntak skal ligge til grunn for konkrete tiltak i planen, for eksempel berikning av vanlig mat, ekstra mellommåltider eller tilskudd av næringsdrikker.
- I institusjon skal en ernæringsplan i tillegg omfatte valg av mattilbud, for eksempel energi- og næringstett kost eller spesialkost.
Om evaluering av planen:
- Evaluering er en forutsetning for å vurdere om tiltakene har hatt ønsket effekt eller om det er behov for revidering av ernæringsplanen.
- Evalueringen av ernæringstiltakene bør fastsettes til for eksempel daglig, ukentlig eller månedlig.
Se mer om plan i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
Retningslinjene er et hjelpemiddel for de avveininger helsepersonell må gjøre for å gi forsvarlige tjenester.
I de tilfellene der det er åpenbart at personen er i risiko for underernæring eller er underernært, og ikke ønsker innblanding eller vurdering er det likevel en faglig, etisk og juridisk plikt å forsøke å forhindre underernæring. Hvis det er tvil om samtykkekompetanse så må det også vurderes. Fagpersonene har plikt til å lage en plan for hvordan situasjonen skal håndteres. Vurderingen, planen og resultater skal dokumenteres.