Gå til hovedinnhold
ForsidenPsykisk helse- og rusarbeid for voksnePlanlegging og samarbeid om helhetlig behandling og oppfølging i kommunen

Kommunen bør vurdere å organisere tjenestetilbudet i tre hovedforløp

Tjenestetilbudet innen psykisk helse og rus kan organiseres i tre hovedforløp:

  • Hovedforløp 1: milde og kortvarige plager
  • Hovedforløp 2: kortvarige alvorlige plager/lidelser og langvarige mildere plager/lidelser
  • Hovedforløp 3: alvorlige langvarige plager/lidelser

De tre hovedforløpene skiller seg fra hverandre med hensyn til

  • problemets art
  • alvorlighetsgrad
  • varighet
  • relevante mål og tiltak
  • ansvarsplassering og samarbeidsrelasjoner.

De enkelte hovedforløpene beskrives nærmere under Kartlegging og helhetlige forløp

Uavhengig av om tjenesten organiseres i hovedforløp, bør tjenestetilbudet planlegges med

  • kunnskapsbaserte tilbud som støtter opp under brukerens egen mestringsevne og bedringsprosesser
  • tilgjengelig og riktig kompetanse – og omfatte plan for opplæring, kompetanseheving og kultur- og holdningsarbeid
  • tilrettelegging for samarbeid og samhandling mellom tjenester i kommunen, mellom kommuner og mellom tjenestenivåer
  • høy tilgjengelighet, tilrettelegging og mulighet for individuell tilpasning
  • konkrete mål og strategier som muliggjør evaluering og kontinuerlig tjenesteutvikling
  • kunnskap om sammenheng mellom psykisk helse, rusmiddelbruk og somatisk helse, inkludert tannhelse
  • kunnskap og erfaring fra tjenestene, og bruker- og pårørendeerfaringer gjerne ved bruk av erfaringskonsulenter og informasjon fra tilbakemeldingsverktøy for systematisk og løpende vurdering av hvilke tilbud som er hensiktsmessig for den enkelte
  • kunnskap om risiko-/beskyttelsesfaktorer (fhi.no) og lokale utviklingstrekk som påvirker psykisk helse- eller rusmiddelproblemer (antatt lokalt behov for selektiv og indikativ forebygging)

Kommunens psykisk helse- og rustjenester innrettes slik at de ivaretar kommunens sørge for-ansvar og imøtekommer brukerens ønsker og behov.

Dersom kommunen planlegger psykisk helse- og rustjenester etter modellen med tre hovedforløp, bør det legges opp til fleksibilitet slik at brukere og pasienter raskt kan skifte fra et hovedforløp til et annet når situasjonen endrer seg. Modellen med hovedforløp utelukker ikke at pasienter og brukere får tilgang til tjenester og tiltak som hører til i de andre hovedforløpene, når det er hensiktsmessig.

Kompetansetjenester og kompetansesentre er nyttige ressurser i arbeidet med planlegging av lokale psykisk helse- og rustjenester. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid – NAPHA (napha.no) og Kompetansesenter for rusfeltet – KORUS (korus.no) har en rekke ressurser på området og kan bidra i planleggingen av lokalt psykisk helse- og rusarbeid.


Kunnskapsbaserte metoder og modeller for evaluering og systematisk forbedringsarbeid:

  • Helsebibliotekets ressursside for kvalitetsforbedring (helsebiblioteket.no)
  • God kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (ks.no)
  • Kommunesektorens interesseorganisasjon veileder i egenevaluering (ks.no)
  • Bedrekommune - et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker-, innbygger- og medarbeiderundersøkelser (kf.no)

Veileder i egenevaluering fra KS er utarbeidet i forbindelse med Program for folkehelsearbeid i  kommunene. Prinsippene for egenevaluering: målgruppe, kontekst, innsats, prosess og produkt (KIPP-modellen) er nyttig også for evaluering av psykisk helse- og rustjenester.

Ressurser i planleggingen kan være:

  • Kommunale planoppgaver (regjeringen.no)
  • Veileder til lov og forskrift – Systematisk folkehelsearbeid
  • Veileder til lov og forskrift – Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
  • Nasjonal veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer
  • Nasjonal veileder – Pårørendeveilederen
  • Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
  • Nasjonale faglige råd – Selvskading og selvmord - veiledende materiell for kommunene om forebygging
  • Nasjonale faglige råd – Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunen
  • Nasjonale faglige råd - Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet
  • Nasjonale faglige råd – Psykiske lidelser hos eldre
  • Kunnskaps- og beslutningsstøtte for kommunene (helsebiblioteket.no)
  • Nasjonale faglige råd - Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid Individuell jobbstøtte (IPS) (under arbeid 2025)
  • Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene» - Beskrivelse og erfaringer med modellutprøvninger (fhi.no)
  • Temaside om individuell jobbstøtte (IPS) (napha.no)
  • RPH-håndboka (napha.no)
  • Psykososial beredskap ved kriser og katastrofer (psykososialberedskap.no)
  • Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (komplan.nkvts.no)
  • Kommunebarometeret (kb.kommunal-rapport.no)
  • Folkehelseprofiler (fhi.no)
  • Kommunalt pasientregister (fhi.no)
  • IMDIs oversikt over anmodnings- og vedtakstall for flyktninger og fordrevne med kollektiv  beskyttelse (imdi.no)
  • Ungdata (ungdata.no)
  • Brukerplan (brukerplan.no)
  • Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene (IS-24/8) (sintef.no)
  • Kommunetorget (forebygging.no)
  • Kompetansebroen – psykisk helse og rus (kompetansebroen.no)
  • Slik lager du en veteranplan (forsvaret.no)

Psykisk helse- eller rusmiddelproblemer påvirkes av biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer (WHO, 2022). Oversikt over psykososiale, miljømessige og tilsvarende faktorer er del av grunnlaget for planlegging, tjenesteutvikling og evaluering av helse- og omsorgstjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.

Innsiktsarbeidet i forbindelse med revisjonen av veilederen viste at hovedforløp som rammeverk har vært hensiktsmessig for mange kommuner og at det kan bidra til å skape likeverdige tilbud på tvers av kommuner. Hovedforløp som konsept tilpasses individuelt i en kombinasjon av "stepped care" og "mixed care" (se "Definisjoner i "Bakgrunn, metode og prosess").

Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (riksrevisjonen.no) konkluderte med at mange kommuner ikke planlegger godt nok for nødvendige helse- og omsorgstjenester for personer med psykisk helseproblemer.

Revisjonen viste også at kommunale ledere ikke sørger for at tjenestene evalueres og korrigeres slik de skal jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 (lovdata.no) og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).

Videre konkluderte revisjonen med at brukermedvirkning og pårørendeinvolvering ikke var tilstrekkelig. I 2025 konkluderte også Riksrevisjonen i rapporten Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (riksrevisjonen.no) med sterk kritikk for at myndighetene har ikke sørget for at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse får den hjelpen de trenger.

Helsetilsynet avdekket i to landsomfattende tilsyn i 2017-2018 (helsetilsynet.no) uklarheter i oppgave- og ansvarsfordeling både i kommuner og helseforetak. I kommunene fant tilsynet uklarheter i arbeidsdeling både mellom ulike kommunale etater og innad i helse- og omsorgstjenestene. Særlig for samordnede og/eller integrerte tjenester for pasienter og brukere med komplekse lidelser og utfordringer.

Anbefalinger til videre arbeid med rapportering for psykisk helse og rus i kommunen påpeker mangler i datagrunnlaget for rapporteringspliktige tjenester i psykisk helse- og rustjenester i kommunene. Manglende journalføring, registrering og innrapportering undergraver muligheten til å planlegge, utvikle og evaluere tjenestene.

For å kunne sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte må kommunene sette i verk systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i relevant lov og forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3- 1 (lovdata.no).

Planlegging av psykisk helse- og rustjenester krever at kommunen i økonomi- og planarbeidet vurderer behov, kapasitet, kompetanse og kvalitet for tjenestene, inkludert rekruttering og kvalitetsutvikling, slik at behovet dekkes og gir forsvarlige tjenester som møter innbyggernes behov.

Juridiske rammer for ansvarsforholdet mellom kommunene spesialisthelsetjeneste beskrives i Nasjonal veileder – Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Kravet til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av kommunens helse- og omsorgstjenester følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)

WHO (2022). World mental health report: transforming mental health for all


Siste faglige endring: 26. februar 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Kommunen bør vurdere å organisere tjenestetilbudet i tre hovedforløp [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. februar 2025, lest 17. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne/planlegging-og-samarbeid/kommunen-bor-vurdere-a-organisere-tjenestetilbudet-i-tre-hovedforlop

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: