Gå til hovedinnhold
ForsidenPsykisk helse- og rusarbeid for voksneKartlegging og helhetlige forløp

Kommunen bør ha kunnskapsbaserte lavterskeltjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer (Hovedforløp 1)

Hovedforløp 1 tilpasses dem som henvender seg med milde og forventet kortvarige tilstander:

  • nyoppstått angst, depresjon, søvnvansker og stress med milde til moderate symptomer
  • belastende livshendelser og livskriser
  • selvskading i forbindelse med akutt krise der selvskadingen ikke vurderes vedvarende og alvorlig
  • problematisk bruk av alkohol, legemidler eller illegale rusmidler som gir funksjonsfall eller antatt risiko for fremtidig funksjonsfall, uavhengig av om de oppfyller diagnostiske kriterier for skadelig bruk eller avhengighet

I hovedforløp 1 bør det tilbys kartlegging, behandling, kurs, råd og veiledning og annen oppfølging. Målet med tjenester og tiltak er rask bedring og mestring av tilstanden og situasjonen, å forebygge forverring og funksjonsfall, samt reduksjon av negative konsekvenser. Et særlig mål er å sette inn tiltak som danner grunnlag for egen mestring og gir verktøy til bedre håndtering av situasjonen dersom lignende problemer oppstår i fremtiden.

Kjennetegn ved lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus:

  • gir direkte hjelp uten henvisning, venting eller lang saksbehandlingstid
  • kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne
  • er tilgjengelig for alle med behov
  • kan tilby tidlige og adekvate tiltak
  • kan være” los” videre i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø
  • har personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål
  • har åpningstid tilpasset målgrupper og formål
  • har høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov.
  • fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne

Digitale behandlingsverktøy bør benyttes som veiledet selvhjelp, og som et supplement til andre tjenester for å kunne nå en større gruppe av befolkningen.

Tilbud om fysisk aktivitet og andre livsstils-endringer bør fremmes som en del av tilbudet og inkludere veiledning, motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Dersom det etter kartlegging avdekkes selvskading, selvmordsrisiko eller voldsrisiko bør det tas kontakt med spesialisthelsetjenesten for å vurdere situasjonen.

Dra nytte av brukerens egne ressurser, nettverk og muligheter når tiltak planlegges.

Målet er å fremme livskvalitet og livsmestring, og forebygge forverring av tilstanden eller funksjonsfall, inkludert å forhindre sosiale utfordringer og følgeskader.

I hovedforløp 1 gis hjelp basert på kartlegging, brukerens egne ønsker og eventuelle erfaringer, ressurser og behov. Tilby kunnskapsbaserte tjenester i hovedforløp 1 som antas å føre til bedring av tilstanden tilpasset individuelt etter kartlegging og i samråd med brukeren. Med kunnskapsbasert menes at tjenesten bygger på et samspill av kunnskap fra forskning, klinisk kunnskap og erfaring fra brukere og pårørende. Kunnskapsbasert innebærer også at det kommunale handlingsrommet som tilgjengelig kompetanse og ressurser hensyntas.

Livshendelser og belastninger kan oppleves forskjellig og for noen er det vanskelig å håndtere dem alene, eller med støtte fra familie og venner, og en kan da ha behov for hjelp i hovedforløp 1. Dette kan for eksempel være, samlivsbrudd, oppløsning av andre betydningsfulle relasjoner, fødsel/barsel, vansker i jobb eller studier, vold, seksuelle overgrep eller dødsfall i nær familie.

Sorg som allerede har gitt et betydningsfullt funksjonsfall på viktige områder som arbeid, skole og familieliv, kan uavhengig av varighet vurderes for hovedforløp 2.

Hvis problemene forverres, antas å bli mer langvarige og alvorlige og kommunen vurderer selv å ikke ha ressurser, kompetanse eller nødvendige tilbud, kontaktes spesialisthelsetjenesten for veiledning, samarbeid og eventuelt henvisning.

Kartlegging i hovedforløp 1

I lavterskeltjenester i hovedforløp 1 er det ikke krav til diagnose eller bestemte resultater i en kartlegging for å få hjelp. De psykiske plagene eller rusmiddelbruken som er årsak til hjelpebehovet vurderes både objektivt og subjektivt, av tjenesteytere i tett samråd med brukeren.

Brukere i hovedforløp 1 kartlegges, i henhold til anbefaling om kartlegging, tilstrekkelig for å opplyse situasjonen og å involvere fastlege og andre aktuelle instanser, både sosial- og helsefaglige, for å sikre brukeren et helhetlig og forsvarlig tjenestetilbud.

Relevante spørsmål kan være:

  • I hvor stor grad påvirker de psykiske plagene eller rusmiddelbruken livskvalitet og funksjon?
  • Har de psykiske plagene eller rusmiddelbruken andre psykososiale eller sosioøkonomiske konsekvenser (som bolig- eller jobbsituasjon, sosiale konsekvenser, ensomhet mm.)?
  • Oppleves rusmiddelbruken som problematisk for deg eller andre nær deg?
  • Oppleves det samvariasjon mellom rusmiddelbruk og psykiske symptomer?

Er det klar samvariasjon mellom psykiske symptomer og rusmiddelbruken, vil det vanligvis fanges opp i en kartlegging som skadelig bruk av rusmidler. Selv om ikke terskelen for skadelig bruk nås, er enkelte i en gråsone som, sett i sammenheng med andre faktorer, og kan derfor behøve tiltak eller tjenester.

I hovedforløp 1 kommer mange seg ut av vanskene på egen hånd med veiledning, enkle tiltak eller ved støtte fra familie og nettverk. De fleste får dermed tilstrekkelig hjelp i lavterskeltjenester eller andre tilpassede kortvarige tiltak.

Aktuell veiledning, kurs, tjenester, og tiltak for hovedforløp 1 kan for eksempel være:

  • Rask psykisk helsehjelp
  • Rask psykisk helsehjelp (napha.no)
  • digitale selvhjelpsverktøy (helsenorge.no)
  • kontakt med selvhjelpsorganisasjoner og grupper (selvhjelp.no)
  • hjelpetelefoner og andre digitale samtaletjenester (psykiskhelse.no)
  • mestringskurs - depresjonsmestring, belastningsmestring mm. (psykiskhelse.no)
  • kompetansepakken Sees i morgen! (nav.no)
  • frisklivssentral (helsenorge.no)
  • Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (akan.no)
  • kortvarige samtaleterapeutiske forløp i kommunen
  • andre tilbud om fysisk aktivitet og trening, eventuelt med treningskontakt
  • aktivitets- eller samtaletilbud organisert av frivillige og ideelle organisasjoner, pårørendesentre og lignende
  • opplæringstilbud til familie og andre pårørende, dersom brukeren samtykker til at de involveres
  • familievernkontor med tilbud for par og familier som har utfordringer og behov for veiledning
  • helsestasjon med tilbud for gravide med milde og kortvarige psykiske problemer

Innholdet i en lavterskel psykisk helse- og rustjeneste for voksne er basert på metodikk som har effekt på målgruppens behov, ressurser og funksjon. For eksempel vil anerkjente og kunnskapsbaserte psykologiske modeller og metoder, slik som Rask psykisk helsehjelp-team eller tilbud gitt av kommunens helse- og sosialfaglige personell med videreutdanning, være kunnskapsbasert. Innholdet tilpasses personer med funksjonsnedsettelser, ulik etnisitet, kjønn og alder. Lavterskeltilbud tilbyr såkalt "mixed care" for raskt å kunne tilpasse tilbudets intensitet eller innhold etter behov. Dette inkluderer bruk av digitale kartleggings- og behandlingsverktøy, veiledet selvhjelp, kurstilbud og gruppesamtaler, i tillegg til individuell behandling og oppfølging.

Rundt en I følge FHI rammes fjerdedel av befolkningen i løpet av livet en angstlidelse, og rundt 15 prosent innen ethvert år. Depresjon rammer en av fem i løpet av livet og rundt ti prosent innen ethvert år (fhi.no). At lidelsene rammer så mange, har store samfunnsmessige konsekvenser. Behovet for lavterskeltilbud til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon ble omtalt allerede i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) (regjeringen.no) Den viste at det er et behov for kostnadseffektive tiltak kunnskapsbaserte metoder i behandlingen med likeverdig tilgang til befolkningen. Og Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) (regjeringen.no), har som et hovedmål at Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.

Studier av Rask psykisk helsehjelp tyder på at modellen og metoden har god effekt (Knapstad et al., 2020). I Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) er det et hovedmål at de som har behov for psykisk helsehjelp får god og lett tilgjengelig hjelp. Behovet for kunnskapsbaserte lavterskeltjenester, som RPH, fremheves flere steder.

Kommunene har mange faglige ressurser å spille på i behandling og oppfølging av personer med milde og kortvarige problemer: fastlege, psykolog, helse- og sosialfaglig personell, NAV, psykisk helse- og rustjenester og øvrige helse- og omsorgstjenester som frisklivssentraler m.m. Samarbeid og samhandling mellom instansene i en tverrfaglig og helhetlig tilnærming øker sjansene for at plagene går tilbake eller ikke forverres (WHO, 2021). Særlig for personer med store og sammensatte behov er strukturert oppfølging, tverrfaglig samarbeid og samhandling viktig, men sammenheng og samarbeid er viktig også i hovedforløp 1.

Det finnes få solide studier som bekrefter effekten av selvhjelpsgrupper (Loland, 2006). Kunnskapsoppsummering tyder på at selvhjelp har effekt om det benyttes som supplement til tjenesteytelser i primærhelsetjenesten (Dineen-Griffin et al., 2019).

Det er også få solide studier som konkluderer angående effekten av digitale selvhjelpsverktøy for mestring eller forebygging av psykiske lidelser (Ames et al., 2022). Digitale selvhjelpsverktøy antas likevel å ha best effekt om det benyttes veiledet og kombinert med andre tjenester. Konseptet veiledet selvhjelp, som mange digitale verktøy bygger på har imidlertid påvist effekt som er sammenlignbar med ansikt til ansikt behandling for mindre alvorlige psykiske lidelser (Cuijpers et al., 2010). Forskning antyder også det fortsatte behovet for å utvikle bedre digitale verktøy med og for mennesker med psykiske helseproblemer som er både teori og datadrevet (Bucci et al., 2019).

Ames, H. M. R., Nygård, H. T., & Bjerk, M. (2022). Et forskningskart over randomiserte studier og systematiske oversikter for selvhjelpsapper. ,

Bucci, S., Schwannauer, M., & Berry, N. (2019). The digital revolution and its impact on mental health care. Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice, 92(2), 277-297.

Chekroud, S. R., Gueorguieva, R., Zheutlin, A. B., Paulus, M., Krumholz, H. M., Krystal, J. H., & Chekroud, A. M. (2018). Association between physical exercise and mental health in 1· 2 million individuals in the USA between 2011 and 2015: a cross-sectional study. The Lancet Psychiatry, 5(9), 739-746.

Choi, K. W., Chen, C., Stein, M. B., Klimentidis, Y. C., Wang, M., Koenen, K. C., & Smoller, J. W. (2019). Assessment of bidirectional relationships between physical activity and depression among adults: a 2-sample Mendelian randomization study. JAMA psychiatry, 76(4), 399-408.

Cuijpers, P., Donker, T., van Straten, A., Li, J., & Andersson, G. (2010). Is guided self-help as effective as face-to-face psychotherapy for depression and anxiety disorders? A systematic review and meta-analysis of comparative outcome studies. Psychological medicine, 40(12), 1943-1957.

Dineen-Griffin, S., Garcia-Cardenas, V., Williams, K., & Benrimoj, S. I. (2019). Helping patients help themselves: a systematic review of self-management support strategies in primary health care practice. PloS one, 14(8), e0220116.

Galper, D. I., Trivedi, M. H., Barlow, C. E., Dunn, A. L., & Kampert, J. B. (2006). Inverse association between physical inactivity and mental health in men and women. Medicine & Science in Sports & Exercise, 38(1), 173-178.

Gordon, B. R., McDowell, C. P., Hallgren, M., Meyer, J. D., Lyons, M., & Herring, M. P. (2018). Association of efficacy of resistance exercise training with depressive symptoms: meta-analysis and meta-regression analysis of randomized clinical trials. JAMA psychiatry, 75(6), 566-576.

Josefsson, T., Lindwall, M., & Archer, T. (2014). Physical exercise intervention in depressive disorders: Meta‐analysis and systematic review. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 24(2), 259-272.

Knapstad, M., Lervik, L. V., Sæther, S. M. M., Aarø, L. E., & Smith, O. R. F. (2020). Effectiveness of prompt mental health care, the Norwegian version of improving access to psychological therapies: a randomized controlled trial. Psychotherapy and Psychosomatics, 89(2), 90-105.

Kredlow, M. A., Capozzoli, M. C., Hearon, B. A., Calkins, A. W., & Otto, M. W. (2015). The effects of physical activity on sleep: a meta-analytic review. Journal of behavioral medicine, 38, 427-449.

Loland, N. (2006). Effekt av selvhjelpsgrupper ved angst og depresjon. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Rapport, (21)

Nordgreen, T., Blom, K., Andersson, G., Carlbring, P., & Havik, O. E. (2019). Effectiveness of guided internet-delivered treatment for major depression in routine mental healthcare-an open study. Internet interventions, 18, 100274.

Nordgreen, T., Gjestad, R., Andersson, G., Carlbring, P., & Havik, O. E. (2018). The implementation of guided Internet-based cognitive behaviour therapy for panic disorder in a routine-care setting: effectiveness and implementation efforts. Cognitive behaviour therapy, 47(1), 62-75.

Ortega, F. B., Silventoinen, K., Tynelius, P., & Rasmussen, F. (2012). Muscular strength in male adolescents and premature death: cohort study of one million participants. Bmj, 345, e7279.

Singh, B., Olds, T., Curtis, R., Dumuid, D., Virgara, R., Watson, A., Szeto, K., O'Connor, E., ... Eglitis, E. (2023). Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. British journal of sports medicine, 57(18), 1203-1209.

Sui, X., Laditka, J. N., Church, T. S., Hardin, J. W., Chase, N., Davis, K., & Blair, S. N. (2009). Prospective study of cardiorespiratory fitness and depressive symptoms in women and men. Journal of psychiatric research, 43(5), 546-552.

Wicks, C., Barton, J., Orbell, S., & Andrews, L. (2022). Psychological benefits of outdoor physical activity in natural versus urban environments: A systematic review and meta‐analysis of experimental studies. Applied Psychology: Health and Well‐Being, 14(3), 1037-1061.


Siste faglige endring: 26. februar 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Kommunen bør ha kunnskapsbaserte lavterskeltjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer (Hovedforløp 1) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. februar 2025, lest 11. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne/kartlegging-og-helhetlige-forlop/kommunen-bor-ha-kunnskapsbaserte-lavterskeltjenester-til-voksne-med-psykisk-helse-eller-rusmiddelproblemer-hovedforlop-1

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: