KAPITTEL 7
Oppgaver for spesialisthelsetjenesten som ikke skal rettighetsvurderes

Enkelte ganger mottar spesialisthelsetjenesten henvendelser om tjenester som normalt ikke regnes som nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav b. Disse henvendelsene skal følgelig ikke rettighetsvurderes. En del av disse tjenestene har spesialisthelsetjenesten imidlertid plikt til å tilby, og det må lages ordninger for å behandle disse sakene. Listen nedenfor er ikke uttømmende.

7.1 Særlig om førerkortsaker

Ordningen med behandling av førerkortsaker bygger på forutsetningen at man må legge fram helseattest for å få eller beholde det godet det er å ha førerkort. Dette kan gjelde enten for å få førerkort i første omgang eller at en person må legge fram attest for helsemessig skikkethet for å få tilbake et tidligere inndratt førerkort. I noen tilfeller tilsier de helsemessige forholdene at slik attest må skaffes fra spesialisthelsetjenesten. På bakgrunn av dette mener Helsedirektoratet[1] at utstedelse av slik attest er en tjeneste som spesialisthelsetjenesten har plikt til å tilby. Dette vil imidlertid normalt ikke komme inn under retten til «nødvendig helsehjelp» etter pasient- og brukerrettighetsloven, og vil da måtte prioriteres lavere enn undersøkelse, diagnostisering og behandling av pasienter.

7.2 Rituell omskjæring av gutter

Stortinget har vedtatt lov 20. juni 2014 nr. 40 om rituell omskjæring av gutter. Loven trådte i kraft 1. januar 2015. Formålet med loven er å sikre at rituell omskjæring av gutter skjer på en forsvarlig måte. De regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at foresatte som ønsker det, kan få utført inngrepet på sin(e) sønn(er). Det skal imidlertid ikke skje en rettighetsvurdering siden pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 ikke kommer til anvendelse, jf. § 3 andre ledd. En eventuell henvisning om å få utført slike inngrep skal derfor ikke rettighetsvurderes, men RHF-ene er pålagt å etablere et tilbud.

7.3 Begjæring eller søknad om sterilisering

Det gjelder egne saksbehandlingsregler for begjæring eller søknad om sterilisering, og det skal ikke skje en rettighetsvurdering. Se Helsedirektoratets rundskriv til steriliseringsloven § 5.

7.4 Andre oppdrag som ikke skal rettighetsvurderes

Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold (helsepersonelloven § 12), for eksempel:

  • Blodprøver i forbindelse med mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand.
  • Røntgen i forbindelse med smugling av narkotika.
  • Judisiell observasjon av en antatt gjerningsperson etter straffeprosessloven § 157.

Andre typer spesialistvurderingsoppdrag:

  • Spesialisterklæringer for å vurdere medisinske spørsmål NAV trenger svar på.

Søknader om deltakelse på kurs:

  • En av spesialisthelsetjenestens oppgaver er opplæring av pasienter og pårørende (jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-8). Ofte vil slike tiltak gis i forbindelse med at pasienten allerede mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men ofte vil også fastleger søke om kurs til pasienter som ellers ikke har behov for helsehjelp/oppfølging fra spesialisthelsetjenesten (for eksempel diabeteskurs).

Oppdrag knyttet til øvrige plikter som spesialisthelsetjenesten har:

I praksis vil det kunne være vanskelig å avgjøre om det som etterspørres er å anse som helsehjelp eller ikke. Særlig på enkelte fagområder vil spesialisthelsetjenesten kunne motta såkalte blandede henvisninger og henvisninger der det etterspørres veiledning for eksempel i forbindelse med vurdering av bruk av tvang til en konkret pasient. Da må det tas stilling til om det er snakk om mer generell veiledning, eller om bistanden er såpass knyttet til helsehjelpen til en konkret pasient at det må anses som helsehjelp. Dersom det anses som helsehjelp, må pasienten rettighetsvurderes.

[1] Helsedirektoratets brev 13. mai 2013. Se også brev 29. juni 2012 hvor direktoratet har uttalt seg om spesialisthelsetjenestens ansvar for å utstede legeerklæringer.

 

Sist faglig oppdatert: 20. september 2019