KAPITTEL 10
Helsehjelp i det videre forløpet

10.1 Forsvarlighet i hele forløpet

Det grunnleggende forsvarlighetskravet, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helsepersonelloven § 4, skal styre prioriteringen av pasienter som er i et behandlings- eller utredningsforløp. Forsvarlighet innebærer at både ledelsen og helsepersonellet ved sykehuset skal påse at pasienter får et forsvarlig og omsorgsfullt behandlingsforløp. Det må rettes særlig oppmerksomhet mot dette for pasienter som får en frist til utredningsstart og der utredningen viser at pasienten har behov for videre behandling.

Dersom det viser seg at pasienten trenger helsehjelp på et tidligere tidspunkt enn fristen skulle tilsi, for eksempel fordi helsetilstanden har forverret seg, følger det av kravet til forsvarlighet at pasienten skal ha helsehjelp på et tidligere tidspunkt.

Forsvarlighetskravet gjelder hele pasientforløpet. Selv om det ikke er lovregulerte frister for forløpet etter at den juridiske fristen er oppfylt, skal derfor pasienten utredes og behandles innen forsvarlig tid.

Prioriteringskriteriene nytte, alvorlighetsgrad og ressursbruk som følger av prioriteringsforskriften skal også benyttes i vurderingen av hvilken helsehjelp det er faglig forsvarlig at pasienten skal få i det videre forløpet.

I mange tilfeller vil en kunne støtte seg på faglige retningslinjer som gir føringer om den videre helsehjelpen. Dette vil også bidra til å skape forutsigbarhet for pasienten.

Oversikt over nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

10.2 Prosedyrer ved fristbrudd

Dersom spesialisthelsetjenesten ser at helsehjelp ikke vil kunne starte innen fristen (forventet fristbrudd), bør spesialisthelsetjenesten forsøke å finne et tilbud innen fristen ved en annen institusjon. Dersom pasienten takker nei til et konkret tilbud innen fristen for start helsehjelp, blir pasienten stående på venteliste. Når pasienten tilbys oppstart av helsehjelp, men velger å vente lenger for å få behandling ved et bestemt behandlingssted, forstås det som en pasientbestemt utsettelse. Utsettelsen skal registreres i det pasientadministrative systemet, og telles da ikke som et fristbrudd i NPR. Spesialisthelsetjenesten skal dokumentere at pasienten har fått et tilbud som vedkommende har takket nei til.

Dersom spesialisthelsetjenesten ikke finner et tilbud til pasienten, har spesialisthelsetjenesten plikt til å varsle Helfo om fristbrudd.

Fristbrudd skal som hovedregel varsles digitalt, via Fristbruddportalen, som driftes av Norsk helsenett. Fremgangsmåten finnes her.

Spesialisthelsetjenesten bør opplyse Helfo om forventet ny dato for start helsehjelp. Helfo vil vurdere om de kan tilby pasienten helsehjelp tidligere enn det offentlige.

Spesialisthelsetjenesten har fortsatt plikt til å skaffe et tilbud til pasienten etter at fristbruddet er meldt til Helfo. Helfo har i henhold til lovverket kun en formidlingsoppgave. 

Pasienten tas av ventelisten når Helfo gir beskjed om at pasienten er satt på venteliste hos et nytt  behandlingssted.

Spesialisthelsetjenesten kan finne tilbud om helsehjelp til pasienter etter at varsel om fristbrudd er sendt til Helfo, og etter at fristbrudd er oppstått. Det er pasienten som tar stilling til hvilket tilbud hun/han ønsker å benytte seg av.

Sist faglig oppdatert: 20. september 2019