KAPITTEL 2
Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften

2.1 Reviderte prioriteringsveiledere

Prioriteringsveilederne ble revidert i 2015 for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trådte i kraft 1. november 2015. Prioriteringsforskriften ble igjen endret 1. februar 2019 for blant annet å gjøre innholdet i vurderingen tydeligere for helsepersonell i den kliniske hverdagen.

    2.2 Kort om endringer i prioriteringsforskriften i 2019

    Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd innebærer at alle pasienter som etter en konkret helsefaglig vurdering har behov for nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten også har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

    Fra 1. februar 2019 er prioriteringsforskriften § 2 og § 2a endret for å være i tråd med beskrivelsene av nytte-, ressurs- og alvorlighetskriteriet i prioriteringsmeldingen (Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering.) Hensikten med endringene i prioriteringsforskriften er å sikre lik begrepsbruk i regelverk, veiledere og annet materiale som omhandler prioritering. Det innebærer ikke en endring av rettstilstanden, men er en presisering av prinsipper for prioritering i kliniske situasjoner.

    Det er to vilkår som må være oppfylt for at en pasient skal få rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten: Vilkåret om at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og vilkåret om at den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen.

    Det er en helsefaglig vurdering av behov i tillegg til en ressurs/nytte-vurdering, som avgjør om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten eller ikke. En helsefaglig vurdering av behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, vil inneholde en avveining av ulike hensyn, herunder om spesialisthelsetjenestens kompetanse er nødvendig for å behandle tilstanden.

    I prioriteringsforskriften § 2a er det gitt kriterier for prioritering av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Kriteriene skal brukes når det skal settes frist for når helsehjelpen senest skal starte for rettighetspasienter. Det følger av bestemmelsen at det i prioriteringen mellom pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal legges vekt på den forventede nytten av helsehjelpen, alvorlighet og hvor mye ressurser helsehjelpen legger beslag på.

    Det følger av prioriteringsforskriften § 2 a andre ledd at både nå-situasjonen, varighet av liv og tap av framtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med helsehjelp. Se mer om dette i kapittel 5.

    Sist faglig oppdatert: 20. september 2019