Saksbehandlere kan inkludere nytte, ressurs og alvorlighet i vurderingen av behov for tjenester
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
I vurderingen av behov for tjenester skal saksbehandler vurdere de hensyn og vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no), herunder krav til medvirkning fra tjenestemottakeren og dens pårørende og hensynet til barnets beste i de sakene der barn er berørt.
I tillegg kan saksbehandlere la en helhetlig vurdering av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, inngå i den helse- og sosialfaglige vurderingen av om tjenestemottaker har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Dersom denne vurderingen blir avgjørende for å innvilge tjenester eller ikke, må den inngå i begrunnelsen av vedtaket.
Hvis en person har rett til tiltak og tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no), kan ikke saksbehandlere etter en samlet vurdering prioritere bort å innvilge tiltak og tjenester.
Ved utformingen av mål i vedtaket bør målene utformes som SMART-mål. Det vil si mål som er spesifikke, målbare, akseptert (av alle), relevante og realistiske, og tidsavgrensede. Saksbehandlere kan ved revurdering av vedtak, vurdere nytte av iverksatte tiltak og tjenester opp mot mål beskrevet i vedtak gitt etter helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no).
Følg Veileder for saksbehandling om hvordan behov for tjenester utredes og vedtak begrunnes, og for å se eksempler på utforming av målbare vedtak.
Utred eventuelt i tillegg tjenestemottakers behov for tiltak og tjenester gjennom en samlet vurdering av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. Vurder først alvorligheten på tilstanden til tjenestemottakeren, deretter hvilken nytte tjenestemottakeren forventes å ha av tiltaket og til slutt hvilke ressurser som trengs for å gjennomføre tiltaket.
Vurder
Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:
risiko for død eller tap av mestring og/eller funksjon
graden av tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
smerter, fysisk eller psykisk ubehag
Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet.
Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.
Vurder alvorligheten ved tjenestemottakerens tilstand ved å vurdere
risiko for tap av funksjon og mestring nå og frem i tid
risiko for død på kort sikt og tap av fremtidige leveår
risiko for smerter og ubehag nå og frem i tid
hastegrad
nåsituasjon
varighet
Vurder også hvordan fravær av tiltak vil påvirke tjenestemottakerens tilstand. For eksempel ved å vurdere konsekvensen av å utsette, avslutte eller ikke iverksette tiltaket.
Prioriter tiltak til tjenestemottakere slik at jo mer alvorlig en tjenestemottakers tilstand er, eller kan komme til å bli frem i tid, desto høyere prioritet får tiltaket som reduserer alvorligheten i tilstanden til denne tjenestemottakeren.
Vurder
Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for:
overlevelse
forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag.
Vurder og beskriv hvordan tiltaket påvirker tjenestemottakerens
livslengde
livskvalitet
funksjon
mestring
smerter
ubehag
Prioriter tiltak slik at jo mer nytte en tjenestemottaker har av et tiltak, desto høyere prioritet får tiltaket. Vurderingen av nytte må også ses i sammenheng med målsettingen for tiltaket og hva som er viktig for tjenestemottakeren.
Vurder
Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.
Gjør en samlet vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet
Gjør en helhetlig og samlet helse- og sosialfaglig vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet. Vektlegg de hensyn og vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no), herunder krav til medvirkning fra tjenestemottaker og eventuelt pårørende. Medvirkningen må ta hensyn til den enkeltes helse-, digital og språkkompetanse for å oppfylle retten til å medvirke og til informasjon. Dette forutsetter blant annet at informasjonen er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
Utform vedtaket
Beskriv i utformingen av vedtaket den samlede vurderingen av nytte, ressurs og alvorlighet dersom en slik vurdering har vært avgjørende for tjenestetilbudet som tilbys.
Beskriv i utformingen av vedtaket vurderingen av barnets beste dersom barn er berørt.
Utform vedtaket slik at det skaper forutsigbarhet og kontinuitet for tjenestemottakeren og dens pårørende.
Utform vedtaket med fleksibilitet for normale svingninger i bistandsbehovet så det ikke til stadighet må endres eller hindrer tjenesteutøverne i å gjøre faglige vurderinger i tjenesteutøvelsen.
Revurder vedtak med jevne mellomrom for å fange opp endringer i tjenestemottakerens nytte av tiltaket, tilstand med hensyn til alvorlighet samt behovet for ressurser til tiltak og tjenester.
Saksbehandler er bundet av ulike vilkår og retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester. Enkelte vilkår og vurderingstemaer for beslutninger om tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester vil følge av pasient- og brukerrettighetsloven og være bindende for kommunens avgjørelse.
I mange tilfeller vil prioriteringskriteriene være et godt supplement til andre vilkår og retningslinjer for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det gis derfor anbefaling om at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet kan vurderes sammen med det faglige skjønnet som legges til grunn for beslutning om tildeling av tjenester. Videre vil tildeling av tjenester til enkeltindividet på bakgrunn av lokale føringer være uttrykk for bruk av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet og beslutninger om prioritering av tiltak gjort på systemnivå. I slike tilfeller vil saksbehandler i mange tilfeller måtte forholde seg lojalt til lokale prioriteringsbeslutninger, der fordeling av kommunens ressurser er besluttet på gruppenivå.
Tjenestemottakere har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet ledd (lovdata.no). Saksbehandlere kan derfor ikke prioritere bort tiltak og tjenester vedkommende har rett til etter bestemmelsen.
Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» skal tolkes slik at det gir rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering av behov. Forsvarlighetskravet innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. I merknadene til rettighetsbestemmelsen pasient- og brukerrettighetsloven i prp. 91 L (regjeringen.no) er det uttalt om den helse- og sosialfaglige vurderingen at "I vurderingen må behovet til den enkelte veies opp mot fellesskapets behov, hvor det kan legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Det er imidlertid en minstestandard som kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi." Saksbehandleren kan derfor ved beslutning om tjenestenivå og tjenesteomfang, legge vekt på hensynet til kommunens ressurser og prioriteringer, forutsatt at tjenestemottakeren får ivaretatt sin rett til forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Vurderingen av prioriteringskriteriene vil i de fleste tilfeller ligge tett opp mot den helse- og sosialfaglige vurderingen saksbehandler allerede gjør med utgangspunkt i sitt faglige skjønn. I saker der saksbehandleren legger avgjørende vekt på prioriteringskriteriene i beslutningen om en tjenestemottaker skal innvilges tjenester eller ikke, bør denne skjønnsvurderingen beskrives i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 25 tredje ledd (lovdata.no).
Vedtak om tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) kan angi hva som er målsetningen med de tiltak og tjenester som tilbys. Målsetting av tiltak og tjenester bidrar til forventningsavklaring hos tjenestemottakeren. Konkrete og gode mål med tjenesteytingen vil gjøre det lettere å benytte nyttekriteriet når vedtaket om tjenestetilbudet skal evalueres.
Helsedirektoratet (2025). Saksbehandlere kan inkludere nytte, ressurs og alvorlighet i vurderingen av behov for tjenester [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 10. april 2025, lest 17. mai 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringer-i-kommunale-helse-og-omsorgstjenester/helsepersonell-og-saksbehandlere/saksbehandlere-kan-begrunne-vedtak-om-tiltak-til-den-enkelte-tjenestemottaker-i-en-samlet-vurdering-av-nytte-ressurs-og-alvorlighet