Helsepersonellet kan være bundet av lokale og nasjonale retningslinjer og andre føringer som er vedtatt på systemnivå. Slike overordnede føringer for helse- og omsorgstjenester gir ofte uttrykk for prioriteringsbeslutninger som er ment å skulle ivareta likebehandling. Videre vil disse kunne gi uttrykk for hva som anses som forsvarlige helse- og omsorgtjenester på gruppenivå. Helsepersonellet vil der det er gitt overordnede føringer kunne bygge på disse.
Helsedirektoratet mener allikevel at helsepersonell kan ha stor nytte av å bruke prioriteringskriteriene i samspill med eget faglig skjønn og eventuelle andre føringer ved beslutning om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det gis derfor anbefaling om at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet kan vurderes sammen med det faglige skjønnet som legges til grunn for prioritering av tiltak i møte med den enkelte tjenestemottaker.
Helsepersonellet plikter å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring og å yte forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) og helsepersonelloven (lovdata.no). Det følger av helsepersonelloven § 6 (lovdata.no) at helsepersonell har plikt til å sørge for at helsehjelpen "ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift." Plikten til hensiktsmessig ressursbruk omfatter blant annet prioritering av pasienter, utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av den enkelte pasient.
Gjør kloke valg er en kampanje som retter seg mot helsepersonell og befolkningen med mål om å sammen gjøre kloke valg ved å redusere undersøkelser og behandling som pasienten ikke har nytte av, eller som kan gi skade. Gjør kloke valg (legeforeningen.no) gir blant annet anbefalinger om prosedyrer og behandling som bør unngås i klinisk praksis. Flere fagmiljøer har bidratt med anbefalinger til temasiden kloke valg. Informasjonen på nettsiden kan være til hjelp i kommunikasjon om forventningsavklaringer mellom helsepersonell og tjenestemottakere, og eventuelt pårørende.
Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» skal tolkes slik at det gir rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering av behov. Forsvarlighetskravet innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. I merknadene til rettighetsbestemmelsen pasient- og brukerrettighetsloven i prp. 91 L (regjeringen.no) er det uttalt om den helse- og sosialfaglige vurderingen at "I vurderingen må behovet til den enkelte veies opp mot fellesskapets behov, hvor det kan legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Det er imidlertid en minstestandard som kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi." Helsepersonellet kan derfor ved beslutning om tjenestenivå og tjenesteomfang, legge vekt på hensynet til kommunens ressurser og prioriteringer, forutsatt at tjenestemottakeren får ivaretatt sin rett til forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Bruken av de tre kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet er begrunnet i Meld. St. 38 (2020–2021) (regjeringen.no). Meldingen ble ferdig behandlet i Stortinget i 2022 med vedtak om at de samme kriteriene gjelder i hele helse- og omsorgssektoren slik at prioriteringer i ulike deler av sektoren bygger på det samme verdigrunnlaget.
Veilederens anbefalinger om vurderinger av nytte-, ressurs og alvorlighetskriteriene er, i tråd med føringene i stortingsmeldingen, basert på et avgrenset helsetjenesteperspektiv. Hensikten med det er å unngå prioriteringer som ikke er i samsvar med det verdigrunnlaget som Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no) er basert på.
En samlet vurdering av prioriteringskriteriene som har ledet frem til beslutninger om valg av helsehjelp skal som utgangspunkt journalføres. Det følger av pasientjournalforskriften § 6 første ledd at kliniske og medisinske opplysninger som det kan være relevant og nødvendig at fremgår av pasientens journal skal journalføres herunder opplysninger om "diagnostiske overveielser og andre medisinske opplysninger og vurderinger." En samlet vurdering av prioriteringskriteriene som har ledet frem til beslutninger om valg av helsehjelp skal som utgangspunkt journalføres.