Helsepersonell bør legge til rette for god kommunikasjon og godt samarbeid med pårørende ved helse- og omsorgstjenester til pasient/bruker. Samarbeid med helsetjenesten om personlige og helsemessige forhold hos pasienten krever samtykke fra pasienten eller brukeren når han/hun er over 16 år.
Formålet med et godt samarbeid er:
- gjensidig informasjonsutveksling om forhold av betydning for helsehjelpen
- felles forståelse av pasientens eller brukerens situasjon
- bedre tjenester og trygghet for pasient/bruker og pårørende
- avklaring av forventninger
Det bør gjøres avtaler om hvem som tar kontakt i hvilke situasjoner og hvor hyppig kontakten skal være.
Pårørende bør ha tilbud om en fast kontaktperson i tjenesten. Når flere tjenester er involvert, bør tjenestene avklare hvem pårørende kan kontakte ved spørsmål om tjenestene; koordinator eller kontaktpersoner i de ulike tjenestene.
Faste møtepunkter for pasient/bruker, pårørende og kontaktpersonen i tjenesten kan være:
- første samtale
- planlagte og forutsigbare oppfølgingssamtaler
- avslutningssamtale med pasient/bruker og pårørende eller ettersamtale med etterlatte
Kontaktpersonen bør lage en avtale med pårørende om hvordan kontakten og informasjonsutveksling utover de faste møtepunktene skal foregå. Nærmeste pårørende som bor langt unna tjenestestedet bør tilbys dialog via telefon eller andre kommunikasjonsløsninger.
Helsepersonellet bør avklare om det er situasjoner der pårørende særlig ønsker å bli kontaktet.
Avtaler om informasjonsutveksling og samarbeid med pårørende bør dokumenteres i pasientens journal.
I situasjoner der flere nærmeste pårørende har ulike synspunkter på behandling og tjenester, bør helsepersonellet opptre nøytralt og lyttende og sette rammene for dialogen. Det må være tydelig for de pårørende hvem som tar beslutninger, at alle blir hørt og hvorfor beslutninger blir tatt.