Lovtekst:

Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet.

Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner.

Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer.

Ioniserende stråling skal ikke overskride et alment akseptert nivå.

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Kjennetegnet på et godt inneklima i skolen er god luftkvalitet, gode akustiske egenskaper med lavt støynivå og god belysning.

Det er vanskelig å bevise hva som er årsaken til plager som følge av dårlig inneklima, og hvilken virkning disse har for den enkelte elev. Problemer oppstår ofte fordi flere faktorer i inneluften virker samtidig. De faktorene en er mest sikker på at har direkte negativ virkning, er røyking/passiv røyking, fukt/råte og radon (jf. Folkehelseinstituttet).

Dårlig inneklima kan føre til: tretthet, konsentrasjonsvansker, hodepine, hudplager og irritasjon i øyne, nese og hals. Allergi og overfølsomhet kan forverres ved dårlig innemiljø.

En spørreundersøkelse blant de som bruker skolen vil kunne gi informasjon om opplevelsen av inneklimaet i skolen (eksempel). Folkehelseinstitutt har utarbeidet faglige normer for godt inneklima og sjekkliste for godt inneklima i skolen. Normene er i seg selv ikke rettslig bindende, men angir forhold det må legges vekt på for å finne tilfredsstillende løsninger. For å kartlegge innemiljøet i skolen kan noen enkle målinger foretas av for eksempel luftkvalitet, belysning og lyd, radon, relativ luftfuktighet, CO2, temperatur og fukt.

Planløsning og byggeteknikk

Forutsetningene i grunnskolen har endret seg, og tradisjonell klasseromsundervisning er erstattet med mer elevaktiv undervisning i hjemmebaser og spesialrom. Dette betyr at man i praksis har fått flere åpne løsninger, med arealer som dekker flere funksjoner, større variasjoner i bruksbelastning og lengre brukstid. Dette påvirker løsninger for lys, akustikk, ventilasjon og luftkvalitet. De endrede forutsetningene kan bety behov for eksempel for:

  • Behovsstyring av ventilasjon.
  • Tiltak for regulering av etterklangstid.

Innredning og materialbruk

Overflater som er slitesterke og lette å holde rene og som i så liten grad som mulig avgir gasser, vil bidra til et godt inneklima. Helsedirektoratet anbefaler ikke teppegulv eller teppelignende gulvbelegg i skoler. Bruk av matter og rister i inngangspartiet viser seg å være et godt tiltak for å hindre at smuss og fuktighet dras inn i bygningen.

Konstruksjon og materialbruk i himlingen har betydning for akustikken. Dette vil være spesielt viktig i de skolene det brukes åpne løsninger.

Temperatur/termisk inneklima

Både for høy og for lav lufttemperatur kan gi helse- og trivselsproblemer, redusere arbeidsprestasjoner og øke ulykkesrisikoen. Ubehag ved at luften føles tørr, henger ofte sammen med høy innetemperatur og/eller støv i inneluften. Sammen med høy luftfuktighet vil høy temperatur fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer og også bidra til å øke avgassingen fra overflatematerialene i rommet.

Temperaturen i rommet vil bli påvirket av solinnstråling fra vinduene og om disse har solavskjerming eller ikke og om det kommer kald luft og trekk fra vinduer og dører.

Oppvarmings- og ventilasjonssystemer

Moderne bygninger som er ekstra godt isolert, kan klare seg med svært liten varmetilførsel til romoppvarming. Fordi det da er små varmemengder som skal tilføres, er det mindre viktig hvordan varmetilførselen foregår.

Det finnes ulike typer for ventilasjonssystemer. Teknisk forskrift setter krav til luftkvalitet og ventilasjonssystemer i nye bygg. I Sintef sin byggforskserienr. 552.311 «Anvisinger og råd for inneklima og ventilasjon i skoler» finnes det mer detaljert informasjon. Uansett hvilke ventilasjonsmetode som benyttes bør det være mulighet for i blant å kunne lufte gjennom vindu.

Luftkvaliteten med tanke på forurensing og fukt

God inneluft skal kunne beskrives som frisk og behagelig og ikke «tung og irriterende».

Forurensning i inneluften kan bestå av partikler (støv og mikroorganismer) og gasser som stammer fra mennesker og dyr, mikroorganismer (muggsopp, husstøvmidd, bakterier, gjærsopp), rengjøringsmidler, bygningsmaterialer og møbler, uteluft og smusspartikler utenfra (bragt inn med klær/sko).

Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig.

Bruken av lokalet og renholdsrutiner

Hvordan skolelokalene brukes med hensyn til følgende elementer vil ha innvirkning på kvaliteten på inneklimaet:

  • Antall elever pr. rom og hvor lenge de oppholder seg der.
  • Bruk av lokalene på kveldstid og i helger.
  • Hyppighet på renholdet.
  • Hvilke renholdsmetoder som benyttes.

En del tiltak kan skolen og de som oppholder seg der selv gjøre når det gjelder å utarbeide regler for bruken av lokalene. Av hensyn til allergikere bør det ikke tillates dyr i skolen lokaler. Lovverk som omhandler inneklima og innemiljø er: Plan og bygningsloven, arbeidsmiljøloven krav til inneklima, opplæringsloven, folkehelseloven og forskrift om strålevern og bruk av stråling (www.lovdata.no). Arbeidstilsynet har utarbeidet et faktaark om inneklima. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en sjekkliste for inneklima i skolen.

Radon

Radon dannes naturlig i grunnen og siver inn med jordluften gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Byggegrunnen er derfor den viktigste kilden til forhøyede radonkonsentrasjoner inne. Det finnes enkle tiltak for å forhindre dette som må ivaretas gjennom byggeprosessen. Radon er kreftfremkallende, og barn og unge er sårbare om de utsettes for stråling over flere år.

Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i grunn- og videregående skoler og barnehager, både offentlige og private. Alle skoler og barnehager skal ha så lave radonnivåer som det er praktisk mulig å få til. Mer informasjon om radon i skoler og barnehager finnes på hjemmesiden til Statens strålevern. Tiltak for å redusere radonnivået skal alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3 . Etter at det er gjennomført tiltak for å redusere radon, må det måles på nytt for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. For nye bygg gjelder TEK 10 § 13-5.

Elektromagnetiske felt (EMF)

Rundt alt elektrisk utstyr og alle strømførende ledninger finnes det elektriske og magnetiske felt. Det er vanlig å bruke betegnelsen elektromagnetiske felt som en kortform for slike felt. Forskning gir ikke belegg for at eksponering for elektromagnetiske felt gir økt risiko for kreft. Retningslinjene gitt i strålevernforskriften sier at all eksponering skal holdes så lav som mulig. Mer informasjon om elektromagnetisk stråling i skoler og barnehager finnes på hjemmesiden til Statens strålevern.

Oversikt over inneklimafaktorer og grenseverdier (jf. FHI-rapport 2013:7)
 

Faktorer Grenseverdier
Romtemperatur Mellom 20–24 °C om vinteren og 23–26 °C om sommeren. Overskridelser må kunne godtas om sommeren, men helst ikke over mer enn 2 uker
Gulvtemperatur 19–26 °C
Vertikaltemperatur 3 °C pr høydemeter
Luftkvalitet Karbondioksydnivå (CO2) bør ikke overskride 1800 mg CO2 / pr m³ eller 1000 ppm CO2 i oppholdsrom
Lufthastighet 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter i oppholdsrom skal ikke overskrides
Belysning I trapper og ganger 100 lux, i undervisningsrom 300 lux (på pulten), skolelandskap 500 lux, «farlige» arbeidsplasser som dreiebenker, komfyrer o.l. min. 500 lux (ref. www.lyskultur.no)
Lydforhold Retningslinjer for innendørs lydnivå i nye bygg fremgår av NS 8175:2012. For eksisterende bygg vises til NS 8175:2008
Fukt Fukt og råteskader og eller synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme
Radon Lavest mulig verdi anbefales for skoler og barnehager. Tiltaksgrense: 100 Bq/m³. Maksimumsgrensen er 200 BQ/m³ (ref. www.nrpa.no)
Elektromagnetisk stråling Holdes så lavt som praktisk mulig (strålevernforskriften § 34). Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området, se ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) Se også FHI-rapport 2012:3

 

God praksis i skolen forutsetter følgende:

  • Skolen kan dokumentere et tilfredsstillende inneklima.
  • Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima legges til grunn for planlegging av nye eller rehabilitering av eksisterende skoler, samt ved endringer i driften.
  • Rutiner for håndtering av klager på inneklima foreligger.
  • Det foretas regelmessig inneklimakartlegging.
  • Skolen oppfordrer elevene til medvirkning for et best mulig inneklima.