Lydopptak skal som hovedregel oppbevares i tre år. Lydopptaket skal likevel ikke slettes etter tre år der opptaket er brukt som del av beslutningsgrunnlag i tilsyns-, klage- eller erstatningssaker, inngår i annen saksbehandling eller når opptaket av andre årsaker har verdi som dokumentasjon, jf. akuttmedisinforskriften § 20 (lovdata.no). Legevakten bør ha rutiner for regelmessig sletting.
Det følger av akuttmedisinforskriften § 13 bokstav e (lovdata.no) at legevaktsentralene skal ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten.
Lydloggen skal inkludere både telefoni- og samtaler i nødnettet. Lydopptak er å anse som en del av pasientens journal, og de generelle reglene for pasientjournal gjelder, inkludert reglene for taushetsplikt og pasienters rett til innsyn, jf. helsepersonelloven kap. 5 og kap. 8 (lovdata.no), samt pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5 (lovdata.no). Dokumentasjonen skal blant annet ivareta hensynet til etterprøvbarhet.
En generell henvendelse om innsyn i egen pasientjournal kan ivaretas ved at det gis innsyn i den skriftlige delen av journalen og informasjon til pasienten om at nødvendig informasjon fra lydopptaket er nedtegnet der. Dersom pasienten ber om det, har han eller hun også rett til avspilling av lydopptaket.
Spørsmål om innsyn vurderes etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5–1 (lovdata.no). Når rett til innsyn (og dermed kopi) foreligger etter § 5–1 vil pasienten også ha rett til kopi av lydfil dersom vedkommende ber om det, jf. offentleglova § 30 (lovdata.no). Dette følger av Lovavdelingen sin tolkningsuttalelse fra 23.09.2016 om at lydfil og transkripsjon av lydfilen anses som to forskjellige dokumenter.
Lydlogg er et nyttig hjelpemiddel i opplæring, evaluering og kvalitetsforbedring av tjenesten. Gjennomgang av spesifikke lydlogger er et godt utgangspunkt for å diskutere og reflektere over kommunikasjon, medisinsk kunnskap og holdninger. Bruk av helseopplysninger til opplæringsformål krever samtykke fra pasienten hvis ikke annet unntak fra taushetsplikten foreligger. Tilsvarende gjelder for evaluering som ikke er del av kvalitetssikring av tjenesten. Slik bruk av helseopplysninger må derfor skje i samsvar med reglene om taushetsplikt. Helsepersonelloven § 26 åpner for at helseopplysninger på visse vilkår kan brukes til internt bruk i virksomheten for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten.
Eksempler på hvordan lydloggevaluering kan gjennomføres finnes på nettsidene til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (nklm.norceresearch.no) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (kokom.no).
Helsedirektoratet (2025). Legevaktsentralen skal ha utstyr for lydopptak (lydlogg) av viktig trafikk til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral/organisering-av-legevaktordningen/legevaktsentralen-skal-ha-utstyr-for-lydopptak-lydlogg-av-viktig-trafikk-til-bruk-for-dokumentasjon-og-kvalitetssikring