9.5. Tiltak for å motvirke sosial isolering i sykehjem og hjemmetjenester
Kommunen må sørge for individuell oppfølging av tjenestemottakere som opplever sosial isolasjon på grunn covid-19-pandemien. Dette må skje i samarbeid med den enkelte tjenestemottaker og i tråd med de gjeldende smitteverntiltak.
Ledere av virksomheter som gir helse- og omsorgstjenester bør sørge for at det utarbeides rutiner for å kartlegge og følge opp personer som har behov for oppfølging som følge av sosial isolasjon.
Vi viser til:
- Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende (fhi.no)
- Aktivitet i hverdagen - Nasjonalt senter for aldring og helse (aldringoghelse.no)
- Aktiviteter (naku.no)
- Verktøy (helsenorge.no)
Anbefalingen bør ses i sammenheng med anbefalingen om at «Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien».
Det vil være hensiktsmessig at tiltak for å redusere konsekvensene av sosial isolasjon beskrives i tjenestemottakerens plan.
Frivillige organisasjoner kan være en viktig ressurs i arbeidet med å redusere de negative konsekvensene av sosial isolasjon. Disse vil ha behov for særskilt veiledning i gjeldende smittevernråd for å levere trygge tjenester.
Med sosial isolasjon menes i denne sammenhengen manglende meningsfull kontakt som følge av covid-19-pandemien. Isolasjon som følge av påvist eller mistenkt smitte med SARS-Cov-2-viruset kan være en årsak til sosial isolasjon, dog i en kortere periode. Sosial isolasjon som følge av reduserte tilbud, kontakt mellom mennesker og frykt for smitte, kan derimot være langvarig.
Konsekvensene av sosial isolasjon kan variere fra person til person og kan ramme personer i alle aldersgrupper. Det er viktig at helse- og omsorgspersonell undersøker om det er tjenestemottakere som opplever negative konsekvenser av sosial isolasjon, og som har behov for bistand.
Når covid-19-pandemien medfører begrensninger på fysisk kontakt mellom tjenestemottakere, pårørende og andre nærpersoner, bør virksomheten aktivt legge til rette for kontakt for eksempel gjennom sosiale medier eller video.
Virksomheten må sikre nødvendig medvirkning i valg av slike løsninger.
Med økende antall mottakere av helse- og omsorgstjenester som er beskyttet mot smitte, bør kommunene prioritere å bistå personer som fremdeles er sosialt isolert med å holde kontakt via sosiale medier eller video.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram har utarbeidet en kvikk-guide for å ta i bruk videokommunikasjon i helse- og omsorgstjenesten (ks.no). Kvikk-guiden hjelper med å strukturere arbeidet og gir steg for steg-veiledning fra behovsfasen til videokommunikasjon er satt i drift som en naturlig del av tjenesten.
Uavhengig av hvilket utstyr som benyttes er det viktig med godt renhold dersom utstyret skifter hender, slik at disse ikke blir smittekilder. Primært bør alle ha sitt eget utstyr under covid-19-epidemien.
Personer som opplever seg sosialt isolert på grunn av regulering av besøk ved lokale smitteutbrudd, kan ha stor nytte av videokommunikasjon eller bruk av andre medier for å opprettholde kontakten med familie, venner og andre, og på den måten forebygge ensomhet og psykiske plager.
Tjenesten bør tilby fast kontaktperson i tjenesten og en avtale med pårørende om kontakt og informasjonsutveksling.
Dialog er særlig viktig under lokale smitteutbrudd, hvor strenge smittevernrutiner, reduserte tilbud, besøksrestriksjoner eller annet skaper belastning og usikkerhet.
Sist faglig oppdatert: 21. desember 2022