9.5. Tiltak for å motvirke sosial isolering i sykehjem og hjemmetjenester
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
I en situasjon der lokale smitteutbrudd fører til sosial isolasjon, bør kommunen følge opp de mest sårbare tjenestemottakerne individuelt. Dette må skje i samarbeid med den enkelte og i tråd med de gjeldende smitteverntiltak.
Mange har gode erfaringer med å tilrettelegge for individuelle aktiviteter for den enkelte bruker, som en ordinær del av dagsprogrammet i helse- og omsorgsinstitusjoner eller i hjemmet. Det er spesielt viktig at ledere og ansatte tar ansvar for å lage gode planer for å få til aktiviteter.
Frivillige organisasjoner kan også være en viktig ressurs i dette, og det finnes flere løsninger som kobler frivillige og behov: VilMer, Nyby m.fl. Disse vil ha behov for særskilt veiledning i gjeldende smittevernråd for å levere trygge tjenester.
Eksempler på tiltak:
- Sykle/gå turer i nærområdet både individuelt eller i smågrupper Gå ut i sansehage
- Ha aktiviteter på hver enkelt avdeling, f.eks. bowling, bingo, quiz, sang, lesing etc.
- Man kan invitere inn andre til å synge utendørs
- "Måltidets gleder" i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Dette er et matprosjektet på sykehjem som har vært vellykket og satt fokus på bedre mat på institusjoner. Gode matopplevelser og god tilrettelegging rundt måltid på den enkelte avdeling kan gi positive opplevelser i en smittevernsituasjon
- Kjøretur med bil der hvor det er mulig
- For beboere i omsorgsboliger kan en i samråd med pårørende finne et egnet besøkspunkt utendørs, hvor beboer og pårørende kan møtes til faste tider. På den måten slipper de å måtte gå inn i bolig. Kan også være et lokale i nærheten som kan egne seg til dette, for eksempel en dagligstue som nå er stengt for alminnelig bruk
- Bruk av VR-briller, som kan gi brukere en virtuell opplevelse av et annet sted
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har også gode tiltak for aktivisering (aldringoghelse.no) på sine koronanettsider.
Det er opprettet tre tilskuddordninger for å redusere de negative konsekvensene av sosial isolering for sårbare eldre. Den tredje tilskuddsordningen om opplæring og implementeringsstøtte som også inngår i tiltakspakken for sårbare eldre, vil bli lyst ut i løpet av våren. 2021. Se informasjon om ordningene:
- Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet (tiltakspakke for sårbare eldre)
- Aktivitetstilbud og besøksverter (tiltakspakke for sårbare eldre)
- Opplæring og implementeringsstøtte for å styrke den digitale kompetansen (tiltakspakken for sårbare eldre) – ikke utlyst, informasjon kommer
Se også råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende (fhi.no).
Langvarig isolasjon fra normal sosial kontakt kan forringe livskvaliteten i vesentlig grad. Ensomhet kan gi økt risiko for fysiske og psykiske plager og sykdommer, inaktivitet og redusert ernæringsinntak. Sosial isolasjon kan føre til at utvikling av sykdommer ikke oppdages og at behandling forsinkes. Hos personer med demens eller andre sykdommer, kan tilstanden progrediere raskere og funksjonsevnen forverres raskere enn normalt. Personer med demens, andre nevrologiske sykdommer, utviklingshemming, autisme, rus- eller psykisk lidelse, tar ofte ikke selv initiativ, men vil kunne ha et stort behov for tiltak. De må oppsøkes og inviteres med på aktiviteter som er tilpasset den enkelte.
Det er derfor behov for en vurdering av hvordan livskvaliteten til disse tjenestemottakerne kan ivaretas, herunder sikre mulighet for aktivisering og sosial kontakt, både generelt og med pårørende spesielt, på kort og på lengre sikt ved lokale smitteutbrudd. Det er viktig å finne gode løsninger som sikrer at smittevernet blir ivaretatt.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Når lokale smitteutbrudd medfører begrensninger på fysisk kontakt mellom pasienter/brukere og pårørende, bør virksomheten aktivt legge til rette for kontakt for eksempel gjennom sosiale medier eller video.
Virksomheten må sikre nødvendig medvirkning i valg av slike løsninger.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram har utarbeidet en kvikk-guide for å ta i bruk videokommunikasjon i helse- og omsorgstjenesten (ks.no). Kvikk-guiden hjelper med å strukturere arbeidet og gir steg for steg-veiledning fra behovsfasen til videokommunikasjon er satt i drift som en naturlig del av tjenesten.
Før kommunen innfører videoløsninger, er det en del sentrale behov som må avdekkes og veivalg som må tas. Det er derfor viktig at ledelsen og ansatte er involvert fra start, og at det er satt av nok ressurser med riktig kompetanse.
Dersom regulært nettbrett ikke kan benyttes, har noen kommuner gått til anskaffelse av KOMP eller annet spesialtilpasset utstyr. For kommunene vil i disse løsningene medføre utgifter i form av kostnader knyttet til innkjøp av nettbrett og abonnementer på løsningene. Det vil komme tilskuddsordninger slik at kommuner kan få dekket noen av disse utgiftene etter bestemte kriterier.
Det er i denne situasjonen viktig at pasientene enten ved egen hjelp eller med bistand av personalet, kan benytte private telefoner, nettbrett o.a. i kommunikasjon med pårørende og venner.
Uavhengig av hvilket utstyr som benyttes er det viktig med godt renhold dersom utstyret skifter hender, slik at disse ikke blir smittekilder. Primært bør alle ha sitt eget utstyr under covid-19-epidemien.
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har også gode tiltak for sosial kontakt (aldringoghelse.no) på sine koronanettsider.
Personer som opplever seg sosialt isolerte på grunn av regulering av besøk ved lokale smitteutbrudd, kan ha stor nytte av videokommunikasjon eller bruk av andre medier for å opprettholde kontakten med familie, venner og andre, og på den måten forebygge ensomhet og psykiske plager.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Tjenesten bør tilby fast kontaktperson i tjenesten og en avtale med pårørende om kontakt og informasjonsutveksling.
Dialog er særlig viktig under lokale smitteutbrudd, hvor strenge smittevernrutiner, reduserte tilbud, besøksrestriksjoner eller annet skaper belastning og usikkerhet.
Sist faglig oppdatert: 05. mars 2021