9.4. Hjemmebaserte tjenester
Alle kommuner bør ha retningslinjer/rutiner for oppfølging av hjemmeboende tjenestemottakere med covid-19-sykdom. Rutinene bør omfatte observasjon og vurdering av behov for kontakt med fastlege/legevakt.
Vi viser til:
Mottakere av hjemmebaserte tjenester kan både ha typiske og atypiske symptomer på covid-19-sykdom. For å hindre smittespredning er det viktig at disse fanges opp og håndteres i tråd med gjeldende smittevernanbefalinger.
Kommunen må ha en beredskapsplan som omfatter tjenestemottakere med hjemmebaserte tjenester samt deres pårørende. Det kan være barn og unge med store og sammensatte behov og deres foreldre, voksne og eldre personer med demens eller utviklingshemming, m.fl.
Personer med nedsatt evne til å etterspørre hjelp er særlig sårbare, som for eksempel aleneboende med kognitiv svikt, eldre par der begge har kognitiv svikt, m.fl.
Kommunen må sammen med den enkelte tjenestemottaker og pårørende lage en plan for tjenestetilbudet under lokale smitteutbrudd. Tiltak og omprioriteringer skal ikke iverksettes før det eventuelt er riktig og nødvendig ut fra smittesituasjonen. Planen må ta utgangspunkt i den generelle beredskapsplanen, tjenestemottakers individuelle behov og pårørendes situasjon og kapasitet til å bidra.
Formålet er å skape forutsigbarhet og trygghet for tjenestemottaker og pårørende, og unngå hastebeslutninger og tilfeldige prioriteringer hvis og når lokale smitteutbrudd oppstår. Tiltakene i planen skal sikre at pasient/bruker får forsvarlig hjelp og at pårørende har en håndterbar situasjon under det lokale utbruddet. Planen bør omfatte:
- Kontaktperson i tjenesten, for dialog og gjensidig informasjon
- Helse- og omsorgstjenester som skal opprettholdes gjennom hele pandemien
- Mulig behov for økte helse- og omsorgstjenester i nær fremtid, evt institusjonsplass
- Tjenester som må startes opp hvis foreldre/pårørende med omsorgsoppgaver blir syke med covid-19
- Beskrivelse av alternativ gjennomføring eller reduksjon av tjenester i en kortere periode under utbrudd
- Aktuelle digitale løsninger for sosial kontakt, inkludert teknisk assistanse ved behov
- Ekstra trygghets- og sikkerhetstiltak hos aleneboende ved eventuell mindre sosial kontakt enn vanlig under utbrudd, inkludert forebygging av fall og brann
- Tiltak som sikrer at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver ikke får uforsvarlig store belastninger
- Plan for normalisering av tjenesten i tråd med synkende smittetall
Kommunen må gjennom hele pandemien ha dialog med tjenestemottaker og eventuelt pårørende.
Kommunen bør ta i bruk velferdsteknologi og digitale verktøy i helse- og omsorgstjenestene for å avhjelpe utfordringer under covid-19-pandemien. Velferdsteknologi og digitale verktøy kan bidra til økt trygghet, økt mestring og styring av egen tid, og til lavere ressursbruk for helsetjenesten. Hensikten med bruk av velferdsteknologi og digitale verktøy er:
- å skjerme pasient/bruker og helsearbeidere fra smitte gjennom direkte personkontakt
- effektiv og målrettet ressursbruk under covid-19-pandemien
- motvirke sosial ensomhet og isolasjon
Særlig aktuelle løsninger:
- elektronisk medisineringsstøtte
- digitalt tilsyn
- bruk av videokonsultasjoner og tverrfaglige videokonsultasjoner
- videosamtaler mellom pasient/bruker og pårørende/andre nærstående
I tillegg er digital hjemmeoppfølging tatt i bruk ved covid-19 i flere kommuner, med gode erfaringer.
Helse- og omsorgstjenestene bør tilpasses slik at velferdsteknologi kan tas i bruk på en trygg og effektiv måte for både tjenestemottaker og helsepersonell. Velferdsteknologiprogrammet har utarbeidet veiledningsmateriell som skal hjelpe tjenestene i gang med nødvendige endringsprosesser for å implementere velferdsteknologi. Veiledningene beskriver innkjøp, anskaffelser, arbeidsprosesser og de gir eksempler fra kommuner som har tatt i bruk løsninger for velferdsteknologi.
Veiledningsmateriell
- Elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn (ks.no)
- Bruk av videokommunikasjon, med eksempler fra fire kommuner (ks.no)
- Hovedanbefalingen fra Direktoratet for e-helse (ehelse.no) er å benytte en videoløsning som allerede er i bruk i helsesektoren for å komme raskt i gang. I kommunale helse- og omsorgstjenester vil det være kommunen som gjør dette valget.
- Veileder for anskaffelse, inkludert mulighet for direkte avrop etter avtale (ks.no)
- Personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologiske løsninger (ks.no)
- Veileder fra KS om å ta i bruk digital hjemmeoppfølging, og erfaringer fra Larvik kommune (ks.no)
- Helhetlig tjenestemodell for velferdsteknologi (ks.no)
- Kvikk-guide for velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser (ks.no)
Under covid-19-pandemien vil bruk av velferdsteknologi kunne begrense unødige kontakter, styre ressursbruk og sikre at pasienter og brukere får forsvarlig oppfølging på tross av smitteverntiltak og evt. kapasitetsutfordringer. Dette gjør det spesielt viktig at kommunene vurderer å ta i bruk velferdsteknologi for å ivareta sine innbyggere.
- Elektronisk medisineringsstøtte hjelper pasient/bruker til å få riktig medisin til riktig tid, uavhengig av helsepersonell tilstede.
- Digitalt tilsyn sikrer oppfølging av pasienter/brukere uten fysisk tilstedeværelse av helsepersonell.
- Både elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn fører til redusert fare for smitteeksponering for pasient og helsepersonell. Det medfører også færre besøk og dermed bedre ressursutnyttelse av helsearbeidere
- Videosamtaler mellom pasient og pårørende kan motvirke sosial isolasjon og ensomhet (se til E-helse og KS/kvikk-guide).
- Videokonsultasjoner mellom øvrige helsepersonell for eksempel fastlege/spesialist og pasient, med eller uten sykepleier/helsepersonell tilstede, kan bidra til å sikre oppfølging av behandling, samtidig som det kan redusere/ hindre smittespredning gjennom færre møter og at man unngår transport, samtidig som det gir effektiv ressursbruk (se til E-helse og foreliggende veiledningsmateriell fra NVP).
- Digital hjemmeoppfølging kan bidra til oppfølging av pasienter/brukere i risikogrupper på en trygg og forsvarlig måte under covid-19-pandemien,uten at helsepersonell er fysisk tilstede.
Flere kommuner opplever stor nytte av digital hjemmeoppfølging under covid-19 pandemien. De melder at digital hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 og evt. nærkontakter, skaper trygghet for pasientene. Det har bidratt til økt kvalitet og kontinuitet i oppfølgingen, samt større kapasitet i tjenesten. I tillegg gir det beslutningsstøtte slik at pasienter med tegn til forverring fanges opp tidlig, og raskt kan bli vurdert av lege og få adekvat behandling.
Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gir først og fremst mennesker mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidrar til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne. Teknologi som skaper større trygghet hos brukeren kan også avlaste pårørende for unødvendig bekymring. Anbefalingene støttes også av forskning på erfaringer og effekter av bruk av velferdsteknologi, der forsker Cecilie Karlsen konkluderer med at teknologi kan forbedre tjenestetilbudet til eldre hjemmeboende. Men forutsetningen er at det ses i sammenheng med andre tiltak og tildeles individuelt ut fra den enkeltes behov (Carlsen 2018).
Anbefalingene er beskrevet på Helsedirektoratets sider. Her er det lenket til første og andre gevinstrapport som oppsummerer effekter og gevinster av utprøvinger og følgeforskning som ligger til grunn for anbefalingene knyttet til elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn. Her ligger også en tredje gevinstrapport med kunnskapsoppsummering fra programmet.
Digital hjemmeoppfølging er fortsatt under utprøving i 6 lokale samarbeidsprosjekt. Første utprøving viste at pasienter opplever økt trygghet og mestring. Dette er også beskrevet i rapportens oppsummering underveis. Første evalueringsrapport i pågående utprøving viser samme positive erfaring hos brukerne.
Dette bekreftes også i en evalueringsrapport fra Larvik kommune (larvik.kommune.no) pr 20. august 2020. Her beskrives også kommunenes positive erfaringer med bruk av DHO ved covid-19. Oslo kommune ved bydel Nordstrand, har vært pilot for DHO ved covid-19 og deres nærkontakter, som nå tas i bruk av alle bydeler. Pr 24.9.20 hadde kommunene hatt over 1000 personer som ble fulgt med DHO for covid-19. Erfaringen viser økt trygghet for innbyggerne, bedre kontinuitet og likebehandling, og økt kvalitet i oppfølging. I tillegg er det tidsbesparende og gir god beslutningsstøtte.
Kilde:
Cecilie Carlsen, off.Ph.d; Caring by Telecare? A Hermeneutic Study of Experiences among Older Adults and Their Family Caregivers, December 2018, Journal of Clinical Nursing (researchgate.net)
Sist faglig oppdatert: 21. desember 2022