9.1. Allmennlegetjenesten
Det er viktig for helsepersonell å være oppdatert på de til enhver tid gjeldende retningslinjer, for å kunne gi råd til pasienter og iverksette riktige tiltak. Basale smittevernrutiner skal alltid følges.
Dersom pasienter har luftveissymptomer og andre symptomer forenelige med covid-19 gjelder det fortsatt at man skal holde seg hjemme. Videokonsultasjon bør fortsatt brukes når det er mulig ved ØLI symptomer hos pasienter. Ved behov for fysisk undersøkelse, må nødvendige smitteverntiltak iverksettes.
Enkelte grupper har høyere risiko for å utvikle alvorlig sykdom hvis de blir smittet av SARS-CoV-2. Behandling med nirmatrelvir + ritonavir (Paxlovid) bør vurderes for voksne med positiv test for SARS-CoV-2 og høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom.
Vi viser til:
- Koronavirus sars-CoV-2 (coronavirus) – fakta, råd og tiltak (fhi.no), spesielt Smitteverntiltak i helsetjenesten ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner inkludert covid-19 (fhi.no)
- Koronavaksine - informasjon til befolkningen (fhi.no)
- Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (fhi.no)
- Covid-19 - NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (legehandboka.no) – krever innlogging
- Medlemsbrev i forbindelse med COVID-19 (legeforeningen.no) fra Allmennlegenes innsatsgruppe covid-19 (NFA) – krever innlogging
Det er viktig for helsepersonell å ha oversikt over kriterier for eventuell testing, behandling, karantene og isolering under pandemien, slik at de kan gi god informasjon, iverksette riktig tiltak og begrense smittespredning.
Målet med veiledningen er å hjelpe foresatte til å vurdere når barn og unge bør holdes hjemme fra skole og barnehage, når de bør kontakte lege for undersøkelse og når de bør testes.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål å sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å sikre god kommunikasjon og vurdere behovet for å bestille og bruke kvalifisert tolk i møte med pasienter, brukere og pårørende med begrensede norskkunnskaper. Dersom det er tvil om pasienten kan kommunisere på en tilfredsstillende måte på norsk, skal det bestilles kvalifisert tolk.
Man bør ikke benytte pårørende som tolk. Barn skal ikke brukes som tolk, jf. forbud mot bruk av barn som tolk (lovdata.no).
Helsepersonell har ansvar for å informere pasient/pårørende om mulighet og plikt til å bruke tolk for forsvarlig helsehjelp. Helsepersonell har også ansvar for å forklare hvorfor det kan være nødvendig å bruke tolk selv om pasient/pårørende i utgangspunktet ikke ønsker det.
Se Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk (PDF).
Kommunene og helseforetakene har ansvar for at det er tilgang til tolketjenester av god kvalitet. Utgifter til tolketjenester utgjør en del av det økonomiske ansvaret for helsetjenester.
Nyttige ressurser
Tolkeregisteret: oversikt over mer enn 1700 kvalifiserte tolker i Norge på over 70 språk.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) informasjon om god tolkebruk:
- Forberede og gjennomføre en tolket samtale
- Bestille tolk
- Tips til samtaler med tolk, telefon- og skjermtolking (PDF)
- Nedlastbart informasjonsmateriell om bruk av tolk
Folkehelseinstituttet: Kommunikasjon med minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som kan være vanskelig å nå
Bruk av tolk er blant annet hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 (lovdata.no), som sier at «informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjon skal gis på en hensynsfull måte.»
Sist faglig oppdatert: 21. desember 2022