13. Beredskapsplanlegging, prioritering og tilsyn

15. februar opprettes Nasjonalt kontrollsenter for innreisende. Kontrollsenteret skal veilede om og etter hvert kontrollere at reisende til Norge etterlever test- og karantenereglene. Hensikten med kontrollsenteret er å redusere smitte inn til landet. Kontrollsenteret skal bistå kommunene med å følge opp de innreisende.

Les mer om nasjonalt kontrollsenter for reisende

Helsedirektoratet har det koordinerende ansvar for kontrollsenteret. Senteret etableres ved Helfo servicetjenestesenter i Tønsberg. Personellet ved kontrollsenteret har taushetsplikt etter helsepersonelloven.

Reisende kontaktes per SMS eller telefon

Reisende til Norge med karanteneplikt og som har fylt ut innreiseregistreringsskjema vil fra 15. februar kunne bli kontaktet på SMS og telefon av Nasjonalt kontrollsenter for innreisende.

Kontrollsenteret vil sende ut SMS på dag to og dag fem etter ankomst. Kontrollsenteret vil i tillegg, basert på smittevernfaglige vurderinger fra Folkehelseinstituttet, kunne ta kontakt med ulike grupper av reisende per telefon.

Telefonnumre reisende vil bli kontaktet fra: 

• Norsk: 21 89 80 50
• Engelsk: 21 89 80 51
• Polsk: 21 89 80 52
• Litauisk: 21 89 80 53
• Rumensk: 21 89 80 54
• Russisk: 21 89 80 55
• Arabisk: 21 89 80 56
• Urdu: 21 89 80 57
• Somalisk: 21 89 80 58
• Ekstra: 21 89 80 59

Ut fra hva som er kjent i andre land bes helseforetakene om å forberede seg på en situasjon der antallet pasienter i helseforetakene kan øke betydelig.

Helseforetakene må også være forberedt på å kunne håndtere mange pasienter som har behov for intensivbehandling.

Det bes derfor om at helseforetakene iverksetter sine beredskapsplaner slik at nødvendig kapasitet kan frigjøres for å behandle pasienter som etter en helhetlig vurdering er de som vil kunne tilbys helsehjelp i en mulig situasjon med begrenset kapasitet i helseforetakene. Prioritering av pasienter som vil motta helsehjelp vil følge generelle prinsipper for prioritering slik Stortinget har vedtatt. Helsedirektoratet vil komme nærmere tilbake til mer detaljert veiledning om prioriteringer i helsetjenesten i denne situasjonen.

Helseforetakene bes nå om å kartlegge og iverksette tiltak for pasienter der en utsettelse av planlagt helsehjelp vil ha liten eller svært begrenset negativ konsekvens, samt å legge konkrete planer for hvilke pasienter som må utsettes dersom antall innleggelser med alvorlig syke øker ("reverse triage"). Dette kan eksempelvis være utsettelse av planlagte behandlinger, samt særskilt å vurdere om enkelte planlagte kirurgiske inngrep som kan belaste intensivkapasiteten kan utsettes.

Helseforetakene bes også i samarbeid med tillitsvalgte og helsepersonell om å iverksette undervisnings- og opplæringstiltak for å gjøre helsepersonell i stand å yte forsvarlig helsehjelp med tilpassede oppgaver som er utenfor deres kjernekompetanse.

Kommuner i bo- og arbeidsregioner med stort smittetrykk bør vurdere å innføre tiltak for å håndtere lokale utbrudd av covid-19.

I Folkehelseinstituttets håndbok for å oppdage, vurdere og håndtere covid-19-utbrudd er det oversikt over hvilke tiltak kommuner kan innføre (fhi.no).​​​​​​​

Helsedirektoratet ber kriseledelser i regionale helseforetak (RHF) / helseforetak (HF) og kommuner om å:

• organisere kriseledelse med stedfortredere for å kunne stå i smitteutbrudd over tid – pandemi erfaringer tilsier at kommunene også bør ha stedfortredere for kommuneoverlegene og tilstrekkelig kommuneoverlege kapasitet til smitteutbrudd kriseledelse langt ut i 2021
• gjøre seg kjent med virksomhetens beredskapsplan, smittevernplan, ressursoversikter og samarbeidsparter
• ha gjensidig dialog for samarbeide mellom helseforetak og kommuner om helsehjelp til befolkningen, smittevern utstyr, pasienttransport, prøvetaking mm. 
• ha regelmessig dialog med sine ledere i sykehus, legevakter, fastleger, kommunale tjenester og institusjoner, kommuneoverleger og smitteoppsporing team - for god situasjonsforståelse i tjenestene ved kapasitetsbelastende smitteutbrudd over lengre tid
• iverksette tiltak og ressursomdisponeringer for tilstrekkelige kapasitet av prøvetaking, smitteoppsporing og helsehjelp
• fortløpende risikovurdere alle tjenestetilbud, og ivareta tjenestetilbud til barn, unge, gravide og utsatte grupper
• samarbeide med Folkehelseinstituttet (FHI), frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret, nabokommuner med flere.  
• rapportere behov for ressursstøtte til Fylkesmannen, Helsedirektoratet og FHI

Helseforetak (HF) og kommuner fikk i januar 2020 beskjed om å oppdatere beredskapsplaner og samarbeidsplaner, og å planlegge for kapasitet i sykehusene, legevakter, hos fastleger og i kommunale institusjoner. Kommunene utarbeidet i mai 2020 beredskapsplaner for et økt smittescenario, og i juli 2020 tiltak for testing, isolering av smittede, smitteoppsporing og for karantene (TISK). Kommunene fikk i oktober 2020 brev fra Helsedirektoratet om forventet beredskap, og om de forberedte tiltak de skal ha for å håndtere økt smitte, se FHIs kommunelegehåndbok, Helsedir.no og FHI.no.

Vår strategi er at kommunen skal ha TISK-beredskap til å kunne slå ned smitteutbrudd inntil vi får vaksine i 2021. Strategien forutsetter tilstrekkelig personell kapasiteter til smitteoppsporing- og av kommuneoverlege ressurser. Covid-19 smitter raskt og det er viktig med rask testing, isolering av smittede, smitteoppsporing og karantene av nærkontakter til smittede. (Testing, Isolering, Smitteoppsporing, Karantene - TISK). Smitteoppsporing kapasiteter må være tilstrekkelige til å håndtere utbrudd langt ut i 2021.  

For frigjøring av sykehuskapasitet, skal HF og kommuner ha felles planer for overføring av pasienter fra sykehus til kommuner.

Kommunens kriseledelse skal sikre kapasiteter i tjenestene ved smitteutbrudd. Kommunene bør organisere adskilte tilbud til vanlige pasienter og til pasienter med mistenkt covid-19-luftveisplager.

Kommunene bør spesielt opprettholde et normalt tjenestetilbud til barn, unge, gravide og utsatte grupper generelt under koronapandemien Ved smitteutbrudd bør det tilstrebes å holde barnehager og skoler så åpne som mulig. Helsedirektoratet tilrår at kommunene lærer opp egnede personer og bruker annet ressurspersonell til smitteoppsporing og testing slik at jordmødre og helsesykepleiere i størst mulig grad kan brukes for å opprettholde et tilgjengelig tilbud til barn, unge og gravide. Se også kapitlet om helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjenesten.

God krisekommunikasjon er helt sentralt for å stoppe spredning av koronaviruset. Dersom det oppstår lokale utbrudd, må kommunikasjon med befolkningen på stedet intensiveres. Informasjon om at det er økt lokal smitte, og hva hver enkelt skal gjøre, bør være tilgjengelig i alle kanaler. Kommunen har ansvar for risikokommunikasjon, og kommunelegen er en viktig nøkkelperson i dette arbeidet.

Kommuner som ønsker det, kan få bistand av helsemyndighetene ved å melde inn ønske om dette via ordinær utbruddsvarsling til Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet har publisert en håndbok for kommunelegene for lokale utbrudd, og i denne er slik bistand beskrevet nærmere (fhi.no).

Forberedelser kommunen bør gjøre

• Lag en oversikt over aktuelle kanaler og en plan for hvordan informasjonsmateriell skal distribueres ut raskest mulig.
• Lag en oversikt over eksisterende materiell, og hva som kan produseres på kort tid ved behov. Se materiell hos Helsedirektoratet og FHI nedenfor.
• Kartlegg behov for språklige tilpasninger, oversettelse og talespråk
• Vurder behov for samarbeid med foreninger, lag, arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og lokale ressurspersoner for å nå alle berørte parter. Tolk kan være nødvendig. Dialog med disse bør etableres før utbrudd.

Under «Praktisk» finner du kommunikasjonspakke som kan tilpasses lokalt og andre nyttige ressurser. 

Kommunen har ansvar for å kontrollere at virksomheter i kommunen overholder:

• reglene i smittevernloven
• de nasjonale smitteverntiltakene i covid-19-forskriften
• lokale smitteverntiltak
• kravene for å drive på en helsemessig tilfredsstillende måte

Andre myndigheter, for eksempel Arbeidstilsynet og Mattilsynet, har ansvar for å føre tilsyn med annet regelverk. Dette regelverket kan også ha betydning når man skal vurdere om smittevernreglene overholdes.

Mattilsynet har plikt til å bistå kommunen med å sørge for at reglene i smittevernloven overholdes. Kommunen kan kontakte Mattilsynet hvis de har behov for deres bistand.

Kommunen fører tilsyn med virksomheten som skjer i egen kommune. Ved behov kan kommunen samarbeide med omkringliggende kommuner om tilsyn på tvers av flere kommuner, eller tilsyn med virksomheter som har aktivitet i flere kommuner.

Det er i stor grad opp til kommunene selv å vurdere hvordan de vil innrette seg for å ivareta tilsynsansvaret de er pålagt.

Kommunene bør prioritere tilsynsområder ut fra en risikovurdering der man vurderer sannsynligheten for en uønsket hendelse, og konsekvensene som en uønsket hendelse kan få.

Kommunene kan ta utgangspunkt i lokale data fra smittesporingsarbeidet, Folkehelseinstituttets ukesrapporter og statistikk om koronavirus og covid-19 (fhi.no), og erfaringer fra omkringliggende eller sammenlignbare kommuner, for å vurdere hva som er typiske smittesteder og risikosituasjoner.

Det står mer om risikovurderinger og risikobasert tilsyn i veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern.