Gå til hovedinnhold
ForsidenBehandlingsavklaringer ved begrenset forventet levetid (HØRINGSUTKAST)Behandlingsavklaringer i de ulike tjenestene

Fastlegen og sykehjemslegen har ansvar for at det gjøres behandlingsavklaringer hos pasienter med begrenset forventet levetid

For å sørge for at det blir gjort behandlingsavklaringer hos pasienter med begrenset forventet levetid, bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastlegen, ha system og rutiner for at:

  • Pasienter med begrenset forventet levetid blir identifisert og fulgt opp.
  • Behandlingsavklaringer er, så langt det er mulig, tverrfaglige og inkluderer leger, sykepleiere og andre relevante fagpersoner avhengig av pasientens tilstand og behov.
  • Pasienter og eventuelt deres pårørende involveres i behandlingsavklaringene.
  • Behandlingsavklaringer utarbeidet hos fastlege eller i sykehjem kan benyttes av hjemmetjenesten, sykehjem, AMK og legevakt.

Behandlingsavklaringer hos fastlegen

Fastlegen har hovedansvar for behandlingsavklaringer for hjemmeboende pasienter, inkludert personer i omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester.

Samarbeid mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten skal sikre at pasienten får et helhetlig og samordnet tilbud når pasienten får eller har fått behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen mottar epikrisen, hvor eventuelle behandlingsbegrensninger skal være dokumentert. Epikrisen kan også inneholde faglige råd om videre oppfølging av pasienten. Ved behov for ytterligere opplysninger bør fastlegen vurdere å kontakte sykehuset.

Når pasienten mottar hjemmetjenester, skal samarbeidet mellom fastlegen, hjemmetjenesten og sykehuset sikre at behandlingsavklaringer er godt koordinert og tilpasset pasientens behov.

Hjemmetjenestens rolle

Leder for hjemmetjenesten har ansvar for å tilrettelegge for at fastlegen får gjort behandlingsavklaringer for personer som mottar hjemmetjenester. Dette innebærer å informere fastlegen om behov for behandlingsavklaringer og å koordinere møter mellom fastlegen, pasienten og den pårørende, samt bidra til at nødvendig informasjon er tilgjengelig i kjernejournalen.

Helsepersonell i hjemmetjenesten som kjenner pasienten godt, bør bidra med relevante opplysninger til behandlingsavklaringer. Dette innebærer å observere pasientens tilstand og  rapportere eventuelle endringer til fastlegen, etter samtykke fra pasienten, eller nærmeste pårørende hvis pasienten mangler samtykkekompetanse. Leder for hjemmetjenesten bør sikre at det er rutiner for å følge opp og revidere behandlingsavklaringer ved behov, spesielt ved endringer i pasientens helsetilstand.

Behandlingsavklaringer i sykehjem

Når pasienter innlegges i sykehjem vil det, uavhengig av type opphold (fast plass eller korttidsplass), være behov for behandlingsavklaringer. Sykehjemslegen har ansvar for disse avklaringene, i samarbeid med øvrig helse- og omsorgspersonell som kjenner pasienten. Tidlig i sykehjemsoppholdet bør pasienten og eventuelt nærmeste pårørende få mulighet til å diskutere mål og ønsker for behandlingen gjennom forhåndssamtaler og pårørendesamtaler. 

Sykehjemmet bør bygge videre på eventuelle forhåndssamtaler som fastlege og hjemmetjenesten tidligere har hatt med pasient og pårørende. For pasienter som er inne til kortvarig opphold, bør sykehjemslegen involvere fastlege i behandlingsavklaringene. Pasienten bør få tilbud om ny forhåndssamtale ved endringer i tilstanden.

Revurdering

Pågående behandling og behandlingsavklaringer bør revurderes og oppdateres ved rutinemessige kontroller og etter forverring eller andre endringer av pasientens tilstand, for å sikre at behandlingen fortsatt er i tråd med pasientens ønsker og behov.

Forholdet mellom behandlingsavklaringen og andre planer

Behandlingsavklaringene bør inngå i en behandlingsplan og eventuelt i en bredere plan for det palliative forløpet. Mange i pasientgruppen har rett til en individuell plan og koordinator, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-5 og 2-5 b (lovdata.no).

Se overordnet om behandlingsavklaringer ved begrenset forventet levetid  og behandlingsavklaringer i spesialisthelsetjenesten.

Behandlingsavklaringer kan være aktuelt når:

  • Pasienten har alvorlig livsbegrensende sykdom og/eller alvorlig grad av skrøpelighet, for eksempel vurdert til Clinical Frailty Scale skår på 7 – 9 i en stabil periode. 
  • Spesialisthelsetjenesten angir i epikrisen/poliklinisk notat at behandlingsmålet er livsforlengelse eller lindring, og ber kommunen følge opp videre behandling.
  • Pasienten har hatt flere akutte sykehusinnleggelser siste året på grunn av grunnsykdom, infeksjoner eller forverring av organfunksjoner.
  • Helsepersonell som kjenner pasienten, uttaler at det er behov for behandlingsavklaringer.
  • Pasient eller eventuelt pårørende ytrer ønske om behandlingsavklaringer.

Viktige faktorer i en behandlingsavklaring med tanke på sykdomsforverring:

  • målet for behandling (livsforlengelse eller lindring)
  • kriterier for innleggelse på sykehus
  • kriterier for antibiotikabehandling
  • forhåndsvurdering med hensyn til bruk av lindrende legemidler
  • status for hjerte-lunge-redning (HLR-status)

Behandlingsavklaringene bør baseres på en helhetlig vurdering av pasientens situasjon og helsetilstand, inkludert grad av skrøpelighet og funksjonsnivå, sykdomsutvikling og prognose, kognitiv funksjon, samt pasientens erfaringer, oppfatninger og ønsker.

Prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressurs skal legges til grunn. Prioriteringskriteriene beskrives nærmere i Veileder Om prioritering i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Se også Prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester - hvor Helsedirektoratet gir veiledning og anbefalinger til bruk av prioriteringskriteriene og gode prioriteringsprosesser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

    Behandlingsavklaringen kan inngå i en plan for det palliative forløpet

    En plan for det palliative forløpet bør inneholde:

    • hva som er viktig for pasienten
    • diagnose og prognose/forventet levetid
    • legemiddelbehandling
    • tiltak ved sykdoms- og forverringsepisoder (inkludert kvelder og helger)
    • plan for lindring av smerter og andre symptomer
    • beslutninger om ernæring og væskebehandling ved forverret tilstand eller livets slutt
    • revurdering og oppdatering av behandlingsavklaringer
    • informasjon som er delt med pasienten og pårørende

    Momenter ved vurdering av sykehusinnleggelse/sted for behandling

    • forventet nytte av sykehusinnleggelse veies opp mot belastning for pasienten, som belastning ved transport og forflytning, tid borte fra hjemmet, samt risiko for infeksjoner eller komplikasjoner
    • forventet nytte av sykehusinnleggelse veies mot nytten av behandling på sykehjemmet eller i hjemme

    Ved stor usikkerhet bør fastlegen eller sykehjemslegene vurdere å konferere behovet for sykehusinnleggelse med sykehuslege på mottakende sykehus. 

    Momenter ved vurdering av legemiddelbehandling

    Når forventet levetid er begrenset, øker behovet for hyppigere legemiddelgjennomganger (LMG). Fastlegen bør gjennomføre LMG etter opphold i spesialisthelsetjenesten og ellers ved endringer i pasientens tilstand. Sykehjem skal gjennomføre LMG ved innkomst, halvårs- og årskontroll, og ellers ved endringer i pasientens tilstand, se nasjonale faglige råd Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang)

    Forebyggende legemiddelbehandling

    Forebyggende legemiddelbehandling, som for eksempel blodtrykksenkende eller lipidsenkende legemidler, må vurderes nøye, da nytten av behandlingen kan være begrenset:

    • Vurder om den forebyggende behandlingen, har som mål å forlenge livet eller å forbedre livskvaliteten.
    • Vurder risikoen for bivirkninger opp mot den mulige nytten av behandlingen.
    • Vurder om behandlingen kan bidra til å forbedre pasientens livskvalitet, eller om den kan føre til en forlenget dødsprosess med mer lidelse.
    Antibiotikabehandling
    •  Vurder om antibiotika skal gis ved infeksjon for å forlenge livet, eller kun for symptomlindring
    • Symptomatisk antibiotikabehandling er mindre aktuelt i livets sluttfase, men kan vurderes i situasjoner når dette forventes å ha en lindrende effekt.
    Vaksinering

    For å ta beslutninger om vaksinering tilpasset den enkelte pasientens behov og situasjon, er det viktig å vurdere flere faktorer:  

    • Behandlingsmål: Vurder om vaksinen har som mål å forlenge livet eller primært lindre symptomer ved å forhindre infeksjonssykdommer.
    • Risiko vs. nytte: Vurder risikoen for bivirkninger av vaksinen opp mot fordelene ved å unngå infeksjoner som kan forårsake lidelse.
    • Livskvalitet: Vurder om vaksinen kan bidra til å forbedre pasientens livskvalitet, eller om den kan føre til en forlenget dødsprosess med mer lidelse.
    • Smittebeskyttelse: Selv om beskyttelse mot smitte for andre kan være en positiv effekt av vaksinering, bør hovedfokuset være på pasientens helse og livskvalitet.

    Ernærings- og væskebehandling ved livets slutt

    Nasjonale faglige råd om lindrende behandling i livets sluttfase gir råd om mat og drikke og ernæring og væskebehandling når døden er nært forestående.

    Hensikten med anbefalingen er å bidra til best mulig livskvalitet og lindring for pasienter med begrenset forventet levetid, samt mest mulig hjemmetid og eventuelt hjemmedød, når pasienten og pårørende ønsker det.

    Fastlegens rolle

    Fastlegen kan følge opp sine hjemmeboende pasienter over tid. Kontinuitet i oppfølging gjør at fastlegen ofte har god kjennskap til pasientens liv og sykehistorie. En langvarig relasjon med fastlegen er assosiert med redusert bruk av legevaktstjenester og færre akutte sykehusinnleggelser (Sandvik et al., 2022). Fastlegen har ofte et tillitsforhold til pasientene og deres pårørende. Fastlegen kjenner ofte til pasientens oppfatninger og ønsker for livets siste fase, eller kan være den som er best posisjonert til å ta de vanskelige samtalene og gjøre behandlingsavklaringer som tjener pasienten.

    Flere systematiske oversikter har funnet at forhåndssamtaler og planlegging kan forebygge sykehusinnleggelser (Searle et al., 2023; Wendrich-van Dael et al., 2020). En norsk studie viser at erfarne fastleger oppfatter samtaler med eldre pasienter om døden som en naturlig og nødvendig del av fastlegerollen (Brunsvig-Engemoen et al., 2024).

    Samhandling mellom fastlegen og hjemmetjenesten

    Samhandling mellom fastlegen og hjemmetjenesten er viktig for helhetlig, koordinert og forsvarlig oppfølging av alvorlig syke og eldre med alvorlig grad av skrøpelighet. Virksomhetsleder skal medvirke til at den enkelte pasient får nødvendig legetilsyn (Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste (lovdata.no)).

    Sykehjemslegens rolle

    Sykehjemslegen representerer kontinuiteten i den medisinske oppfølgingen av sykehjemspasientene, og er den legen som har tettest kontakt med pasient og eventuelt pårørende. Å sikre lindrende behandling og hindre overbehandling er en viktig del av sykehjemslegens ansvar. En stor andel sykehjemspasienter har alvorlig demens og alvorlig grad av skrøpelighet, CFS-score på 7 - 9. Løpende revurdering av behandlingsavklaringene for sykehjemspasienter er viktig, da deres helsetilstand kan endre seg raskt, og nytten av ulike typer behandling kan avta.

    Skrøpelighet og risiko for utilsiktede negative hendelser

    En vurdering av skrøpelighet gir et mer presist bilde av den eldre pasientens individuelle sårbarhet enn alder og multimorbiditet alene, og er derfor et nyttig hjelpemiddel ved kliniske beslutninger (Wang- Hansen, 2023). Clinical Frailty Scale har vist seg å kunne predikere risiko for utilsiktede negative hendelser (adverse events) for pasienter over 65 år, og utgjør et nyttig beslutningsverktøy ved akuttbehandling av eldre (Falk et al., 2023).

    Sannsynligheten for overlevelse etter hjertestans blant eldre med alvorlig grad av skrøpelighet er lavere enn i den generelle befolkningen (Mowbray et al., 2021). Bare 14 % av personer i Norge som ble forsøkt gjenopplivet etter hjertestans utenfor sykehuset i 2023 overlevde til 30 dager (Tjelmeland et al., 2023). Byrden ved gjenoppliving kan være høy for eldre pasienter med alvorlig grad av skrøpelighet, i form av blant annet ribbenskader, brudd og lungeblødning.

    Eldre med skrøpelighet har høyere risiko enn yngre pasienter for nevrologiske utfall og vanlige komplikasjoner knyttet til intensivbehandling, som delirium, infeksjoner og nyresvikt (De Biasio J. C. et al., 2020; Holmström et al., 2021). Risikoen for død innen 30 dager er høyere for skrøpelige intensivpasienter enn for yngre pasienter (Andersen et al., 2021).

    Rett til informasjon og medvirkning

    Pasientens og nærmeste pårørendes rett til medvirkning og informasjon og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no). Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).

    Pasient og brukerrettighetsloven § 3-5 (lovdata.no) krever at informasjonen gis på en hensynsfull måte og tilpasses pasientens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at pasient/pårørende har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. 

    Lov om offentlige organers bruk av tolk (Tolkeloven)(lovdata.no) krever at det skal brukes tolk når det er nødvendig for å sikre forsvarlig hjelp for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig uten tolk.

    Deling av kritisk informasjon i kjernejournal

    Pasientjournalloven § 13 (lovdata.no) og kjernejournalforskriften (lovdata.no) gir regler om kjernejournal. Innholdet i kjernejournal er regulert i § 4 (lovdata.no), og kan inkludere opplysninger om pasientens kritiske informasjon, inkludert registrering av behandlingsbegrensninger. 

    Fra 1. mai 2025 pålegger Kjernejournalforskriften § 5 (lovdata.no)  helsepersonell å melde kritisk informasjon i kjernejournal, men først fra det tidspunkt teknisk løsning for automatisert innmelding er tilgjengelig for den enkelte virksomheten.  Les mer om prosessen for å ta i bruk kritisk informasjon APIet hos Norsk Helsenett SF (utviklerportal.nhn.no).

     

    Andersen, F. H., Ariansen Haaland, Ø., Klepstad, P., & Flaatten, H. (2021). Frailty and survival in elderly intensive care patients in Norway. Acta Anaesthesiol Scand, 65(8), 1065-1072.

    Brunsvig-Engemoen, F., Romøren, M., & Skjeie, H. (2024). Conversations with patients about death - experienced GPs' reflections and experiences. Tidsskr Nor Laegeforen, 144(13)

    De Biasio, J. C., Mittel, A. M., Mueller, A. L., Ferrante, L. E., Kim, D. H., & Shaefi, S. (2020). Frailty in Critical Care Medicine: A Review. Anesth Analg, 130(6), 1462-1473.

    Falk Erhag, H., Guðnadóttir, G., Alfredsson, J., Cederholm, T., Ekerstad, N., Religa, D., Nellgård, B., & Wilhelmson, K. (2023). The Association Between the Clinical Frailty Scale and Adverse Health Outcomes in Older Adults in Acute Clinical Settings - A Systematic Review of the Literature. Clin Interv Aging, 18, 249-261.

    Harring, A. K. ,. T. I. B. M. ,. A. R. ,. &. J. K. (2022). Blir beslutninger om behandlingsbegrensninger respektert utenfor sykehus når man har ringt 113?. Tidsskrift for omsorgsforskning, 8(3), 1-13.

    Holmström, E., Efendijev, I., Raj, R., Pekkarinen, P. T., Litonius, E., & Skrifvars, M. B. (2021). Intensive care-treated cardiac arrest: a retrospective study on the impact of extended age on mortality, neurological outcome, received treatments and healthcare-associated costs. Scand J Trauma Resusc Emerg Med, 29(1), 103.

    Mowbray, F. I., Manlongat, D., Correia, R. H., Strum, R. P., Fernando, S. M., McIsaac, D., de Wit, K., Worster, A., ... Foroutan, F. (2021). Prognostic association of frailty with post-arrest outcomes following cardiac arrest: A systematic review and meta-analysis. Resuscitation, 167, 242-250.

    Olsen, R. M., Devik, S. A. (2016). Legemiddelbruk og pasientsikkerhet - En oppsummering av kunnskap Hentet fra https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2415062

    Sandvik, H., Hetlevik, Ø., Blinkenberg, J., & Hunskaar, S. (2022). Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. Br J Gen Pract, 72(715), e84-e90.

    Searle, B., Barker, R. O., Stow, D., Spiers, G. F., Pearson, F., & Hanratty, B. (2023). Which interventions are effective at decreasing or increasing emergency department attendances or hospital admissions from long-term care facilities? A systematic review. BMJ Open, 13(2), e064914.

    Tjelmeland, I. B. M., Kramer-Johansen, J., Andersson, J. J., Hafstad, A. K., Mjelle, A. B., Jortveit, J., ... Larsen, A. I. (2023). Norsk hjertestansregister: Årsrapport for 2023 Oslo: Norsk hjertestansregister. Hentet fra https://www.kvalitetsregistre.no/49ece0/siteassets/dokumenter/arsrapporter/hjertestansregisteret/arsrapport-2023-norsk-hjertestansregister.pdf

    Wang- Hansen, M. S. (10. juli 2023). Skrøpelighet. Akershus universitetssykehus HF: Kompetansebroen. Hentet 17. mars fra https://www.kompetansebroen.no/article/skroplighet?o=ahus

    Wendrich-van Dael, A., Bunn, F., Lynch, J., Pivodic, L., Van den Block, L., & Goodman, C. (2020). Advance care planning for people living with dementia: An umbrella review of effectiveness and experiences. Int J Nurs Stud, 107, 103576.


    Helsedirektoratet (2025). Fastlegen og sykehjemslegen har ansvar for at det gjøres behandlingsavklaringer hos pasienter med begrenset forventet levetid [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 18. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/behandlingsavklaringer-ved-begrenset-forventet-levetid-horingsutkast/behandlingsavklaringer-i-de-ulike-tjenestene/fastlegen-og-sykehjemslegen-har-ansvar-for-at-det-gjores-behandlingsavklaringer-hos-pasienter-med-begrenset-forventet-levetid

    Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

    Om Helsedirektoratet

    Om oss
    Jobbe hos oss
    Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

    Aktuelt

    Nyheter
    Arrangementer
    Høringer
    Presse

    Om nettstedet

    Personvernerklæring
    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
    Besøksstatistikk og informasjonskapsler
    Nyhetsvarsel og abonnement
    Åpne data (API)
    Følg oss: