Målet er å legge til rette for bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten gjennom raskere utbredelse av den nasjonale satsningen på digitale samhandlingstjenester på prioriterte områder. Både nødvendig tjenesteutvikling i helsevirksomhetene og teknologisk utvikling kan gi en raskere realisering av nytte.
Pasientens legemiddelliste (PLL) har som mål å redusere antall feil i legemiddelbehandlingen som skyldes feil informasjon om pasientens legemidler, og å redusere tid helsepersonell bruker på å hente inn informasjon om, og svare på henvendelser knyttet til pasientens legemiddelbehandling. Utprøving av PLL forutsetter at journalleverandører har integrert Sentral Forskrivningsmodul (SFM), eller utviklet egen funksjonalitet for PLL.
Pasientens journaldokumenter skal bidra til å styrke pasientsikkerheten og legge til rette for mer effektiv ressursbruk, ved at helsepersonell med tjenstlig behov kan få tilgang til journaldokumenter fra virksomheter hvor pasienten tidligere har fått helsehjelp.
Pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal skal sikre tilgang til laboratorie- og radiologisvar (prøvesvar), bidra til at informasjon gjenbrukes og at antall prøver, analyser og radiologiske undersøkelser reduseres. Løsningen skal sikre at helsepersonell med tjenstlig behov får tilgang til pasientens laboratorie- og radiologisvar.
Deling av kritisk informasjon (alvorlige diagnoser og tilstander) om pasienten er opplysninger som det i en behandlingssituasjon er særskilt viktig at helsepersonell kjenner til, og som vil bidra til å øke pasientsikkerheten.
Pasientens måledata skal samle og tilgjengeliggjøre medisinske måledata for pasienter som er i behandling og som har tett digital oppfølging fra helseaktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Tjenesten skal sikre helsepersonell enkel tilgang til oppdatert informasjon om pasientens status, og dermed skape bedre informasjonsflyt mellom helsepersonell og ulike helsevirksomheter som samarbeider om en pasient.
Innbyggerne skal få tilgang til og oversikt over egen legemiddelliste, prøvesvar, journaldokumenter og kritisk informasjon via Helsenorge.
Det er et mål å avlaste risiko for kommuner som går foran i utprøving og innføringen av nevnte digitaliseringstiltak, som i samarbeid med andre gjør en felles innsats for at samhandlingstjenestene som utvikles er trygge, smarte og effektive, og som bidrar til at utvikling og erfaringer kan gjenbrukes av flere.
Målgruppen er ansatte i helse- og omsorgstjenesten og evt. samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. Endelig målgruppe er mottakere av helse- og omsorgstjenester.
Kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet
Med utgangspunkt i overordnet mål for tilskuddsordningen, skal Helsedirektoratet rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som igjen skal rapportere til Stortinget om resultater og effekt som er oppnådd.
De tiltakene det innvilges tilskudd til skal bidra til å nå målet for ordningen. Helsedirektoratets vurdering av resultater og effekter baseres på en skjønnsmessig vurdering av tilskuddsmottakernes rapportering (se regelverkets punkt 7), data fra nasjonale registre og informasjon innhentet fra kommuner og eventuelle samarbeidspartnere som inngår i tiltaket og andre relevante kilder.
Resultater og effekt vurderes etter følgende kriterier, disse fungerer som indikatorer for ordningens samlede måloppnåelse:
- Antall PLL som er opprettet, antall oppslag/bruk av PLL, pasientens måledata, pasientens journaldokumenter, pasientens prøvesvar og kritisk informasjon.
- Antall aktører (herunder blant annet antall fastlegekontor, sykehus, sykehjem) som har fått teknisk tilgang til å lese og/eller oppdatere og/eller tilgjengeliggjøre opplysninger mot de nasjonale samhandlingsløsningene.
- Andelen kommuner som har gjennomført utprøving/innføring.
- Tilskuddsmottakernes egne erfaringer og dokumentering av oppnådde effekter og gevinster.