Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Etablere forebyggende hjemmebesøk i kommunen

Forebyggende hjemmebesøk er et tilbud om råd og veiledning til eldre som ikke har tjenester, eller som har begrensede tjenester fra kommunen.

For å kontinuerlig forbedre og videreutvikle tilbudet er det viktig at ansatte reflekterer over egen praksis og erfaringer.

Temaer til refleksjon og diskusjon kan være:

  • gjennomføring av tilbudet
  • bruken av metodikk
  • vanskelige samtaler og møter
  • oppfølging av målgruppen
  • hvordan gjøre tilbudet bedre

I ansattgruppen er det også en fordel å kunne diskutere og jobbe tverrfaglig.

Evaluering av eget tilbud er nødvendig for å videreutvikle og forbedre tilbudet

Dette kan gjøres ved å sende ut spørreskjemaer eller gjennomføre korte evalueringssamtaler med personer som har mottatt tilbudet.

Videre kan en vurdere hvordan samarbeid med ulike aktører fungerer og hvordan en kan styrke samarbeidet.

Det anbefales at drift og tilbud dokumenteres og at resultatene synliggjøres for beslutningstakere. Det er opp til den enkelte kommune å velge hvilke indikatorer som er viktig for dokumentasjon av drift. Eksempler på aktuelle indikatorer:

  • budsjett
  • ressurser (timeverk)
  • organisering
  • antall henvisninger mottatt fra samarbeidspartnere
  • antall som mottar hjemmebesøk med/uten henvisning
  • antall som deltar på gruppemøter 
  • samarbeidspartnere (frivillige, private og andre offentlige aktører)
  • antall som henvises videre til andre tjenester etter hjemmebesøket
  • antall som deltar i ulike aktivitetsgrupper i kommunen
  • bruk av tolk

Oversikt over befolkningen

Kommunene skal ha oversikt over befolkningens helsesituasjon, og de skal velge gode strategier for å jobbe mer forebyggende og helsefremmende.

Forebyggende hjemmebesøk kan benyttes for å involvere og hente tilbakemeldinger fra eldre i kommunen, og skape en generell oversikt over den eldre befolkningens livssituasjon. Oversikten og innspillene som utøverne får gjennom besøkene kan brukes til planlegging og utvikling av kommunale tjenester.

Innsamling av informasjon gjennom registrering av ulike opplysninger knyttet til de eldre i kommunen må gjennomføres i.h.t.  personopplysningsloven og helseregisterloven. Hovedhensikten med å samle slike data er å kunne oppsummere dem for å gi et helhetlig bilde av livssituasjonen til eldre i kommunen. Dette er kunnskap som kan brukes som grunnlag i planlegging, for prioriteringer og i politiske beslutninger.

Det er da viktig at det ikke er navn eller andre personidentifiserbare kjennetegn, slik at det ikke er mulig å gjenkjenne eller spore enkeltpersoner. Det gjelder også når opplysningene blir aggregert og vist som statistikk. Et utgangspunkt kan være at det skal finnes minst fem personer med tilsvarende opplysninger/karakteristika for at det skal kunne regnes som anonymt. Se Datatilsynets informasjon om anonymisering av data (PDF). Etiske retningslinjer og veiledninger relevante for medisinsk og helsefaglig forskning finnes hos De nasjonale forskningsetiske komiteene (forskningsetikk.no).

Når det utarbeides statistikk på bakgrunn av individopplysninger på et generelt nivå er det ikke nødvendig med samtykke fra den enkelte så lenge det ikke er mulig å identifisere hvem som har svart hva. Både eventuelle spørreskjemaer/kartleggingsskjemaer og de aggregerte opplysningene som føres i Excel eller papir bør være anonymisert. 

Først publisert: 28.02.2017 Siste faglige endring: 28.02.2017 Se tidligere versjoner