Narkotikautløste dødsfall i Norge

I 2024 ble det registrert 342 narkotikautløste (overdoser) dødsfall i Norge. Til tross for at det var færre narkotikautløste dødsfall i 2024 (n = 342) enn i 2023 (n = 391) er det en signifikant økning i antall narkotikautløste dødsfall per år, siden 2012.

Aldersstandardisert rate for narkotikautløste dødsfall per 100 000 innbyggere i 2024 var 6,1. Til sammenlikning var den i 2023 7,1 per 100 000 innbyggere. De aldersstandardiserte ratene fra 2012–2024 viser i likhet med antall døde per år også en stigende trend, vist i figur under.

2012 er brukt som referanseår. Det var da arbeidet knyttet til å utvikle en overdosestrategi begynte. Den første overdosestrategien ble iverksatt 2014, men arbeidet begynte 2012.

Personer i denne gruppen av dødsfall, er relativt sett en liten gruppe. Antallet vil naturlig variere noe fra år til år på grunn av tilfeldig variasjon. Det er derfor viktig å følge utviklingen over tid, og ikke kun vurdere tallene for enkeltår.

Fra 2012 til 2024 har gjennomsnittlig antall dødsfall ligget på om lag 292 per år. Det høyeste antallet narkotikautløste dødsfall i Norge ble registrert i 2001, med totalt 411 dødsfall.

Aldersfordeling

Gjennomsnittsalderen ved narkotikautløste dødsfall har ligget stabilt på rundt 45 år i perioden 2020–2024. I 2024 var gjennomsnittsalderen 45,7 år. Kvinner har jevnt over noe høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med menn; i 2024 var gjennomsnittsalderen 48,9 år for kvinner og 44,6 år for menn.

De fleste av de narkotikautløste dødsfallene i 2024 var i aldersgruppen 50–59 år (n = 77, 23 %). Fordelingen etter aldersgrupper viser at 20 % av dødsfallene (n = 68) var i aldersgruppen under 30 år, mens 6 % (n = 20) var i aldersgruppen over 70 år.

Kjønnsforskjeller

Det er kjønnsforskjeller i narkotikautløste dødsfall. Av de 342 som døde i 2024 var 25 % kvinner og 75 % menn. For kvinner var det en nedgang fra 2023 på 42 personer, og for menn en tilsvarende nedgang på 7 personer.

Generelt er det registrert høyere andel menn, enn kvinner som dør av narkotikabruk, siden 2012.

Geografisk fordeling

I 2024 ble det registrert narkotikautløste dødsfall i alle landets fylker. Geografisk fordeling av antall narkotikautløste dødsfall for hvert fylke i 2024 har endret seg noe siden 2023.

I tolkingen av antall narkotikautløste dødsfall er det verdt å merke seg at Oslo, med flest antall dødsfall, også er det fylket med flest innbyggere og Finnmark som har færrest antall dødsfall, er det fylket med færrest innbyggere. Aldersstandardiserte rater for dødsfall per 100 000 innbyggere gir derfor et bedre bilde over forskjellen i dødelighet mellom de enkelte fylkene som vist i figur under.

Sammenliknet med de andre fylkene, hadde Buskerud den høyeste aldersstandardiserte raten for narkotikautløste dødsfall i Norge i 2024, med 9,0 dødsfall per 100 000 innbyggere som vist i figur under. Den aldersstandardiserte raten i Rogaland, Nordland og Oslo var på 8,1 per 100 000 innbyggere. Møre og Romsdal hadde den laveste raten med 3,7 dødsfall per 100 000 innbyggere.

Registrerte dødsårsaker

Flere faktorer fører til overdosedød

Narkotikautløste dødsfall skyldes som regel en kombinasjon av flere faktorer. De som dør utgjør en heterogen gruppe med ulik alder, kjønn, helsetilstand og bruksmønster (Edvardsen et al. 2019¹). Det er sjeldent at narkotikautløste dødsfall skyldes inntak av kun ett enkelt stoff. En studie fra 2020 fant et gjennomsnitt av fire ulike stoffer i de toksikologiske prøvene etter dødsfallet (Simonsen et al. 2020²). For opioidrelaterte dødsfall er det imidlertid uklart om opioidene var illegalt anskaffet, forskrevet som smertestillende eller gitt som substitusjonsmedikament i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (Edvardsen et al. 2019, Folkehelseinstituttet³).

Antall dødsfall etter stofftype

Av de narkotikautløste dødsfallene i 2024, var flest knyttet til andre opioider – som morfin, kodein, oksykodon og lignende (n = 122, 36 %), etterfulgt av dødsfall knyttet til syntetiske opioider, som blant annet protomitazen, buprenorfin, fentanyl og petidin (n = 64, 19 %), og metadon (n = 51, 15 %). Til sammenlikning fra tidligere år var heroin i 2024 ikke lenger blant de tre vanligste stofftypene registrert i forbindelse med narkotikautløste dødsfall, se figur under.

Dødsfall etter stofftype for Oslo, Rogaland og Vestland

Oslo, Rogaland og Vestland var de tre fylkene med høyest antall døde i 2024, henholdsvis 56, 40 og 31, se tabell som viser antall narkotikautløste dødsfall per fylke i 2024 og 2023, samt endringen mellom årene. Det er noen ulikheter i type stoff som forårsaket de narkotikautløste dødsfallene i disse tre fylkene, se tabell under.

I Oslo var hyppigste dødsårsak i 2024 andre opioider (41 %), etterfulgt av heroin (20 %). Om lag 5 % av dødsfallene var som følge av andre syntetiske opioider og stimulanter. I Rogaland var andre opioider (48 %) og andre syntetiske opioider (30 %) hyppigste dødsårsak, etterfulgt av metadon (10 %). I Vestland var andre stoffer hyppigste dødsårsak (26 %), etterfulgt av metadon (19 %). Det var 16 % av dødsfallene i Vestland som skyldtes «avhengighet». Død av «avhengighet» betyr at personen døde som følge av langvarig og skadelig bruk av rusmidler – ikke nødvendigvis en akutt overdose, men fordi kroppen til slutt ikke tålte belastningen.

Forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser

Narkotikautløste dødsfall deles inn i tre hovedgrupper; forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. Narkotikautløste dødsfall er i hovedsak forgiftningsulykker.

Av de 342 dødsfallene i 2024 var 266 (78 %) dødsfall forgiftninger uten intensjon, 47 (14 %) forgiftninger med intensjon og 29 (8 %) dødsfall hvor personen var diagnostisert med psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. Denne fordelingen har vært relativt stabil de siste ti årene.

Om statistikken

Aldersstandardiserte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, må det justeres for befolkningsstørrelse og alderssammensetning. Når vi gjør dette, kaller vi det aldersstandardiserte rater og vi får dødsfall per 100 000 innbyggere. I figur om Narkotikautløste dødsfall, vises trendlinje. Trendlinjen er estimert med lineær regresjon av Helsedirektoratet basert på data fra Dødsårsaksregisteret.

Tidligere har Dødsårsaksregisteret benyttet Eurostat sin standardpopulasjon for å lage aldersstandardiserte rater for narkotikautløste dødsfall. Nå har registeret endret til å benytte middelbefolkningen i Norge i 2024 fra Statistisk sentralbyrå som standardpopulasjon for å beregne aldersstandardiserte dødelighetsrater. Alle ratene i denne artikkelen har benyttet aldersstandardiserte rater fra middelbefolkningen i Norge. Les mer om dette hos dødsårsaksregisteret (fhi.no).

Andel obduserte

I 2024 ble 39 av de 342 (11,4 %) tilfellene av narkotikautløste dødsfall ikke obdusert. Det kan komme endringer i antall tilfeller som er obduserte i 2024. I 2023 var det 7,4 % som ikke ble obdusert, og i 2022 og 2021 var det 7 %. Det var høyest andel ikke-obdusert blant de med dødsårsak psykiske lidelser/avhengighet (F-koder). Totalt 26 av 29 (90 %) tilfeller i denne gruppen ble ikke obdusert i 2024.

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases. Det som presenteres i denne statistikken er den underliggende dødsårsaken [SMS2].

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EUDA) Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport. Se nærmere informasjon om definisjon i dødsårsaksregisterets statistikkbank (fhi.no).

Datagrunnlag

Tallene som vises i denne artikkelen, er dødsfall hos personer som på dødstidspunktet var bosatt i Norge. Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene i denne artikkelen, publisert 28. oktober 2025. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger. Mer informasjon om registerets datagrunnlag finnes i artikkelen om dødsårsaksregisteret (fhi.no). Alle figurer og tabeller er utarbeidet av Helsedirektoratet.

Referanser

[1] Edvardsen HME, Clausen T, Arnestad M, Bachs L, Havig SM, Thaulow CH, et al. Opioidrelaterte dødsfall 2000–2017. Oslo: Oslo universitetssykehus; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.oslo-universitetssykehus.no/4a7d0a/contentassets/78fcf872823145b59160728e574579d9/dokumenter/opioidrelaterte-dodsfall-2000-2017.pdf

[2] Simonsen KW, Kriikku P, Thelander G, Edvardsen HME, Thordardottir S, Andersen CU, et al. Fatal poisoning in drug addicts in the Nordic countries in 2017. Forensic Science International. 2020;313:110343.

[3] Narkotikabruk i Norge – FHI