Kapittel 8 Metode og datakilder

Rusundersøkelsen

Rus- og tobakksundersøkelsen ble etablert i 2012 og datainnsamlingen gjennomføres årlig av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Undersøkelsen kartlegger befolkningens bruk av tobakk, nikotinprodukter, alkohol og illegale rusmidler, samt bruk av reseptbelagte legemidler og erfaringer med konsekvenser av egen og andres rusmiddelbruk.

Utvalg, gjennomføring og svarprosent

I 2025 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 8 000 personer i alderen 16–79 år, fra Folkeregisteret. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 28. april til 6. juli 2025 som en mixed-mode-undersøkelse, der deltakerne enten ble intervjuet via telefon (CATI) eller besvarte en webundersøkelse (CAWI).

Av bruttoutvalget på 7 984 personer (etter 16 avganger) deltok 4 614, noe som gir en svarprosent på 57,8 prosent. Av deltakerne svarte 68 prosent via web og 32 prosent via telefon. Den viktigste årsaken til frafall var manglende kontakt, som utgjorde 26 prosent av bruttoutvalget.

I 2023 svarte omtrent halvparten av deltakerne på undersøkelsen om høsten og halvparten om våren. Dette metodebruddet kan føre til at tallene for 2023 skiller seg noe fra andre år.

Analysene i denne rapporten inkluderer bare personer mellom 16 og 64 år. Personer som er 65 år eller eldre fikk ikke spørsmål om rusmidler før i 2025, og for å kunne sammenligne tall over tid har vi derfor begrenset analysene til dem under 65 år.

Prosentandelene i rapporten er vektet etter alder, kjønn, utdanning og landsdel. Dette gjør resultatene mer representative for den norske befolkningen og gjør det lettere å sammenligne utviklingen mellom år. Vektingen tar hensyn både til forskjeller og til endringer i befolkningens sammensetning, slik at resultatene gir et mer representativt bilde av utviklingen.

Statistiske tester av utvikling over tid i cannabisbruk er justert for alder og kjønn. Det er ikke gjennomført statistiske tester for de andre resultatene.

Styrker og svakheter

Styrker ved Rus- og tobakksundersøkelsen er at den:

• er stor og landsrepresentativ
• gjennomføres årlig og dermed egner seg til trendanalyser
• dekker hele voksenbefolkningen 16–79 år (for denne rapporten har vi tatt med opp til 64 år)
• innhenter informasjon om både tobakk, nikotin, alkohol og illegale rusmidler

Samtidig har undersøkelsen noen kjente begrensninger. Som i andre befolkningsundersøkelser er det sannsynlig at tunge brukere av både alkohol og illegale rusmidler er underrepresentert, og enkelte grupper har lavere svarvillighet. Selvrapportering kan innebære både under- og overrapportering. Undersøkelsen baserer seg på et skjema som består av forhåndsdefinerte spørsmål med begrenset muligheter for å fange nye rusmidler som kommer på markedet. Se dokumentasjonsrapport (SSB) for mer informasjon om metoden og spørreskjemaet som er brukt i undersøkelsen; Rusundersøkelsen 2025 – SSB  

Dødsårsakregisteret

Selv om Dødsårsaksregisteret regnes som en sentral og pålitelig kilde til informasjon om dødelighet i Norge, finnes det viktige begrensninger som særlig gjelder rusrelaterte dødsfall. Det kan ta flere måneder før dødsårsaken fastslås i enkelte av tilfellene, noe som gjør at foreløpige tall ofte er ufullstendige og senere oppdateres. Endelige tall forekommer derfor sent året etter dødsfallene har funnet sted. I tilfeller der dødsattesten mangler detaljer, kan dødsårsaken bli klassifisert som uspesifisert eller med ukjent hensikt. Det er også utfordringer knyttet til å fastslå om en overdose var utilsiktet, tilsiktet eller av ukjent intensjon, noe som kan påvirke klassifiseringen. I tillegg oppgis det ikke alltid hvilke rusmidler som var involvert i dødsfallet, og i tilfeller med kombinasjonsbruk registreres ofte bare én substans, noe som kan føre til underrapportering.

Registeret har allikevel flere styrker. Det bygger på legeerklæringer og eventuelle obduksjonsrapporter, og benytter ICD-10 for å kode dødsårsaker, noe som sikrer standardisering og internasjonal sammenlignbarhet. Ved rusrelaterte dødsfall styrkes datagrunnlaget ytterligere av at mange slike dødsfall underlegges rettsmedisinsk obduksjon og toksikologiske analyser, noe som gir økt presisjon i fastsettelsen av dødsårsak og involverte rusmidler. Når data fra Dødsårsaksregisteret kombineres med informasjon fra andre helseregistre, som Norsk pasientregister og Legemiddelregisteret, gir det et mer helhetlig bilde av forløpet før dødsfallet og kan bidra til bedre forståelse av risikofaktorer og forebyggingsmuligheter. Slike koblinger skjer ikke automatisk, og det må godkjennes av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) før man kan sette data fra ulike registre i sammenheng med hverandre.

Aldersstandardiserte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, må det justeres for befolkningsstørrelse og alderssammensetning. Når vi gjør dette, kaller vi det aldersstandardiserte rater og vi får dødsfall per 100 000 innbyggere. I figur om Narkotikautløste dødsfall, vises trendlinje. Trendlinjen er estimert med lineær regresjon av Helsedirektoratet basert på data fra Dødsårsaksregisteret.

Tidligere har Dødsårsaksregisteret benyttet Eurostat sin standardpopulasjon for å lage aldersstandardiserte rater for narkotikautløste dødsfall. Nå har registeret endret til å benytte middelbefolkningen i Norge i 2024 fra Statistisk sentralbyrå som standardpopulasjon for å beregne aldersstandardiserte dødelighetsrater. Alle ratene i denne artikkelen har benyttet aldersstandardiserte rater fra middelbefolkningen i Norge. Les mer om dette hos dødsårsaksregisteret (fhi.no).

Andel obduserte

I 2024 ble 39 av de 342 (11,4 %) tilfellene av narkotikautløste dødsfall ikke obdusert. Det kan komme endringer i antall tilfeller som er obduserte i 2024. I 2023 var det 7,4 % som ikke ble obdusert, og i 2022 og 2021 var det 7 %. Det var høyest andel ikke-obdusert blant de med dødsårsak psykiske lidelser/avhengighet (F-koder). Totalt 26 av 29 (90 %) tilfeller i denne gruppen ble ikke obdusert i 2024.

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases. Det som presenteres i denne statistikken er den underliggende dødsårsaken.

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EUDA) Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport. Se nærmere informasjon om definisjon i dødsårsaksregisterets statistikkbank (fhi.no).

Datagrunnlag

Tallene som vises i denne artikkelen, er dødsfall hos personer som på dødstidspunktet var bosatt i Norge. Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene, publisert som en artikkel 28. oktober 2025. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger. Mer informasjon om registerets datagrunnlag finnes i artikkelen om dødsårsaksregisteret (fhi.no). Alle figurer og tabeller er utarbeidet av Helsedirektoratet.

Metode for beregning av antall sprøytebrukere

Beregningsmetoden som er brukt for å beregne tallene som framkommer i denne rapporten kalles Dødelighetsmultiplikatoren (Mortality Multiplier Method) og er utarbeidet av Ellen Amundsen i Folkehelseinstituttet. Denne metoden er en av flere metoder som EUDA (europa.eu) foreslår i sine retningslinjer for beregning av antall sprøytebrukere eller personer som bruker rusmidler på en risikofylt måte. Ulike land bruker forskjellige metoder, noe som gjør at beregnede tall ikke kan sammenliknes direkte. Dersom datagrunnlaget er tilstrekkelig godt og antagelsene ligger nær de faktiske forholdene, vil likevel anslagene være pålitelige. Faktorene som er brukt i beregningene i denne rapporten er:

• Oppdaterte tall fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) om narkotikautløste dødsfall.
• Indikatorer på omfang av risikofylt bruk av psykoaktive substanser innen hver dødsårsak for narkotikautløste dødsfall, basert på et gjennomsnitt fra registerstudier i perioden 2010 til 2018.
• Omfang av injisering av psykoaktive substanser basert på en spørreundersøkelse fra 2013 på gateplan.

Dødsrater for narkotikautløste dødsfall er beregnet i samme gateplanundersøkelse. Dødsraten ble beregnet både for de som injiserte psykoaktive substanser og de som ikke injiserte slike substanser.

Hver av faktorene som inngår i beregningen av antall sprøytebrukere er beheftet med usikkerhet. Denne usikkerheten kan føre til tilsynelatende endringer fra år til år som ikke er reelle, og derfor presenterer vi 3-årig glidende gjennomsnitt for å beregne antall personer som bruker sprøyte som inntaksmetode for rusmidler i Norge for årene 2010 til 2024. Et glidende gjennomsnitt jevner ut tall som varierer mye fra år til år. Det beregnes ved å ta gjennomsnittet av flere etterfølgende år, f.eks. tre år, og flytte perioden ett år fram for hvert nytt punkt. Slik blir det lettere å se den underliggende trenden i utviklingen.

Estimert antall som presenteres her inkorporerer heller ikke nyere endringer i rusbehandling eller introduksjonen av nye psykoaktive substanser, ettersom det tilgjengelige grunnlagsmaterialet er utilstrekkelig oppdatert.

Analyser av avløpsvann

På oppdrag fra Helsedirektoratet har avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim samlet inn og analysert avløpsvann for spor av rusmidler fra Oslo, Bergen og Trondheim i 2024 og 2025.

Metoden for måling av rusmidler i avløpsvann innebærer å analysere avløpsvann for å identifisere og kvantifisere tilstedeværelsen av ulike rusmidler. Dette gjøres ved hjelp av avanserte kjemiske analyser, som massespektrometri, som kan oppdage selv små mengder av rusmidler og deres metabolitter. Analysene er gjennomført ved St. Olavs Hospital, avdeling for klinisk farmakologi.

Det finnes mer avanserte metoder som kan anslå hvor mye av et rusmiddel befolkningen faktisk bruker basert på data fra avløpsvannanalyser. I denne rapporten presenteres imidlertid primært mengder normalisert til befolkningen, som gir et godt grunnlag for å sammenligne nivåene av et stoff mellom byer og følge utviklingen over tid.

Avløpsvannsprøvene analysert for illegale rusmidler er hentet fra renseanleggene VEAS og Bekkelaget i Oslo, Ladehammeren og Høvringen i Trondheim og Holen og Knappen i Bergen. Prøvene representerer ikke nødvendigvis hele bybefolkningen, da avløpssystemenes geografiske område ikke alltid er helt dekkende. Selv om avløpssystemene ikke helt følger bygrensene er resultatene presentert som hhv Oslo, Bergen og Trondheim.

Analyser av rusmidler i avløpsvann har tidligere blitt gjennomført årlig i Oslo ved VEAS renseanlegg i perioden 2011–2021, den gang i regi av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Disse analysene ga verdifull innsikt i bruksmønstre over tid, men ble ikke videreført i 2022 og 2023. Etter to års opphold ble det i 2024 besluttet å gjenoppta analysene, og samtidig utvide omfanget til også å inkludere Bergen og Trondheim. 2024 markerer derfor et nytt nullpunkt for måling, og gir grunnlag for en mer helhetlig og geografisk bred kartlegging av rusmiddelbruk i Norge gjennom avløpsvannsanalyser.

Prøvetaking

Vannprøvene er hentet fra to renseanlegg i hver by og dekker til sammen en bakgrunnspopulasjon på 1,26 millioner innbyggere (ca. 22 % av landets befolkning). Det ble tatt analyser av avløpsvann i 7 dager vår 2024 og 2025, og 7 dager høst 2024 og 2025.

Funnene representerer et vektet gjennomsnitt fra anleggene basert på innbyggertall. At tallene er vektet betyr at man har tatt hensyn til for eksempel befolkningsgrunnlaget. På den måten får man et mer rettferdig bilde av den samlede rusmiddelbruken i hver enkelt by.

Beregningene baserer seg på estimert bosatt befolkning i avløpssonene. Faktiske befolkningsendringer gjennom døgnet eller uken (for eksempel pendlere eller besøkende) kan påvirke beregningene noe, og slike variasjoner kan være større i enkelte byer.

Det tas prøver av innløp (urenset kloakk) ved renseanlegget. En automatisk prøvetaker settes opp til å samle inn delprøver fra innløpet i en 24-timers periode. Delprøvene slås sammen til én samleprøve for døgnet. Det vil si at variasjon i løpet av døgnet ikke kommer frem i dataene. Prøvetakingen gjøres såkalt mengde-proporsjonal, som innebærer at det tas mer prøve av innløpet i perioder hvor det forventes høyere vannmengder til anlegget (eksempelvis morgen). Denne prøvetakingsprosessen gir mest representative prøver for døgnet.

Avløpsvannprøvene blir hentet ut i såkalte normaluker i mars/april og september/oktober, noe som vil si at man unngår helligdager og andre eventer som kan påvirke funnene, så langt det lar seg gjøre. Det er hentet ut en samleprøve for hvert døgn i syv dager i hver periode. Funnene er oppgitt i milligram per 1000 innbygger pr dag (mg/1000 p/dag) og er statistisk testet.

I perioder med regnvær blandes nedbør med kloakk som fortynner rusmiddelkonsentrasjonen i avløpsvannet. Metodikken som benyttes for å måle rusmidlene er likevel sensitiv nok til å måle fortynnede avløpsvannprøver (ned til 5–20 ng/l vannprøve avhengig av stoff). 

Datoer for prøvetaking

Datagrunnlaget omfatter syv påfølgende ukedager (onsdag til tirsdag) om våren og høsten 2024 og 2025. Datoer for prøvetaking er listet nedenfor.

Analyser

Den målte konsentrasjonen av rusmiddelmarkør (mg/L) blir multiplisert med den registrerte vannmengden som nådde anlegget under prøvetaking (L/dag) for å gi en total mengde av rusmiddelmarkør per dag (mg/dag). Daglig mengde deles på innbyggertallet i avløpssonen (per 1000 innbygger). Dataene som presenteres er dermed mengden rusmiddelmarkør i kloakken per 1000 innbyggere per dag. Disse mengdene relateres til hvor mye som slippes inn til kloakken og er derfor ikke et mål på inntatt mengde rusmiddel. 

Det er samlet inn prøver fra to renseanlegg i hver by. Dataene som presenteres for hver by består av et vektet gjennomsnitt fra de to anleggene, hvor vektingen er basert på innbyggertall.

Beregninger av reseptbelagt og illegal bruk av amfetamin

Amfetamin som påvises i avløpsvann kan stamme både fra reseptbelagte legemidler, brukt i behandling av for eksempel ADHD, og fra ulovlig produsert amfetamin brukt som rusmiddel. Den totale amfetaminmengden i avløpsvannet sier ikke noe om hvor stor andel som kommer fra legale eller illegale kilder.

For å skille mellom kildene ble det i 2025 gjennomført analyser som måler forholdet mellom de to formene av amfetamin, dekstroamfetamin og levoamfetamin. Dekstroamfetamin dominerer i legemidler, mens illegalt amfetamin ofte inneholder omtrent like mye av de to formene.  Forholdet mellom dekstroamfetamin og levoamfetamin uttrykkes som enantiomerfaktoren (EF). EF angir hvor stor andel av den totale amfetaminmengden som består av levoamfetamin. Siden levoamfetamin i liten grad forekommer i legemidler, kan EF gi en indikasjon på hvor stor andel av amfetaminet som stammer fra illegalt produsert amfetamin i avløpsvannet.  

En lav EF, nær null, indikerer at amfetaminen hovedsakelig kommer fra medisinsk bruk, mens en EF på omtrent 0,5 eller høyere kan indikere at amfetaminen stammer fra både legale og illegale kilder. Analysene gir dermed et kvantitativt grunnlag for å vurdere kilden til amfetamin i de ulike byene.

Statistiske tester

Dataene for hver by ble gruppert inn i år-samlet (totalt to år) eller prøvetakingsperiode (vår/høst for hvert år, totalt fire perioder). Forskjeller mellom gruppene ble undersøkt ved hjelp av Kruskal-Wallis test. Når testen viste signifikant forskjell (p ≤ 0,01), ble parvise sammenligner gjennomført med Dunn post-hoc test.

I sammenligning mellom byer ble dataene gruppert inn i år-samlet hvor datasett inneholdt både høst og vår data. Dette ble gjort av to årsaker 1) øke mengden datapunkter i hver gruppe og 2) forenkle fortolkningen.

Analysene inkluderer undersøkelsen av tidstrender i hver by, både for hele året samlet og mellom de fire ulike prøvetagningsperiodene.

Det er ikke gjennomført statistiske tester for å vurdere eventuelle ukestrender, som forskjeller mellom hverdag og helg. Årsaken er at datagrunnlaget består av for få målepunkter (observasjoner) til at slike analyser ville gitt pålitelige resultater.

Europeisk samarbeid – SCORE-nettverket

Analysene av avløpsvann i Norge sendes til SCORE (Sewage analysis CORe group Europe) nettverket. SCORE er et internasjonalt nettverk som samler forskningsmiljøer innen analyser av avløpsvann (wastewaterbased epidemiology (WBE)). Norge deltar i dette samarbeidet, som samordner årlige overvåkingskampanjer for å kartlegge bruk av illegale rusmidler basert på felles metodikk for innsamling, analyse og rapportering av data. I Norge gjennomføres det to innsamlinger av avløpsvann per år, én om våren og én om høsten.

Resultater fra analysene av avløpsvannet som samles inn hver vår publiseres sammen med data fra andre europeiske land gjennom European Union Drugs Agency (EUDA).

Resultater fra analyser av høstprøvene er nasjonalt initiert og er ikke omfattes av EUDA sin sperrefrist. Norge bidrar på den måten både til det europeiske sammenligningsgrunnlaget og til å samtidig formidle oppdaterte nasjonale funn uavhengig av måletidspunktene for EU.

SCORE-nettverket publiserer årlige avløpsvanndata fra en rekke europeiske byer, samt byer fra andre deler av verden. 

Mindre avvik mellom tallene i denne rapporten og EUDAs rapport for vår 2025 kan forekomme, da beregningene er basert på ulike avgrensinger av syvdagersperioden (onsdag–tirsdag i denne rapporten og tirsdag–mandag i EUDAs rapport).

Det er også viktig å merke seg at vi i denne rapporten vurderer endringer basert på vår- og høstdata samlet for hvert år (med noen få unntak). I rapporten fra EUDA presenteres og sammenlignes derimot kun vårdata fra 2024 med vårdata fra 2025. EUDA-rapporten benytter heller ikke statistiske metoder for å vurdere om en endring er reell; de markerer endringer utelukkende dersom gjennomsnittet avviker med mer enn 10 % fra året før.

For utfyllende forklaringer angående måling og fortolkning av rusmidler i avløpsvann henvises det til EUDA Frequently-asked questions (FAQ): wastewater-based epidemiology and drugs (euda.europa.eu).