Rusundersøkelsen
Rus- og tobakksundersøkelsen ble etablert i 2012 og datainnsamlingen gjennomføres årlig av Statistisk sentralbyrå (SSB).
Undersøkelsen kartlegger befolkningens bruk av tobakk, nikotinprodukter, alkohol og illegale rusmidler, samt bruk av reseptbelagte legemidler og erfaringer med konsekvenser av egen og andres rusmiddelbruk.
Utvalg, gjennomføring og svarprosent
I 2025 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 8 000 personer i alderen 16–79 år, fra Folkeregisteret. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 28. april til 6. juli 2025 som en mixed-mode-undersøkelse, der deltakerne enten ble intervjuet via telefon (CATI) eller besvarte en webundersøkelse (CAWI).
Av bruttoutvalget på 7 984 personer (etter 16 avganger) deltok 4 614, noe som gir en svarprosent på 57,8 prosent. Av deltakerne svarte 68 prosent via web og 32 prosent via telefon. Den viktigste årsaken til frafall var manglende kontakt, som utgjorde 26 prosent av bruttoutvalget.
I 2023 svarte omtrent halvparten av deltakerne på undersøkelsen om høsten og halvparten om våren. Dette metodebruddet kan føre til at tallene for 2023 skiller seg noe fra andre år.
Analysene i denne rapporten inkluderer bare personer mellom 16 og 64 år. Personer som er 65 år eller eldre fikk ikke spørsmål om rusmidler før i 2025, og for å kunne sammenligne tall over tid har vi derfor begrenset analysene til dem under 65 år.
Prosentandelene i rapporten er vektet etter alder, kjønn, utdanning og landsdel. Dette gjør resultatene mer representative for den norske befolkningen og gjør det lettere å sammenligne utviklingen mellom år. Vektingen tar hensyn både til forskjeller og til endringer i befolkningens sammensetning, slik at resultatene gir et mer representativt bilde av utviklingen.
Statistiske tester av utvikling over tid i cannabisbruk er justert for alder og kjønn. Det er ikke gjennomført statistiske tester for de andre resultatene.
Styrker og svakheter
Styrker ved Rus- og tobakksundersøkelsen er at den:
- er stor og landsrepresentativ
- gjennomføres årlig og dermed egner seg til trendanalyser
- dekker hele voksenbefolkningen 16–79 år (for denne rapporten har vi tatt med opp til 64 år)
- innhenter informasjon om både tobakk, nikotin, alkohol og illegale rusmidler
Samtidig har undersøkelsen noen kjente begrensninger. Som i andre befolkningsundersøkelser er det sannsynlig at tunge brukere av både alkohol og illegale rusmidler er underrepresentert, og enkelte grupper har lavere svarvillighet. Selvrapportering kan innebære både under- og overrapportering. Undersøkelsen baserer seg på et skjema som består av forhåndsdefinerte spørsmål med begrenset muligheter for å fange nye rusmidler som kommer på markedet. Se dokumentasjonsrapport (SSB) for mer informasjon om metoden og spørreskjemaet som er brukt i undersøkelsen; Rusundersøkelsen 2025 – SSB
Dødsårsakregisteret
Selv om Dødsårsaksregisteret regnes som en sentral og pålitelig kilde til informasjon om dødelighet i Norge, finnes det viktige begrensninger som særlig gjelder rusrelaterte dødsfall. Det kan ta flere måneder før dødsårsaken fastslås i enkelte av tilfellene, noe som gjør at foreløpige tall ofte er ufullstendige og senere oppdateres. Endelige tall forekommer derfor sent året etter dødsfallene har funnet sted. I tilfeller der dødsattesten mangler detaljer, kan dødsårsaken bli klassifisert som uspesifisert eller med ukjent hensikt. Det er også utfordringer knyttet til å fastslå om en overdose var utilsiktet, tilsiktet eller av ukjent intensjon, noe som kan påvirke klassifiseringen. I tillegg oppgis det ikke alltid hvilke rusmidler som var involvert i dødsfallet, og i tilfeller med kombinasjonsbruk registreres ofte bare én substans, noe som kan føre til underrapportering.
Registeret har allikevel flere styrker. Det bygger på legeerklæringer og eventuelle obduksjonsrapporter, og benytter ICD-10 for å kode dødsårsaker, noe som sikrer standardisering og internasjonal sammenlignbarhet. Ved rusrelaterte dødsfall styrkes datagrunnlaget ytterligere av at mange slike dødsfall underlegges rettsmedisinsk obduksjon og toksikologiske analyser, noe som gir økt presisjon i fastsettelsen av dødsårsak og involverte rusmidler. Når data fra Dødsårsaksregisteret kombineres med informasjon fra andre helseregistre, som Norsk pasientregister og Legemiddelregisteret, gir det et mer helhetlig bilde av forløpet før dødsfallet og kan bidra til bedre forståelse av risikofaktorer og forebyggingsmuligheter. Slike koblinger skjer ikke automatisk, og det må godkjennes av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) før man kan sette data fra ulike registre i sammenheng med hverandre.
Aldersstandardiserte rater
Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, må det justeres for befolkningsstørrelse og alderssammensetning. Når vi gjør dette, kaller vi det aldersstandardiserte rater og vi får dødsfall per 100 000 innbyggere. I figur om Narkotikautløste dødsfall, vises trendlinje. Trendlinjen er estimert med lineær regresjon av Helsedirektoratet basert på data fra Dødsårsaksregisteret.
Tidligere har Dødsårsaksregisteret benyttet Eurostat sin standardpopulasjon for å lage aldersstandardiserte rater for narkotikautløste dødsfall. Nå har registeret endret til å benytte middelbefolkningen i Norge i 2024 fra Statistisk sentralbyrå som standardpopulasjon for å beregne aldersstandardiserte dødelighetsrater. Alle ratene i denne artikkelen har benyttet aldersstandardiserte rater fra middelbefolkningen i Norge. Les mer om dette hos dødsårsaksregisteret (fhi.no).
Andel obduserte
I 2024 ble 39 av de 342 (11,4 %) tilfellene av narkotikautløste dødsfall ikke obdusert. Det kan komme endringer i antall tilfeller som er obduserte i 2024. I 2023 var det 7,4 % som ikke ble obdusert, og i 2022 og 2021 var det 7 %. Det var høyest andel ikke-obdusert blant de med dødsårsak psykiske lidelser/avhengighet (F-koder). Totalt 26 av 29 (90 %) tilfeller i denne gruppen ble ikke obdusert i 2024.
Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall
Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases. Det som presenteres i denne statistikken er den underliggende dødsårsaken.
Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EUDA) Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport. Se nærmere informasjon om definisjon i dødsårsaksregisterets statistikkbank (fhi.no).
Datagrunnlag
Tallene som vises i denne artikkelen, er dødsfall hos personer som på dødstidspunktet var bosatt i Norge. Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene, publisert som en artikkel 28. oktober 2025. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger. Mer informasjon om registerets datagrunnlag finnes i artikkelen om dødsårsaksregisteret (fhi.no). Alle figurer og tabeller er utarbeidet av Helsedirektoratet.