Innledning
Et av regjeringens overordnede mål i Stortingsmelding 5 – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet (2024–2025) – er å skape et mer helhetlig, rettferdig og kunnskapsbasert system for forebygging, behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer. Rapporten Tall om illegale rusmidler knytter seg direkte til disse målene ved å bidra med oppdatert kunnskap om bruk og dødsfall knyttet til bruk av illegale rusmidler. Rapporten inngår i Helsedirektoratets pågående utvikling av et helhetlig system for monitorering av rusmiddelsituasjonen.
Bruk av illegale rusmidler er forbundet med betydelig risiko for helse- og sosial skade, både for den enkelte, for tredjepart, og for samfunnet som helhet. Avhengighet kan føre til helseskade, redusert livskvalitet, sosial eksklusjon og stigma, og i noen tilfeller utfordringer i utdanning, arbeidsliv samt gjeld og betalingsvansker. Disse konsekvensene rammer også pårørende, og får dermed konsekvenser for flere enn de som selv har et rusmiddelproblem.
Tall om illegale rusmidler presenterer tilgjengelige tall om bruk og konsekvenser av illegale rusmidler i Norge. Rapporten inneholder statistikk blant annet basert på analyser av data fra befolkningsundersøkelser, avløpsvann (dette kapittelet kommer i mars 2026) og overdosestatistikk. Å samle data om illegale rusmidler gir en annen type utfordring enn for legale varer. Blant annet finnes det ikke salgsstatistikk for illegale rusmidler, slik vi har for alkohol og tobakk. Ved å samle statistikk basert på ulike typer av kilder vil vi få et mer helhetlig bilde av rusmiddelsituasjonen, der ulike puslespillbrikker tegner et bilde av bruken. De ulike puslespillbrikkene har sine styrker og svakheter, og bidrar på hver sin måte til å belyse ulike deler og ulike perspektiver på helhetsbildet.
Målet med publikasjonen er å gi befolkning, forskere, studenter, presse, brukerorganisasjoner, beslutningstakere, helsepersonell og myndighetene best mulig kunnskap om bruk av illegale rusmidler.
Tall om illegale rusmidler er en videreføring av Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge (fhi.no), en oppgave som ble overført fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet i forbindelse med omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen i 2024. Denne rapporten vil ikke inneholde akkurat det samme som Narkotika i Norge, men viderefører sentral statistikk, og bidrar med ny statistikk som ikke har blitt publisert tidligere.
Rapporten er dynamisk og vil oppdateres etter hvert som nye data blir tilgjengelige. Det er mulig å motta varsel om oppdateringer via en abonnementsfunksjon som ligger nederst på rapportens forside. Publikasjonen er en del av en serie på tre ulike publikasjoner om rusmiddel- og tobakksbruk, der de andre publikasjonene er Tal om tobakk og Tall om alkohol.
Hva er et illegalt rusmiddel?
Et illegalt rusmiddel defineres i denne rapporten som et rusmiddel som er oppført på Narkotikalisten (lovdata.no. Narkotikalisten er et sentralt verktøy i overvåkning av narkotikabruk, i rettsmedisinske vurderinger og i rapportering til internasjonale organer som European Union Drugs Agency (EUDA) og United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC). Rusmidler som er oppført på Narkotikalisten og som brukes eller omsettes uten lovlig medisinsk forskrivning eller tillatelse, omtales her som illegale rusmidler. Dette omfatter både tradisjonelle narkotiske rusmidler som heroin og kokain, samt nyere syntetiske rusmidler og legemidler som misbrukes uten medisinsk indikasjon.
Hovedbudskap
Bruk og trender
- Cannabis er det mest utbredte illegale rusmiddelet i Norge, målt både ved bruk i løpet av livet (livstidsprevalens), bruk de siste 12 månedene og de siste 4 ukene. Bruken har økt svakt over tid.
- Menn rapporterer gjennomgående høyere bruk enn kvinner av alle typer illegale rusmidler. Kjønnsforskjellene har vært stabile over tid, både for cannabis og for ulike sentralstimulerende rusmidler som kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer.
- De fleste hadde sin første erfaring med bruk av cannabis i 18‑årsalderen, og mange debuterer i slutten av tenårene.
- Unge voksne har høyere bruk enn den øvrige befolkningen. Aldersgruppen 21–25 år rapporterer høyest bruk, særlig for cannabis.
- Kokain er det nest mest rapporterte rusmiddelet etter cannabis. Bruken har økt over flere år, men med en svak nedgang i 2025.
- Etter cannabis og kokain, er ecstasy/MDMA og amfetaminer de mest utbredte sentralstimulerende rusmidlene som rapporteres brukt i befolkningen.
- Bruk av LSD, GHB, heroin og øvrige rusmidler er svært lav i den norske befolkningen.
Konsekvenser
- I 2024 ble det registrert 342 narkotikautløste dødsfall i Norge – en nedgang fra 391 i 2023. Til tross for nedgangen, viser tallene en stigende trend siden 2012, både i antall dødsfall og aldersjusterte rater.
- Gjennomsnittsalder ved dødsfall var 45,7 år i 2024. Det var flest dødsfall i aldersgruppen 50–59 år (23 %). 20 % av dødsfallene var blant personer under 30 år.
- 75 % av dødsfallene var menn, 25 % kvinner. Kvinner har en høyere gjennomsnittsalder enn menn.
- Opioider står for flest dødsfall, særlig andre opioider (som morfin, kodein og oksykodon), etterfulgt av syntetiske opioider og metadon.
- Til sammenlikning fra tidligere år, var heroin i 2024 ikke lenger blant de tre vanligste rusmidlene som ble registrert i forbindelse med narkotikautløste dødsfall.