Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Varsel til blodbankene

Informasjon om utbrudd og smittesituasjoner. Oppdateres fortløpende.

Apekopper

I forbindelse med utbrudd av apekopper i flere europeiske land gis følgende råd fra FHI og Helsedirektoratet: 

  • Personer med bekreftet infeksjon med apekoppevirus skal ikke gi blod før tidligst en uke etter symptomfrihet.
  • Personer som har vært eksponert for apekopper skal ikke gi blod før det har gått 21 dager etter siste eksponering. Vi henviser til Folkehelseinstituttets nettsider med tabell for klassifisering av eksponeringsgrad (fhi.no).

Risiko for smitte med apekoppevirus i forbindelse med blodtransfusjon anses som lav, og det er ikke dokumentert noen tilfeller av smitte via transfusjon. Det er likevel grunn til å anta at apekoppevirus kan overføres via blod og blodprodukter, men datagrunnlaget er begrenset.

Se også: Informasjon om apekopper (fhi.no) | Informasjon om  apekopper (ecdc.europe.eu).

Koronavirus (SARS-CoV-2)

Om blodgiverkarantene etter koronavaksinasjon

Både mRNA-vaksinene (fra BioNTech/Pfizer og Moderna) og de ikke-replikerende vektorbaserte vaksinene fra AstraZeneca og Janssen anses som ikke-levende vaksiner og kan ikke gi infeksjonssykdom. Som et føre-var-prinsipp anbefaler vi likevel at man venter 7 dager etter vaksinasjon før man gir blod.

Dette er i tråd med anbefaling fra ECDC. Rådet vil kunne modifiseres etter hvert som man får mer kunnskap. Det er ikke planlagt leveranser av levende attenuerte vaksiner til Norge.

Generell vurdering av risiko for smitte med SARS-CoV-2 via transfusjon

Risikoen for smitte av SARS-CoV-2 i forbindelse med blodtransfusjon er så langt vi vet kun en teoretisk risiko. Smitteoverføring av luftveisvirus (inkludert koronavirus) via transfusjon er ikke tidligere dokumentert. Bakgrunnen for denne lave risikoen er at koronavirus og andre luftveisvirus har inngangsport via slimhinner i øvre luftveier. Tidlig i sykdomsforløpet vil disse virus oppformeres i celler i luftveiene, og dette kan begynne allerede før pasienten får symptomer.

Det er kjent at flere luftveisvirus, inkludert influensavirus og de ulike koronavirus, i løpet av forløpet kan ha en forbigående viremisk fase. Denne fasen inntreffer først en stund etter den initiale oppformeringen av virus i luftveier, og som regel i forbindelse med symptomer. Man kan være smitteførende i inkubasjonstiden på grunn av den initiale oppformeringen av virus i luftveiene, men en eventuell viremisk fase kommer først senere. Sannsynligheten for at en asymptomatisk person skal ha viremi er derfor svært lav, og risikoen for smitte relatert til transfusjon vurderes som enda lavere. Siden starten av pandemien er det ikke rapportert om noen tilfeller av smitte av SARS-CoV-2 via transfusjon, noe som tyder på slik smitte i praksis ikke forekommer, eller er svært sjelden.

Karantene etter mulig eksponering for koronavirus eller etter reise

Reise: Alle gjeldende geografiske kriterier knyttet til annen risiko enn covid-19 opprettholdes. Det er ingen ytterligere karanteneplikt for covid-19 etter reise.

Nærkontakter til bekreftede tilfeller: Det anbefales at man forholder seg til gjeldende regler for karantene og testing i henhold til FHIs anbefalinger. Det er ingen ytterligere karanteneplikt for blodgiving etter mulig eksponering for koronavirus.

I tillegg gjelder følgende:

  • Personer med luftveissymptomer eller feber skal ikke gi blod, og alle med luftveisinfeksjon anbefales testing for SARS-Cov-2. Anbefalinger om blodgiving baseres på en klinisk vurdering og opplysninger om symptomer, på samme måte som det i dag praktiseres for influensa og andre luftveisinfeksjoner. Ved feber gjelder som tidligere 14 dager karantene fra å gi blod etter at personen er frisk.
  • Karantene forblodgivere med bekreftet covid-19 avhenger av symptombildet:
    • Ved feber: karantene fra å gi blod i 14 dager etter symptomfrihet.
    • Ved luftveissymptomer uten feber: karantene fra å gi blod i henhold til gjeldende regler for opphevelse av isolasjon.
    • Ved positiv test uten symptomer: karantene fra å gi blod henhold til gjeldende regler for opphevelse av isolasjon.

Karantenedager telles fra første dag uten symptomer, eller som dager etter positiv test for asymptomatiske.

Vi henviser til Folkehelseinstituttets nettsider for oppdaterte definisjoner og  råd om opphevelse av isolasjon.

Det er ikke karantene for personer som er friske/symptomfrie, men bor i samme husstand som andre med lette luftveissymptomer, med mindre det sammenfaller med ett av kriteriene for karantene.

Testing av asymptomatiske givere uten konkret smitterisiko er ikke aktuelt.

Givere som utvikler symptomer i etterkant av tapping

Allerede gjeldende retningslinjer vil også være dekkende for SARS-CoV-2. Giver skal være frisk, skal ikke ha feber eller luftveissymptomer, og skal gi beskjed til blodbanken dersom dette oppstår innen 7 dager etter tapping. For SARS-CoV-2 anses det tilstrekkelig å ta hensyn til symptomer som oppstår mindre enn 3 dager etter tapping.

Smitterisiko for personale i blodbankene

Vi henviser til råd fra FHI til helsepersonell samt lokale retningslinjer for sykehusene.

Vestnilfeber

Per 20. september 2022 er det rapportert om ytterligere tilfeller av vestnilfeber i land i Europa.

Om en blodgiver skulle reise til områder med utbrudd av vestnilvirus vil det utløse krav om 28 dagers karantene fra blodgiving.

Helsedirektoratet innfører fra 21. september 2022 karantene for blodgivere som har oppholdt seg i følgende land og områder hvor det anses være en utbruddsituasjon med vestnilfeber:

Serbia

  • Hele landet, inkludert hovedstadsområdet Beograd

Hellas

  • Regionen Sentral-Makedonia, hele "fylket"
  • Regionen Thessala, kun områdene Karditsa og Larissa
  • Regionen Øst-Makedonia og Trakia, kun områdene Thasos og Kavala
  • Regionen Sentral-Hellas, kun området Fthiotis)

Italia

Kun enkelte regioner i Nord-Italia:

  • Regionen Piemonte
  • Regionen Veneto
  • Regionen Emilia-Romagna
  • Regionen Lombardia
  • Regionen Friuli-Venezia Giulia
  • Regionen Toscana
  • Regionen Sardinia (kun provinsen Oristano)
  • Regionen Sicilia (kun provinsen Trapani)

Romania

  • Regionen Valakia, fylkene Braila, Ilfov, Olt, Prahova og Giurgiu og bykommunen București og Dambovita
  • Regionen Dobrudsja, kun fylket Constanta
  • Regionen Moldavia, kun fylkene Galati og Iasi
  • Regionen Transilvania, kun fylket Brasov

Østerrike

  • Østlige deler av landet, dvs. regionene Niderosterreich, Wien og Burgenland

Ungarn

  • Kun byområdene Csongrad, Gyor-Moson-Sopron, Heves og Pest

Kroatia

Kun følgende områder:

  • Sentrale Kroatia (fylkene Karlovacka županija og Sisacko-moslavacka županija)
  • Slavonia (fylkene Osjecko-baranjska županija og Vukovarsko-srijemska županija)

Slovakia

  • Kun byområdet Bratislavsky

Tyskland

  • Fylkene (landkreis) Leipzig, Vogtlandkreis og Harz

Personer som har oppholdt seg i de aktuelle områdene skal ikke gi blod før minimum 28 dager etter utreise fra området.

Det forventes at tiltaket kan stoppe for reisende som forlater de berørte områdene senest 1. desember 2022.

Det vil bli gitt nærmere beskjed fra Helsedirektoratet dersom tiltaket forlenges, eller at det forekommer nye utbruddsområder.

Tiltaket er vurdert av FHI og Helsedirektoratet.

Karantene er også innført for USA og Canada som vanlig på denne tiden av året.

Vestnilvirus forekommer hvert år i mange land i Sør- og Mellom-Europa. Sesongen varer vanligvis fra cirka juli til november måned. De siste årene har ECDC rapportert flere hundre tilfeller årlig av humane tilfeller i EU/EØS-området og naboland. Tilfellene er ofte sporadiske og lokalisert til mindre områder i de aktuelle landene. Helsedirektoratet vil fortsette å sende varsel til alle blodbankene dersom det innføres generell karantene for blodgivere som har oppholdt seg i nærmere bestemte områder med utbrudd av vestnilfeber.

Blodbankene bør også følge med på status for rapporterte tilfeller av vestnilfeber gjennom ECDCs overvåking.

Informasjon om vestnilfeber: European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC).

Informasjon om vestnilfeber (fhi.no).

Ebola

Utbrudd av ebolavirussykdom forekommer med jevne mellomrom i tropiske deler av Afrika. Dette er områder som er endemisk for malaria.

Ifølge gjeldende utvelgelseskriterier for blodgivere er personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område i inntil seks måneder utelukket fra blodgivning i 12 måneder etter at vedkommende forlot området, eventuelt fire måneder dersom test for malaria har vist negativt resultat. Disse karanteneregler er dekkende med tanke på eksponering for ebolasmitte i utbruddsområder.

Også personer som har vært eksponert for ebolasmitte utenfor områdene med pågående utbrudd må avstå fra blodgivning i to måneder etter eksponeringen. Dette gjelder for eksempel helsepersonell som tar del i behandling av ebolasyke som er transportert ut for behandling.

Zika

I samråd med FHI og transfusjonstjenestens kvalitetsråd ber Helsedirektoratet alle blodbanker om å innføre følgende forholdsregler ved blodgivning:

  • Blodgivere som har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter å ha forlatt området.
  • Blodgivere som har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med en kvinne som har vært diagnostisert med zikafeber eller med en kvinne som har oppholdt seg i områder med zikaforekomst i løpet av en tomåneders periode forut for den ubeskyttede seksuelle kontakten, skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter siste ubeskyttede seksuelle kontakt.
  • Blodgivere som har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med en mann som har vært diagnostisert med zikafeber eller med en mann som har oppholdt seg i områder med zikaforekomst i løpet av en tremåneders periode forut for den ubeskyttede seksuelle kontakten, skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter siste ubeskyttede seksuelle kontakt.

Oppdatert oversikt over områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikafeber (fhi.no)

Først publisert: 02.05.2019 Sist faglig oppdatert: 20.09.2022 Se tidligere versjoner