Sesongvarsel 2025 avsluttet
(oppsummert for vestnil, dengue og chikungunya)
ECDC har gjennomført sesongovervåkning av vestnilvirus og de aedesbårne virusene dengue-, chikungunya- og zikavirus i EU/EØS. Data har blitt publisert ukentlig, basert på landenes rapportering i EpiPulse. Siste månedsrapport om vestnilfeber ble publisert den 9. desember.
Forholdene for vektorbåren smitte i Europa er nå ugunstige og nye tilfeller lite sannsynlig. ECDC avslutter derfor sin overvåkning og ukentlige rapporter for 2025. Overvåkingen vil gjenopptas når sesongen starter igjen, trolig i juni.
I 2025 er det meldt totalt 1 112 innenlandssmittede humane tilfeller vestnilfeber fra 14 land i Europa, flest fra Italia. Dette er flere enn gjennomsnittet for de siste ti årene, men lavere enn i 2018, 2022 og 2024. Flest meldte tilfeller var >65 år, 84% sykehusinnlagt, 56% hadde nevrologiske manifestasjoner og CFR var 9%. Alle tilfeller er rapportert fra land som også tidligere har hatt lokal transmisjon av vestnilvirus, men det er 35 nye regioner (NUTS-3) som har meldt tilfeller i år.
To land i Europa har meldt om innenlandssmitte med chikungunyavirus i inneværende sesong; Frankrike (788) og Italia (384).
Tre land har meldt om innenlandssmitte med denguevirus; Frankrike (29), Italia (fire) og Portugal (to, etterregistreringer, Madeira).
Fra 16. desember 20025 er det ikke lenger noen tappepause for bloddonorer knyttet til opphold i områder med sesongutbrudd av vestnilvirus, dengue, chikungunya og zikavirus.
Vestnilfeber
ECDC startet 2025-sesongens overvåkning av vestnilvirus i juni.
Per 16. desember 2025 er det over fire uker siden symptomdebut for de sist meldte tilfellene, og
ECDC har avsluttet sesongovervåkningen.
Alle anbefalinger om tappepause gitt gjennom 2025-sesongen er derfor herved opphevet, med virkning fra 16. desember.
- Informasjon om vestnilfeber: European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC).
- Informasjon om vestnilfeber (fhi.no)
- Surveillance of West Nile virus infections in humans, weekly report
Chikungunya
I 2025-sesongen ble det meldt om innenlandssmitte av chikungunyavirus i Frankrike og Italia.
Et stort utbrudd på Réunion og Mayotte (franske oversjøiske regioner) medførte trolig flere introduksjoner av chikungunyavirus til Frankrike enn vanlig.
ECDC har avsluttet sin sesongovervåking, og det er mer enn fire uker siden symptomdebut for sist meldte tilfeller, og alle anbefalinger om tappepause gitt gjennom 2025-sesongen er derfor herved opphevet, med virkning fra 16. desember.
- Informasjon om chikungunya (ECDC)
- Informasjon om ckihungunyavirus (FHI)
- Seasonal surveillance of chikungunya virus disease in the EU/EEA
Denguefeber
I 2025-sesongen ble det rapportert om tilfeller av denguefeber fra Frankrike, Italia og Portugal (etterregistreringer).
ECDC har avsluttet sin sesongovervåking, og det er mer enn fire uker siden symptomdebut for sist meldte tilfeller. Alle anbefalinger om tappepause gitt gjennom 2025-sesongen er derfor herved opphevet, med virkning fra 16. desember.
- Informasjon om dengue (ECDC)
- Informasjon om denguefeber (FHI)
- Seasonal surveillance of dengue in the EU/EEA, weekly report
Zika
De store utbruddene av zikafeber som man så i mange deler av verden i 2015 og 2016 har avtatt, men zikavirus kan forekomme endemisk som sporadiske tilfeller i store deler av Amerika, Sørøst-Asia, Afrika og Oseania, og ble også påvist i Frankrike (Var) i 2019. Det er per juli 2025 ikke rapportert noen tilfeller av zika i EU/EØS.
WHO publiserer liste over land og territorier som har rapportert innenlandssmittede tilfeller, og land der myggen lever uten at det er meldt om tilfeller av zikafeber. Denne oversikten over land og områder finnes også via FHI sin informasjonsside om zikavirus (fhi.no).
I samråd med FHI og transfusjonstjenestens kvalitetsråd ber Helsedirektoratet alle blodbanker om å praktisere følgende forholdsregler ved blodgivning:
- Blodgivere som har oppholdt seg i områder med forekomst av zikafeber skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter å ha forlatt området.
Personer som har besøkt områder der zikavirus forekommer kan likevel gi dersom en validert individuell NAT er utført og er negativ. - Blodgivere som har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med en kvinne som har vært diagnostisert med zikafeber eller med en kvinne som har oppholdt seg i områder med zikaforekomst i løpet av siste to måneder forut for den ubeskyttede seksuelle kontakten, skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter siste ubeskyttede seksuelle kontakt.
- Blodgivere som har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med en mann som har vært diagnostisert med zikafeber eller med en mann som har oppholdt seg i områder med zikaforekomst i løpet av siste tre måneder forut for den ubeskyttede seksuelle kontakten, skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter siste ubeskyttede seksuelle kontakt.
For Europa overvåker ECDC, og har oppdatert info om eventuelle utbrudd på sine nettsider. Per idag er det for verden forøvrig WHO sin liste fra mai 2024 som gjelder inntil de publiserer en ny.
Zikavirus overføres gjennom stikk av ulike arter Aedes-mygg. Området med slik mygg utvides som følge av klimaendringer. Det kan også medføre at utbredelsen av zikavirus øker.
Anbefaling om karantene gjelder for områder der det er påvist innenlandssmitte av zika. Selv om det ikke nødvendigvis er noe pågående utbrudd, så vurderes det som trolig at land som tidligere har hatt forekomst av zikafeber vil få det igjen.
Mpox
I forbindelse med utbrudd av mpox i flere land gis følgende råd fra FHI og Helsedirektoratet:
- Personer med bekreftet infeksjon med mpoxvirus skal ikke gi blod før tidligst en uke etter symptomfrihet.
- Personer som har vært eksponert for mpox skal ikke gi blod før det har gått 21 dager etter siste eksponering. Vi henviser til Folkehelseinstituttets nettsider med tabell for klassifisering av eksponeringsgrad (fhi.no).
Risiko for smitte med mpoxvirus i forbindelse med blodtransfusjon anses som lav, og det er ikke dokumentert noen tilfeller av smitte via transfusjon. Det er likevel grunn til å anta at mpoxvirus kan overføres via blod og blodprodukter, men datagrunnlaget er begrenset.
Se også: Informasjon om mpox (fhi.no) & Informasjon om mpox (ecdc.europe.eu).
Koronavirus (SARS-CoV-2)
Om blodgiverkarantene etter koronavaksinasjon
Både mRNA-vaksinene (fra BioNTech/Pfizer og Moderna) og de ikke-replikerende vektorbaserte vaksinene fra AstraZeneca og Janssen anses som ikke-levende vaksiner og kan ikke gi infeksjonssykdom. Som et føre-var-prinsipp anbefaler vi likevel at man venter 7 dager etter vaksinasjon før man gir blod.
Dette er i tråd med anbefaling fra ECDC. Rådet vil kunne modifiseres etter hvert som man får mer kunnskap. Det er ikke planlagt leveranser av levende attenuerte vaksiner til Norge.
Generell vurdering av risiko for smitte med SARS-CoV-2 via transfusjon
Risikoen for smitte av SARS-CoV-2 i forbindelse med blodtransfusjon er så langt vi vet kun en teoretisk risiko. Smitteoverføring av luftveisvirus (inkludert koronavirus) via transfusjon er ikke tidligere dokumentert. Bakgrunnen for denne lave risikoen er at koronavirus og andre luftveisvirus har inngangsport via slimhinner i øvre luftveier. Tidlig i sykdomsforløpet vil disse virus oppformeres i celler i luftveiene, og dette kan begynne allerede før pasienten får symptomer.
Det er kjent at flere luftveisvirus, inkludert influensavirus og de ulike koronavirus, i løpet av forløpet kan ha en forbigående viremisk fase. Denne fasen inntreffer først en stund etter den initiale oppformeringen av virus i luftveier, og som regel i forbindelse med symptomer. Man kan være smitteførende i inkubasjonstiden på grunn av den initiale oppformeringen av virus i luftveiene, men en eventuell viremisk fase kommer først senere. Sannsynligheten for at en asymptomatisk person skal ha viremi er derfor svært lav, og risikoen for smitte relatert til transfusjon vurderes som enda lavere. Siden starten av pandemien er det ikke rapportert om noen tilfeller av smitte av SARS-CoV-2 via transfusjon, noe som tyder på slik smitte i praksis ikke forekommer, eller er svært sjelden.
Karantene etter mulig eksponering for koronavirus eller etter reise
Reise: Alle gjeldende geografiske kriterier knyttet til annen risiko enn covid-19 opprettholdes. Det er ingen ytterligere karanteneplikt for covid-19 etter reise.
Anbefalinger om blodgiving baseres på en klinisk vurdering og opplysninger om symptomer, på samme måte som det praktiseres for influensa og andre luftveisinfeksjoner. Ved feber gjelder vanlig anbefaling om 14 dager karantene fra å gi blod etter at personen er frisk.
Det er ikke karantene for personer som er friske/symptomfrie, men bor i samme husstand som andre med lette luftveissymptomer, med mindre det sammenfaller med ett av kriteriene for karantene.
Testing av asymptomatiske givere uten konkret smitterisiko er ikke aktuelt.
Givere som utvikler symptomer i etterkant av tapping
Allerede gjeldende retningslinjer vil også være dekkende for SARS-CoV-2. Giver skal være frisk, skal ikke ha feber eller luftveissymptomer, og skal gi beskjed til blodbanken dersom dette oppstår innen 7 dager etter tapping. For SARS-CoV-2 anses det tilstrekkelig å ta hensyn til symptomer som oppstår mindre enn 3 dager etter tapping.
Smitterisiko for personale i blodbankene
Vi henviser til råd fra FHI til helsepersonell samt lokale retningslinjer for sykehusene.
Ebola
Utbrudd av ebolavirussykdom forekommer med jevne mellomrom i tropiske deler av Afrika. Dette er områder som er endemisk for malaria.
Ifølge gjeldende utvelgelseskriterier for blodgivere er personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område i inntil seks måneder utelukket fra blodgivning i 12 måneder etter at vedkommende forlot området, eventuelt fire måneder dersom test for malaria har vist negativt resultat. Disse karanteneregler er dekkende med tanke på eksponering for ebolasmitte i utbruddsområder.
Også personer som har vært eksponert for ebolasmitte utenfor områdene med pågående utbrudd må avstå fra blodgivning i to måneder etter eksponeringen. Dette gjelder for eksempel helsepersonell som tar del i behandling av ebolasyke som er transportert ut for behandling.
