Radiologi - Morfologisk diagnostikk - Projeksjonsradiologi, CT, MR og ultralyd
Velg tema
-
Alt
Projeksjonsradiologi – bildedanning og strålefysikk/-biologi
Projeksjonsradiologi – bildeopptak og tolkning
Projeksjonsradiologi – anvendelsesområder
Projeksjonsradiologi - røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev
Anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thorax
Projeksjonsradiologi – frakturer
Projeksjonsradiologi – osteosyntese, protese
Projeksjonsradiologi – degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet
Projeksjonsradiologi - muskel-/skjelettanatomi
Projeksjonsradiologi – røntgendiagnostikk av skjelettet
CT – bildedanning og strålefysikk
CT – apparatur og bildedokumentasjon
CT – muligheter og feilkilder
CT – anvendelsesområder og kontraindikasjoner
CT – strålebelastning
Normal anatomi i abdomen – CT, MR, UL og konvensjonell radiologi
Tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen
CT – tumores i solide organer og GI-traktus
CT – evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer
Tolke CT av bekkenorganer
CT – MR lever og MR pancreas
Patologi i thorax
Hjertet og de store kar, normal anatomi på røntgen, CT, MR og ultralyd
CT – hjerte og kar, patologi
Tolke og beskrive CT av skjelett og ledd
Tolke CT thorax og -abdomen
Normalanatomi i hjerne, medulla, caput og spinalkanal
Akutte tilstander i hjernen
Tolke CT-caput
Normalanatomi urogenitale organer
Oppfyllinger i nyrer og samlesystemet
Oppfyllinger i binyrer
Sykdommer i ovarier, uterus og vagina
Sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum
Normalanatomi i hode-, hals- og kjeveregionen.
Ultralyd - bildedanning og valg av prober
Ultralyd – apparatur
Ultralyd – kontrastforsterket
Ultralyd – bildeopptak og tolkning
Ultralyd – anvendelsesområder
Ultralyd – sykdommer i thyroidea, parathyroidea, spyttkjertler
MR-fysikk og -bildedanning
MR-apparatur og -sikkerhet
MR-sekvenser og spoler
MR – bildeopptak og tolkning
Ha kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk.
Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk
Ha kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk.
Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev.
Ha kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR.
Ha kunnskap om beskrivelse av frakturer i skjelettet.
Ha kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosyntese/protese.
Ha kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon.
Ha kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett.
Under supervisjon kunne tolke og beskrive resultatet av røntgendiagnostikk av skjelettet.
Ha kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT.
Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT.
Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT.
Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT.
Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter.
Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi.
Ha kjennskap til aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen.
Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.
Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.
Under supervisjon kunne tolke CT av bekkenorganer.
Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas.
Ha kunnskap om patologi i thorax.
Ha kunnskap om normal anatomi av hjertet og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd.
Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar.
Under supervisjon kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd.
Under supervisjon kunne tolke CT thorax og CT abdomen.
Kjenne til normalanatomi i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal.
Kjenne til de vanligste akutte tilstandene i hjernen som infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi og hernieringstegn.
Under supervisjon kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillingene som infarkt, blødning og tumor.
Ha kunnskap om normalanatomi i kvinnelige og mannlige urogenitale organer
Ha kunnskap om CT-funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet.
Ha kunnskap om CT-funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer.
Ha kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus og vagina.
Ha kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum.
Ha kunnskap om normalanatomi i hode-, hals- og kjeveregionen.
Ha kunnskap om bildedanning innen ultralyd og valg av prober.
Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd.
Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd.
Ha kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder.
Ha kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd.
Ha kunnskap om ultralydfunn ved sykdommer i glandula thyreoidea, parathyreoidea og spyttkjertler.
Kjenne til prinsipper for MR-fysikk og -bildedanning.
Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR-sikkerhet for pasient og personale.
Kjenne til valg av MR-sekvenser og spoler.
Kjenne til muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR.
Først publisert: 31.08.2020
Siste faglige endring: 31.08.2020