Helse- og omsorgspersonellets taushetsplikt gjelder også overfor frivillige. Se mer informasjon om den helserettslige taushetsplikten i rundskriv til helsepersonelloven.
Frivillige kan få generell informasjon om virksomheten, beboergruppen, fellesaktiviteter og daglige rutiner. Helse- og omsorgspersonell kan også ha samtaler med frivillige om vanlige helseproblemer og helsefremmende tiltak som er nyttige for alle, uten at man går inn på spesifikke pasienttilfeller.
Når pasient eller bruker ønsker det, kan frivillige delta i samtaler mellom ansatte og pasienter eller brukere og pårørende om dagligdagse temaer, aktiviteter og praktiske ting, så lenge taushetsbelagt informasjon ikke deles.
For å dele informasjon om en pasient eller brukers helsestatus, diagnoser, behandlingsplan eller andre personlige forhold med frivillige, må det foreligge samtykke eller et annet unntak fra taushetsplikten. Samtykke skal gis av pasienten eller brukeren selv, eller av nærmeste pårørende hvis pasienten eller brukeren ikke har samtykkekompetanse i spørsmålet.
Samtykke kan innhentes på ulike måter, avhengig av situasjonen og typen informasjon som skal deles. Samtykke kan gis muntlig i den aktuelle situasjonen, eller for eksempel gjennom et skjema ved innkomst eller i en innkomstsamtale. Et generelt samtykke til deling av nødvendige opplysninger til en eller flere frivillige bør dokumenteres i pasientjournalen. Les mer om samtykke til å gi informasjon i rundskriv til helsepersonelloven kapittel 5, § 22 Samtykke til å gi informasjon.
Selv om det foreligger gyldig samtykke, er det viktig å begrense informasjonen til det som er nødvendig for utførelsen av tilbudet eller aktiviteten. Unødvendig deling av taushetsbelagt informasjon må unngås. Det er enklere å vurdere hvilke opplysninger den frivillige trenger, hvis oppgaven deres er klart definert.
Frivillige som bidrar med tilbud og aktivitet i helse- og omsorgstjenesten skal ikke yte helsehjelp og skal derfor ikke ha tilgang til taushetsbelagt informasjon om pasienten eller brukeren. Ansatt helsepersonell skal ikke dele mer informasjon med frivillige som er helsepersonell enn med frivillige som ikke er helsepersonell. All deling av taushetsbelagt informasjon med frivillige krever samtykke.
De fleste frivillige organisasjoner og mange kommuner og sykehus har en ordning der den frivillige skriver under på en taushetsavtale eller taushetserklæring. Det er viktig å være klar over at en taushetsavtale med den frivillige ikke fritar ansatt helse- og omsorgspersonell fra deres lovpålagte taushetsplikt overfor den frivillige. Ansatte har fortsatt taushetsplikt overfor den frivillige, også der den frivillige er autorisert helsepersonell.
En taushetsavtale er likevel viktig, ved at avtalen forplikter den frivillige til ikke å dele taushetsbelagte opplysninger som de har fått kjennskap til etter samtykke eller på annen måte. Gjennom en taushetsavtale forplikter den frivillige seg til å behandle all informasjon om pasienter, brukere, pårørende og ansatte med diskresjon og respekt.
Frivillige som er autorisert helsepersonell vil i noen tilfeller også være underlagt den profesjonsbaserte taushetsplikten i helsepersonelloven § 21. De må likevel underskrive taushetserklæring på linje med andre frivillige.
Besøk av større grupper frivillige i fellesarealer, som for eksempel et kor eller en barnehage, krever normalt ikke skriftlig taushetserklæring fra kordeltakerne eller barnehagebarna. Koret bør likevel informeres om viktigheten av å respektere pasientenes og brukernes privatliv og ikke å dele det de observerer om pasienter eller brukere. Barna bør få alderstilpasset informasjon om hvordan vi tar hensyn til de som befinner seg på sykehuset, sykehjemmet, dagsenteret eller tilsvarende. Ved arrangementer med frivillige i fellesarealer bør det søkes å legges til rette for at beboere som ikke ønsker å delta kan bli skjermet i samsvar med egne ønsker og behov.