Første ledd første punktum fastslår at det er det regionale helseforetaket i den regionen hvor pasienten har fast bopel eller fast oppholdssted etter spesialisthelsetjenesteloven § 5-1, som skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Det er tidspunktet for innleggelsen som er avgjørende for hvilken helseregion som skal dekke utgiftene.

Bestemmelsen får anvendelse uavhengig av pasientens statsborgerskap. Utgiftene til tjenestene dekkes derfor som hovedregel etter § 5-2, også for utenlandske personer som anses bosatt i Norge. Det er en forutsetning at pasienten er medlem i folketrygden, for at bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 skal komme til anvendelse. Det vil si at dersom pasienten er bosatt i Norge, men ikke medlem av folketrygden, skal vedkommende selv betale for helsehjelpen, med mindre vedkommende er stønadsberettiget som konvensjonspasient, se kommentarene til spesialisthelsetjenesteloven § 5-3.

Nærmere informasjon om hvem som er medlem i folketrygden finnes i NAVs rundskriv til folketrygdloven kapittel 2 (nav.no).

Medlemskap i folketrygden for asylsøkere og deres familiemedlemmer

Som det fremgår av rundskrivets kapittel 3, er asylsøkere og deres familiemedlemmer medlemmer av folketrygden. Dette får betydning for hvem som skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Når asylsøknaden er behandlet og vedtak om opphold foreligger, anses de som bosatt. De har da «fast bopel» eller «fast oppholdssted i Norge», jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-1. Deres behandlings- og forpleiningsutgifter dekkes da av det regionale helseforetaket i vedkommendes bostedsregion etter spesialisthelsetjenesteloven § 5-2, jf. § 5-1, og ikke etter bestemmelsen i § 5-3 annet ledd.

Det er ikke direkte regulert når retten til dekning av behandlings- og forpleiningsutgiftene etter spesialisthelsetjenesteloven opphører for asylsøkere som har fått endelig avslag på sin asylsøknad. Det følger av § 2 andre ledd i forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer (lovdata.no), at trygdedekningen gjelder fra det tidspunkt det er søkt om asyl og fram til asyl eller oppholdstillatelse i Norge blir gitt. Trygdedekningen gjelder fram til datoen for beslutning om å nekte oppsettende virkning på klage over avslag eller, dersom det er gitt oppsettende virkning, datoen for endelig avslag på klagen. Veiledning om dette er gitt i NAVs rundskriv til NAVs rundskriv til folketrygdloven i kapittel 2.

Refusjonskrav etter folketrygdlovens kapittel 5 dekkes også for perioden fram til vedkommende faktisk forlater landet, forutsatt at det dreier seg om behandling som er akutt betinget, jf. § 2 andre ledd siste punktum i forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer. Dette betyr at refusjonskrav etter folketrygden kapittel 5 (helsetjenester), også dekkes ved akutt helsehjelp, selv om asylsøkeren har fått endelig avslag og dermed er uten lovlig opphold.  Dette gjelder frem til vedkommende rent faktisk har forlatt landet. Det vises til Helsedirektoratets rundskriv til folketrygdloven kapittel 5. Når det gjelder spørsmålet om dekning av materiell o.l. som inngår i helsehjelpen gjelder samme regler som ved dekning av helsehjelpen.

Behandlings- og forpleiningsutgifter for helsehjelp mottatt i utlandet

I spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 reguleres også hvem som skal dekke behandlings- og forpleiningsutgifter for helsehjelp mottatt i utlandet.  Disse reglene omtales ikke i dette rundskrivet, for veiledning til disse vises det til Helsedirektoratets rundskriv til pasient - og brukerrettighetsloven og i Helsedirektoratets rundskriv til folketrygdloven § 5-24 a.