Pasienter og ledsagere har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med reise for å motta bestemte helsetjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6.  

Pasientreiseforskriften gir nærmere regler om pasientreiser. Kapittel 1 regulerer pasientens rett til reisestønad mv. og krav om forsvarlig transport, mens kapittel 2 gir regler om reiseledsagers og nære pårørendes rett til reisestønad mv. Kapittel 3 regulerer beregning og utbetaling av reisestønad mv.

De regionale helseforetakene har ansvaret for pasientreiser, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første ledd nr. 6. Ansvaret omfatter refusjon av utgifter, organisering av reiser og ledsagertjeneste. Pasientreiseforskriften § 16 gir nærmere regler om transport som organiseres av helseforetaket. Dersom helseforetaket tilbyr transport til en pasient, skal helseforetaket sørge for at transporten er forsvarlig for pasienten, jf. § 16 første ledd første punktum.

Første ledd

Av pbrl. § 2-6 første ledd første punktum fremgår det at pasienten og ledsageren har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av spesialhelsetjenesteloven og som dekkes av et helseforetak etter helseforetaksloven.

Pasientreiseforskriften § 1 a regulerer reise til og fra spesialisthelsetjenester nærmere. Ifølge første ledd har en pasient rett til reisestønad ved reise til og fra spesialisthelsetjenester som er finansiert av et regionalt helseforetak. Retten til reisestønad gjelder alle spesialisthelsetjenester som gis innenfor pasientens bostedsregion, eller som er det geografisk nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis. Dette følger av andre ledd. I tillegg har pasienter uavhengig av reiseavstand rett til reisestønad ved reise til og fra enkelte tjenester utenfor bostedsregionen, jf. tredje ledd. Bostedsregionen er region som nevnt i spesialisthelsetjenesteloven § 5-1, jf. forskriften § 1. I forskriften § 1 a fjerde ledd går det frem at pasienten har rett til reisestønad ved reise til og fra spesialisthelsetjenester utenfor bostedsregionen som ytes av virksomhet som er omfattet av retten til valg av behandlingssted etter pbrl. § 2-4. Pasienten har likevel bare rett til reisestønad til nærmeste private radiologiske virksomhet.

Utgifter til pasientreiser dekkes også ved helsetjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og helsetjenester som ytes ved familievernkontor og helsestasjon. Dette følger av pbrl. § 2-6 første ledd andre punktum. Departementet kan i forskrift bestemme at retten til dekning av nødvendige utgifter også skal gjelde når pasienten må reise til og fra en annen helsetjeneste som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven, jf. første ledd tredje punktum. Rett til reisestønad ved reise og til og fra helsetjenester som gis av en fastlege og andre helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, er nærmere regulert i pasientreiseforskriften § 2. Rett til reisestønad ved reise til og fra familievernkontor, helsestasjon, sykehjem, kommunalt tilbud om døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp og kommunalt tilbud om dialyse, er nærmere regulert i forskriften § 3.

Reiseledsagers og nære pårørendes rett til reisestønad mv. er regulert nærmere i pasientreiseforskriften §§ 17 flg. Hvem som regnes som nære pårørende følger av forskriften § 1.

Det er regler om egenandel i pasientreiseforskriften § 24. Hovedregelen etter første ledd er at pasienten skal betale en egenandel ved hver enkelt reise. Det er unntak fra kravet om egenandel i tredje ledd. Andre ledd gir særlige regler om egenbetaling ved reiser til og fra spesialisthelsetjenester utenfor pasientens bostedsregion som ytes av virksomhet som er omfattet av retten til valg av behandlingssted etter pbrl. § 2-4.

Andre ledd

I pbrl. § 2-6 andre ledd er det presisert at stønad ytes til dekning av reiseutgifter til det nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis, med mindre annet følger av forskrift gitt etter femte ledd.

Pasientreiseforskriften § 20 gir regler om beregning av reisevei. Reiseveien beregnes fra pasientens bosted til et behandlingssted som gir rett til reisestønad etter §§ 1a, 2, 3 eller 4. Etter at helsehjelpen er gitt, beregnes reiseveien fra behandlingsstedet tilbake til pasientens bosted. Dette følger av første ledd. Andre ledd regulerer beregningen av reiseveien når pasienten reiser til eller fra et annet oppholdssted enn bostedet. Beregningen av reiseveien når behovet for helsehjelp var uventet og oppsto på stedet, er regulert i tredje ledd. Hvis reise til behandling i Norge starter i utlandet gjelder særlige regler, se fjerde ledd. Hva som menes med bosted følger av § 1.

Tredje ledd

Ved beregningen av stønaden skal en sats per kilometer fastsatt av departementet legges til grunn, uavhengig av om pasienten eller ledsageren har hatt faktiske utgifter. Dette følger av pbrl. § 2-6 tredje ledd.

Beregning av reiseutgifter er nærmere regulert i pasientreiseforskriften § 21. Reiser pasienten kortere enn 300 kilometer hver vei, utbetales reisestønad med en standardsats per kilometer, jf. første ledd. Kan pasienten dokumentere at det ble benyttet båt på strekningen, dekkes utgifter til passasjerbillett, i stedet for standardsats per kilometer. Dette følger av andre ledd. Hvis pasienten kan dokumentere at det var nødvendig å benytte privat båt, snøscooter eller ATV, bestemmer tredje ledd at reiseutgiftene dekkes etter satsene i Statens reiseregulativ.

Reiser pasienten lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel på strekningen, i stedet for standardsats per kilometer. Dersom pasienten oppfyller vilkårene for å få dekket nødvendige dokumenterte utgifter etter § 22, dekkes reiseutgiftene likevel med standardsats per kilometer etter § 21 første ledd. Ved beregningen av om reisestrekningen er lenger enn 300 kilometer, omfattes ikke deler av reisen som er bestilt eller rekvirert av helseforetaket. Dette følger av forskriften § 21 fjerde ledd.

Når pasienten ledsages på reisen etter forskriften § 17, har enten ledsageren eller pasienten rett til å få dekket reiseutgifter. Både pasienten og ledsageren har likevel rett til dekning med standardsats etter § 21 første ledd eller faktiske kostnader etter § 21 andre og fjerde ledd for dokumenterte utgifter til rutegående transport. Dette følger av pasientreiseforskriften § 21 femte ledd.

Vilkår for at pasienten har rett til å få dekket nødvendige tilleggsutgifter ved bruk av bil følger av pasientreiseforskriften § 22. Utgifter til ferge og nødvendige og dokumenterte utgifter til bomvei og parkering dekkes hvis

• reisen gjelder øyeblikkelig hjelp
• pasientens behandler, eller andre som er utpekt av helseforetaket har vurdert at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke bil, eller
• helseforetaket eller andre som har fått myndighet til det, attesterer at manglende rutegående tilbud gjør det nødvendig å bruke bil.

Pasientreiseforskriften § 22 a gir regler om dekning av utgifter til drosje. En pasient som oppfyller vilkårene i § 22, har rett til å få dekket nødvendige og dokumenterte utgifter til drosje, forutsatt at drosjereisen bestilles av, eller etter avtale med, helseforetaket. Hvis pasienten selv bestiller og legger ut for reise med drosje, uten at det er avtalt med helseforetaket, har pasienten rett til reisestønad etter § 21 første ledd. Dette gjelder likevel ikke når reisen gjelder øyeblikkelig hjelp.

Fjerde ledd

Det følger av pbrl. § 2-6 fjerde ledd at retten til dekning av utgifter etter første ledd bort dersom pasienten får tilbud om transport med transportør som har avtale med regionalt helseforetak eller tilbud om transport eller tilbud om gratis offentlig transport. I tillegg faller retten til dekning av utgifter bort i den utstrekning utgiftene dekkes etter annen lovgivning.

Femte ledd

Departementet kan gi forskrifter om dekning av reise- og oppholdsutgifter for pasienter og pårørende og utgifter til nødvendig ledsager, herunder dekning av utgifter til andre steder enn det geografisk nærmeste stedet, egenbetaling, minste reiseavstand, kjøregodtgjørelse, rett til dekning av faktiske reiseutgifter i særlige tilfeller, utbetaling av refusjon og frister for fremsetting av krav. Dette følger av pbrl. § 2-6 femte ledd.

Nærmere informasjon om pasientreiseordningen finnes på www.pasientreiser.no. 

Pasienter som mener de ikke får oppfylt sine rettigheter etter bestemmelsen kan klage på vedtaket til statsforvalteren etter pbrl. 7-2.

Følgende forskrifter er gitt med hjemmel i § 2-6:

• Pasientreiseforskriften (25. juni 2015 nr. 793) 
• Forskrift om stønad til helsetjenester i EØS (22. november 2010 nr. 1466)
• Forskrift om ambulansebåttjenesten (17. februar 2004 nr. 408)