Informasjon til pasienten
Kontrollkommisjonen må gi pasienten eller vedkommende som handler på dennes vegne en underretning om at klage er mottatt, jf. forskriften § 56.
I underretningen må kontrollkommisjonen informere om tidspunktet for behandlingen av klagen og at pasienten og den som handler på pasientens vegne har rett til å være tilstede i møte hvor det skal opptas forklaringer eller gis redegjørelser, jf. forskriften § 56, jf. § 53 bokstav b).
Det må videre opplyses om hvilke medlemmer av kontrollkommisjonen som skal delta i behandlingen, og om at eventuell habilitetsinnsigelse må fremsettes så snart som mulig, jf. forskriften § 53 bokstav a, jf. bokstav d, samt om at pasienten har rett til å uttale seg før kontrollkommisjonen avgjør saken.
Opplysning av saken
Kontrollkommisjonens leder skal påse at saken blir så godt opplyst som mulig før klagebehandlingen, jf. forskriften § 54 og forvaltningsloven § 17.
Kontrollkommisjonen kan be den faglig ansvarlige for vedtaket om en skriftlig redegjørelse forut for klagebehandlingen, jf. første punktum. Det anbefales å innhente slik redegjørelse.
I klager over tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent vern, samt i saker om overføring, skal den faglig ansvarlige på eget initiativ gi en skriftlig redegjørelse, jf. forskriften § 52 første ledd annet punktum og se Supplerende regler om sakens opplysning.
Den faglig ansvarliges skriftlige redegjørelse skal inneholde opplysninger om den påklagede avgjørelsen og hvordan den faglig ansvarlige har vurdert lovens vilkår. Det skal også gis en oversikt over de opplysninger den faglig ansvarlige har bygget sin avgjørelse på, jf. forskriften § 52.
Innimellom kan redegjørelsen fremstå mangelfull. Faglig ansvarlig mener for eksempel at pasienten utgjør en fare for andres liv eller helse, uten at voldsepisoder kan dokumenteres. Eller det påstås at pasientens tilstand raskt vil bli vesentlig forverret uten antipsykotisk legemiddel, uten at det konkret kan vises til at dette har skjedd før. Kontrollkommisjonen bør i slike tilfeller vurdere om det er nødvendig å be institusjonen om å utdype redegjørelsen eller fremskaffe ytterligere dokumentasjon, eventuelt selv innhente dokumentasjon fra andre instanser. Kravet til sakens opplysning er formelt sett det samme i alle klagesaker, men i praksis må det stilles strengere krav i saker om tvungen observasjon og saker om etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent vern, enn i andre klagesaker. Det innebærer at det bør være en lavere terskel for å kontakte for eksempel pårørende eller politi i førstnevnte saker. Se Tilgang til og innhenting av opplysninger.
Redegjørelsen skal så snart som mulig gjøres kjent for pasienten og den som eventuelt handler på pasientens vegne, jf. forskriften § 52 tredje ledd.
Den faglig ansvarliges redegjørelse kan gjengis i eller vedlegges vedtaket.