3.6. Supplerende regler om sakens opplysning

Vitner og sakkyndige

I klagesaker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt om overføring, har kontrollkommisjonen forsterket mulighet til å sikre sakens opplysning. Det vises til psykisk helsevernloven § 6-4 annet ledd, som fastsetter møteplikt for vitner og sakkyndige, og til tredje ledd som fastsetter adgang til å begjære bevisopptak for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 28.

På samme måte som ved domstolsprøving av tvungent psykisk helsevern, kan det ved kommisjonsbehandlingen være aktuelt å oppnevne sakkyndig, for eksempel i saker hvor det er tvil om hovedvilkåret. Denne muligheten benyttes i liten grad av kontrollkommisjonene i dag. Kommisjonen må også vurdere å oppnevne vitner der dette er nødvendig for å få belyst saken tilstrekkelig. Dette vil for eksempel kunne være fastlege, ansatte fra psykisk helsetjeneste i kommunen eller politiet. Disse kan gi informasjon om pasientens tilstand og fungering i perioder pasienten ikke var i kontakt med psykisk helsevern. I saker om overføring mellom institusjoner, jf. psykisk helsevernloven §§ 4-10 og 5-4, kan det også være aktuelt å innkalle faglig ansvarlig ved mottakende institusjon for å få en redegjørelse for hvilket tilbud pasienten vil få der.

Kontrollkommisjonens leder har ansvar for innkallelse av eventuelle vitner eller sakkyndige som skal forklare seg for kommisjonen, jf. forskriften § 54 annet ledd.

Begjæring fra pasienten eller vedkommendes fullmektig om å få innhentet opplysninger eller avhørt vitner, kan avvises av kontrollkommisjonen dersom opplysningene synes å være uten betydning for saken, jf. forskriften § 54 annet ledd annet punktum.

Uttalelse fra pasienten mv.

Pasienten eller den som eventuelt handler på pasientens vegne skal gis anledning til å uttale seg før kontrollkommisjonen treffer vedtak i saken, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 første ledd og forvaltningsloven § 16. Disse har også rett til å uttale seg i tilfeller der kontrollkommisjonen behandler en sak på bakgrunn av klage fremsatt av offentlig myndighet, jf. for eksempel psykisk helsevernloven § 3-3. Kontrollkommisjonen skal gjøre pasienten oppmerksom på retten til å uttale seg og til å være tilstede i møtet. Underretningen skal som utgangspunkt gis skriftlig, jf. forvaltningsloven § 16 første ledd.

Dersom klageren er en annen enn pasienten selv, dvs. enten nærmeste pårørende eller den offentlige myndighet som har begjært innleggelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-6, jf. psykisk helsevernloven § 1-3, skal klageren gis adgang til å uttale seg.

Nærmeste pårørende er ikke gitt særskilt uttalerett i sak som er anlagt av pasienten selv, men det kan i noen tilfeller være grunn til å innhente uttalelse fra pårørende for å sikre sakens opplysning. Dette kan for eksempel være tilfelle når det er gått lang tid siden det tvungne vernet ble etablert. Dersom kommisjonen ser at institusjonen ikke har gitt nærmeste pårørende eller begjærende offentlig myndighet informasjon og mulighet til å uttale seg ved etablering av det tvungen vernet, jf. psykisk helsevernloven § 3-9, bør kommisjonen be institusjonen gjøre dette, slik at kommisjonen har en slik uttalelse tilgjengelig ved klagebehandlingen.

Rett til å gjøre seg kjent med opplysninger

Pasientens advokat har rett til å gjøre seg kjent med alle opplysninger i saken, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 fjerde ledd. Pasienten og eventuell annen fullmektig har rett til dette i den utstrekning kontrollkommisjonen finner det tilrådelig. Bestemmelsen må tolkes i lys av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 tredje som gjør unntak for pasientens rett til informasjon dersom det er «påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv» eller dersom det er «klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær» å gi slik informasjon. Det skal altså mye til før kontrollkommisjonen kan finne det utilrådelig å gi pasienten innsyn i opplysningene i saken. Særskilt må dette gjelde opplysninger som ligger til grunn for det aktuelle tvangsvedtaket som skal prøves. Hensynet til pasientens behov for å kunne imøtegå opplysninger av betydning i saker om inngripende tvangstiltak må veie tungt. Annen klager skal ha informasjon i samsvar med gjeldende regler om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 flg.

Sist faglig oppdatert: 18. november 2016