[Tilføyd 12/25]

Alvorlig sykdom

Sykdommen som næringsmidler skal brukes for, må være alvorlig. Ved behandling av risikofaktorer må det være høy sannsynlighet for at risikofaktorene medfører eller forverrer en alvorlig sykdom.

Alvorlighetskriteriet innebærer at det som hovedregel ikke kan gis stønad for tilstander som i seg selv ikke fører til underernæring eller risiko for underernæring, for eksempel manglende appetitt eller praktiske årsaker til at den enkelte ikke inntar vanlig mat.

Kravet til alvorlighet ansees å være oppfylt ved behov for sondenæring, for personer med medfødte stoffskiftesykdommer og ved behov for ketogen diett ved behandlingsrefraktær epilepsi. For stønad til næringsdrikker og konsistenstilpassede næringsmidler og til melkeerstatninger kommer kravet til alvorlighet frem gjennom ulike vilkår knyttet til det enkelte refusjonspunktet, henholdsvis 605 og 607. 

Behandling over en langvarig periode

Langvarig bruk vil si at det er sannsynliggjort et behov for bruk av ett eller flere typer næringsmidler i minst tre måneder i løpet av en tolvmånedersperiode for samme tilstand. Tremånedersperioden trenger ikke være sammenhengende; flere kortere perioder kan slås sammen.

Det kan gis stønad til kortvarig bruk av næringsmidler hvis bruken erstatter eller forhindrer annen langvarig behandling. 

Det kan også gis stønad i følgende tilfeller:

• ved svangerskapsrelatert sykdom
• ved palliativ behandling i livets sluttfase

Det åpnes ikke for kortvarig forebyggende bruk i forbindelse med alvorlig sykdom eller risiko for alvorlig sykdom som ellers ikke ville vært langvarig. Eksempler på behandling som ikke dekkes, er kortvarig pre- og postoperativ ernæringsbehandling.