2. Generelle bestemmelser

2.1 Formål

Rundskrivet skal bidra til god og enhetlig praksis både i virksomheter som rekrutterer sædgivere og lagrer donorsæd og i virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donorsæd. 

2.2  Rettslig grunnlag

Rundskrivet bygger på bestemmelser i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) kapittel 2 og forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev (forskrift om håndtering av humane celler og vev). 

2.3 Definisjoner  

I dette rundskrivet betyr: 

  • Assistert befruktning: Inseminasjon og befruktning utenfor kroppen
  • Befruktning utenfor kroppen: Befruktning av egg utenfor kvinnens kropp
  • DIS-delen av SEC-koden: Landskode, virksomhetskode og unikt donasjonsnummer
  • Donasjonsregister: Register som skal sikre sporbarhet mellom donor og mottaker, se forskrift om håndtering av humane celler og vev kapittel 9 
  • Donorkode: Kode for sporing av donor etter forskrift om håndtering av humane celler og vev og bioteknologiloven   
  • Donorsæd: Sæd fra andre enn partneren
  • Donasjonsperiode: Den perioden hvor sæddonor avgir sæd 
  • Inseminasjon: Innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie
  • Mor-donorkoderegister: Register for kobling av mor og donorkode   
  • Personnummer: Et nummer som benyttes til å identifisere registrerte borgere i et land
  • SEC-kode: felles europeisk kode (SEC) for korrekt identifisering av virksomheten som tar ut celler og vev, av donoren og sporbarhet for donert materiale og opplysninger om de viktigste egenskapene og kjennetegnene ved celler og vev
  • Sædbankens lokale donorregister: Register som brukes i norske sædbanker både for å finne en egnet donor, og for å sikre at sæd ikke utleveres til assistert befruktning når donor har gitt opphav til barn i 6 familier
  • Sentralt sæddonorregister: Register for registrering av sæddonors identitet i Helsedirektoratet
  • Sædbank: Virksomhet som rekrutterer sæddonorer og som har et lager med sæd for distribusjon
  • Sæddonor: Den som avgir sæd til assistert befruktning og som ikke er partner til kvinnen som  får behandling med assistert befruktning

2.4. Virkeområde

Rundskrivet gir føringer for rekruttering av donorer, og bruk, lagring, anskaffelse og import av donorsæd til assistert befruktning. 

2.5. Hvem kan få tilbud om assistert befruktning med donorsæd

Par som er gift eller samboer i et ekteskapsliknende forhold kan få tilbud om assistert befruktning dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Ektefelle/samboer kan være en kvinne eller en mann. 

Enslige kvinner kan også få tilbud om assistert befruktning med donorsæd. 

Alle som søker om assistert befruktning med donorsæd må oppfylle øvrige krav i bioteknologiloven, og skal vurderes og prioriteres etter de samme kriterier. Legen skal avgjøre om kvinnen eller paret skal få tilbud om behandling ut fra en medisinsk og psykososial vurdering, blant annet skal omsorgsevnen vurderes, se bioteknologiloven § 2-6.

Beslutningen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Det skal legges vekt på kvinnens og hennes eventuelle ektefelle eller samboers omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste, se bioteknologiloven § 2-6. Det fremgår her at slik informasjon blant annet kan være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.

Dersom legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra Bufetat region Øst. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning.

2.6 Særlig om vurderingen av enslige som søker om assistert befruktning

Bioteknologiloven § 2-2 om samlivsform stiller krav om at det kun er søkere som bor alene som regnes som enslige. En kvinne som bor alene, men som fortsatt er gift kan ikke søke om assistert befruktning som enslig. En kvinne som er i et kjæresteforhold med en hun ikke bor sammen med vil bli regnet som enslig søker av assistert befruktning dersom hun får behandling med donorsæd.

Vurderingen av om en enslig kvinne er egnet til å være forelder skal i utgangspunktet være den samme som ved vurdering av par, se brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni 2020. Det er søkers omsorgsevne og hensynet til barnets beste som står sentralt i en slik vurdering.

Det fremgår her om vurderingen av enslige: 

Om den psykososiale vurderingen 

  • Vurderingen av om en enslig søker av assistert befruktning er egnet til å være forelder skal i utgangspunktet være den samme som ved vurdering av par. Det er søkers omsorgsevne og hensynet til barnets beste som står sentralt i en slik vurdering. 
  • Sentralt for vurderingen av en ensliges omsorgsevne er om kvinnen vil kunne ivareta barnets behov på en god måte som enslig forelder. Dette innebærer at det kan være behov for å legge større vekt på kvinnens helse, enn der søker er et par. Det kan også innebære at det bør legges særlig vekt på kvinnens sosiale nettverk. Et sosialt nettverk kan gi kvinnen mulighet til å få støtte og avlastning i foreldrerollen. Et godt sosialt nettverk kan også ha betydning for økt trygghet for barnet, særlig dersom moren blir syk eller dør. Den konkrete vurderingen av egnethet hos enslige som søker assistert befruktning kan med andre ord være noe annerledes enn for par. Det handler samtidig ikke om nye eller andre vilkår enn det som allerede gjelder for par. Det er kun visse momenter som kan bli tillagt større vekt for enslige enn for par som søker assistert befruktning.

2.7. Barneomsorgsattest

I bioteknologiloven § 2-6 annet ledd stilles det krav om at den som søker om assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Kravet om å legge frem barneomsorgsattest gjelder alle par eller enslige som søker assistert befruktning fra 1. juli 2020. 

I brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 19. juni 2020 orienterer departementet nærmere om dette. Det fremgår her at en barneomsorgsattest er en politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. På barneomsorgsattesten skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av flere straffebestemmelser som for eksempel seksualforbrytelser mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet.

Konsekvenser av anmerkninger på attesten skal vurderes individuelt uten at loven gir anvisning om avslag. En vurdering av eventuelle anmerkninger skal med andre ord være en del av den samlede egnethetsvurderingen som foretas. 

Det er ikke et krav i bioteknologiloven at ny barneomsorgsattest skal fremlegges før hvert enkelt forsøk. Det vil være opp til behandlende lege å vurdere om en attest som ble innhentet i forbindelse med et tidligere forsøk fremdeles kan brukes, eller om det er behov for å innhente en ny attest. 

Kravet om at søkere må fremlegge en barneomsorgsattest ved søknad om assistert befruktning, innebærer at par eller enslige som ønsker om assistert befruktning selv må søke politiet om dette. 
 

Sist faglig oppdatert: 25. september 2020