6.1.1. Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen gjelder vilkårene for å få og utøve bevilling for tilvirkning av alkoholholdig drikk, herunder omfanget av slik bevilling.

6.1.2 Nærmere om bestemmelsens innhold

Med tilvirkning forstås enhver produksjon av alkoholholdig drikk. Slik produksjon kan skje ved gjæring, destillasjon eller på annen måte. Den omfatter f.eks. alkoholgjæring av druesaft, frukt- eller plantesaft, gjæring på malt (øl) og fremstilling av alkohol av annet produkt ved destillasjon eller annen teknisk prosess (brennevin).

Tilvirkning vil si fremstilling av alkoholholdig drikk eller videreforedling/bearbeiding av en allerede fremstilt alkoholholdig drikk gjennom tilsetting eller blanding, eller på annen måte som endrer produktets karakter. Dette innebærer at for eksempel utvanning, tilsetting av kullsyre, blanding med fruktsaft, mineralvann eller annen væske, blanding av flere alkoholholdige drikker, tilsette smak eller søtning krever tilvirkningsbevilling.

Tapping av alkoholholdig drikk, uten at varen endrer karakter som for eksempel tapping fra bulk, fat eller tank til flasker, krever ikke tilvirkningsbevilling, jf. Ot. prp. nr 51 (1994-1995) kap. 4.4.3. Tapping for videresalg krever rett til engrosssalg etter registrering hos Skatteetaten jf. særavgiftsforskriften § 5-1.

Etter § 6-1 første ledd er enhver tilvirkning av alkoholholdig drikk i utgangspunktet forbudt uten bevilling. Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan kun skje dersom virksomheten har:

• Statlig tilvirkningsbevilling, jf. alkohollovens kapittel 6. Denne bevillingen omtales i merknadene i dette kapittelet.
• Kommunal salgsbevilling med rett til tilvirkning for salg i egen virksomhet etter § 3-1b første ledd. (Se mer om denne ordningen i merknadene til § 3-1b).
• Kommunal skjenkebevilling med rett til tilvirkning for skjenking i egen virksomhet etter § 4-2 tredje ledd. (Se mer om denne ordningen i merknadene til § 4-2 tredje ledd)

Helsedirektoratet er delegert myndigheten til å gi tilvirkningsbevillinger etter alkohollovens kapittel 6. En tilvirkningsbevilling kan omfatte en av følgende grupper alkoholholdig drikk:

• drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol som ikke er brennevin
• brennevin
• all alkoholholdig drikk

Se for øvrig merknadene til alkoholloven § 1-3.

For at tilvirkere skal kunne selge egne varer engros, varer produsert av andre,  samt importere og eksportere, må virksomheten være registrert hos Skatteetaten, jf. særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav a.

6.1.2.1. Kjøp av tilvirkningstjenester, kontraktsbrygging mm.

Grossister som ønsker å spesialbestille "eget" produkt hos en tilvirker utløser ikke krav om egen tilvirkningsbevilling for grossisten. Dette anses som kjøp av et ferdig produkt.  Det vil være tilvirkeren som eier produktet fra råvare til ferdig produkt, utstyr og anlegg. Hvorvidt grossisten har egen resept for produktet har ingen betydning, men de kan ikke stille egne råvarer til produksjonen. Det er tilvirkeren som eventuelt må skaffe til veie råvarene grossisten ønsker til produksjonen.

Hvis en aktør ønsker å leie seg inn i en tilvirkers lokaler for å produsere egne produkter vil det utløse krav om tilvirkningsbevilling for aktøren. Dette forutsetter at aktøren må benytte egne råvarer.

6.1.2.2. Tilvirkning til eget bruk

Etter § 6-1 første ledd siste punktum foreligger ingen bevillingsplikt for tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.

For at tilvirkning skal anses som "til eget bruk" innebærer det for det første at den alkoholholdige drikken som tilvirkes skal brukes personlig av den som tilvirker drikken.  I dette ligger det både et krav om formål med, og faktisk benyttelse av, det ferdigstilte produktet. Med "eget bruk" menes etter praksis tilvirkerens eget forbruk, samt deling med og gaver til familie og venner/bekjente. Videre omsetning vil således være forbudt. I henhold til praksis er enhver form for varebytte eller bruk av gjenytelser å anse som omsetning i denne sammenheng. Salg til selvkost eller en symbolsk sum er også omfattet. Unntaket gjelder kun for personer og ikke virksomheter eller selskaper.

Videre stilles det krav om deltakelse i tilvirkningen. I praksis er det lagt til grunn at vilkåret kan være oppfylt dersom flere personer samarbeider om tilvirkingen. I prinsippet vil det da ikke ha betydning hvor mange personer som er involvert i prosessen, så lenge alle deltar i tilvirkningen. Hvorvidt kravet er oppfylt vil på denne bakgrunn være gjenstand for en konkret vurdering, der det blant annet må sees hen til hvilken grad av aktivitet og tilstedeværelse personen har vist i forbindelse med viktige/avgjørende deler av tilvirkningsprosessen. Ren observasjon vil normalt ikke være tilstrekkelig, for eksempel ved tilstedeværelse på bryggekurs, der kursleder kun viser fremgangsmåten for passive tilskuere.

Graden av aktivitet som er påkrevd, vil imidlertid måtte variere i forhold til hvilke typer alkoholholdig drikk som tilvirkes. Jo mer ressurskrevende tilvirkningsprosessen er, desto mer aktivitet vil det være naturlig å kreve. Se definisjonen av tilvirkning i punkt 6.1.2 over. For enkelte alkoholtyper skal det etter dette lite til før kravet er oppfylt.

Med "eget bruk" følger det også krav om individualisering av det ferdige produktet. Dersom flere har tilvirket sammen innebærer dette følgende:

• Kun deltakere i tilvirkning av hver batch kan ta ut varer fra denne batchen. Dersom ferdig vare ikke hentes, kan den ikke overføres til andre som ikke har vært med på å produsere den aktuelle batchen.
• Varer som ikke hentes ut, må gå til destruksjon. Varelager må være tydelig merket, slik at deltakerne kan hente ut varer fra sine respektive batcher.
• Kontrollmekanismer må være til stede for å sikre at deltakerne kun kan hente egenprodusert vare.

Det samme gjelder salg av råvarer til framstilling av øl og vin. Forutsetningen er imidlertid at framstillingen skjer hos kjøperen, jf. Ot. prp. nr. 51 (1994-1995). Dette innebærer at framstilling av øl og vin til privat bruk i lokaler stilt til disposisjon av selgeren, er i strid med alkoholloven.

Det understrekes at produksjon av brennevin er forbudt, selv om det er til eget bruk, se merknadene til § 8-1. Loven kan imidlertid ikke forstås slik at det er forbudt å bruke et ferdigdestillert produkt til videreforedling for eget bruk, for eksempel tilsetting av bær og sukker til brennevin med sikte på å lage likør, eller annen smakstilsetting med essenser.

6.1.2.3 Sikring av tilvirkningsanlegget

Det følger av § 6-1 andre ledd at tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Med tilvirkningsanlegg menes her de lokaler hvor produksjon, oppbevaring og lagring av alkoholholdig drikk finner sted. Grunnvilkårene for å få og utøve en tilvirkningsbevilling følger av § 6-2. I tillegg stilles det særlige krav til sikring av tilvirkningsprosessen, anlegg og lager. Det er et særskilt vilkår for tilvirkningsbevilling at tilvirkningsanlegget er innrettet på en tilfredsstillende måte.  

Tilvirkningsanlegget skal være utstyrt, innredet og sikret, samt ha en beliggenhet som bevillingsmyndigheten mener egner seg til formålet. I tilvirkningsanlegget skal det til enhver tid være god orden og gis adgang for bevillingsmyndigheten i kontrolløyemed. Tilvirkningsanlegget skal være forsvarlig låst og sikret mot innbrudd mv. Det vises for øvrig til merknadene til § 6-2 nr. 3 og engrosforskriften kapittel 2 for nærmere redegjørelse om dette.