Kapittel 4
Kommunale skjenkebevillinger

§ 4-1. Skjenking av alkoholholdig drikker

Lovtekst:

Det kan ikke gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale. Flere skjenkebevillinger til samme lokale kan bare gis til én bevillingshaver, med mindre det i bevillingene fastsettes skjenketider som ikke er overlappende, jf. § 4-4.

Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i § 4-2 tredje ledd.

Fotnote:
0 Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

4.1.1 Salgs- og skjenkebevillinger i samme lokale

Bestemmelsen innebærer at det ikke kan gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale, jf. første ledd. Dette betyr at det ikke kan gis skjenkebevilling til lokaler hvor det allerede foreligger en salgsbevilling, og omvendt. Dette gjelder selv om salget og skjenkingen ikke er ment å foregå på samme tid. Se også § 3-1 andre ledd.

Hva som skal anses som ett og samme lokale, må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Det kan særlig legges vekt på hvorvidt muligheten til å foreta en tilfredsstillende kontroll er tilstrekkelig ivaretatt. Momenter i denne vurderingen kan være arealenes fysiske tilknytning til hverandre, herunder om det er separate innganger og hvordan lokalene fysisk er adskilt, om det er snakk om én og samme virksomhet, om ansatte jobber i tilknytning til både salgs- og skjenkestedet, om det føres felles regnskap o.l. Vurderingen i hver enkelt sak er det opp til kommunen å foreta.

4.1.2 Flere skjenkebevillinger i samme lokale

Det kan ikke gis skjenkebevilling til flere bevillingshavere i samme skjenkelokale i samme tidsrom. Dette innebærer at det for eksempel ikke er anledning til å innvilge en ambulerende bevilling for et sluttet selskap eller en bevilling for en enkelt bestemt anledning på et skjenkested hvor det allerede er en ordinær skjenkebevilling. Dette gjelder også dersom et skjenkested har fått inndratt bevillingen for en midlertidig periode.

En og samme bevillingshaver kan imidlertid ha flere skjenkebevillinger for det samme lokalet. Det er således ikke noe i veien for at en bevillingshaver som bare har bevilling for svakere drikker, får en bevilling for en enkelt bestemt anledning eller en ambulerende bevilling som omfatter sterkere drikker for én enkelt anledning.

Det er videre ikke i noe i veien for at det er flere ulike bevillingshavere i det samme lokalet så lenge skjenketidene bevillingene gjelder for, ikke overlapper hverandre, jf. første ledd andre punktum.

Eksempel:
For et lokale som har ordinær bevilling med fastsatt skjenketid fra kl. 13.00 til kl. 01.00 alle dager innebærer dette at andre ikke kan gis ambulerende bevilling (eller bevilling for en enkelt bestemt anledning), for skjenking i dette tidsrommet, en bestemt kveld fra for eksempel kl. 19.00 til kl. 01.00.

På den annen side kan for eksempel et eldresenter, hvor det foreligger ordinær bevilling med fastsatt skjenketid t.o.m. kl. 20.00 hver dag, gis ambulerende bevilling (eller bevilling for en enkelt bestemt anledning) til en annen bevillingshaver for en bestemt kveld, fra for eksempel kl. 21.00 til kl. 01.00.

Unntaket gir en mulighet for kommunen til å gi to bevillinger til ett og samme lokale. At slik mulighet finnes, medfører likevel ikke at kommunen i det enkelte tilfelle må innvilge slik søknad. For eksempel kan søknad avslås hvis hensynet til kontroll i det enkelte tilfellet taler for avslag. Avslag skal begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24.

4.1.3 Lovlige leverandører

Andre ledd fastslår at det bare kan skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av noen som har tilvirknings- eller salgsbevilling, eller som kan drive engrossalg. I tillegg kan det skjenkes alkoholholdig drikk som er innført eller tilvirket i medhold av en utvidet skjenkebevilling etter § 4-2 tredje ledd, jf. § 4-1 andre ledd. Det stilles m.a.o. krav til at den alkoholholdige drikken som skjenkes, er levert av en lovlig leverandør.

Dette innebærer bl.a. at en innehaver av en skjenkebevilling også kan skjenke alkoholholdig drikk som er kjøpt på Vinmonopolet eller av en med salgsbevilling. Det vil derimot ikke være anledning for en innehaver av skjenkebevilling til å skjenke alkoholholdig drikk som er kjøpt av en annen innehaver av skjenkebevilling.

Innehavere av en bevilling for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 andre ledd, kan kjøpe alkoholholdig drikk engros dersom styrer og stedfortreder har dokumentert kunnskap om alkoholloven, ved å ha bestått kunnskapsprøven. Se merknader til alkoholloven § 1-4c. Innehavere av ambulerende bevilling, jf. § 4-5, har imidlertid ikke anledning til å kjøpe engros. Det er grossistens ansvar å påse at kjøper oppfyller kravene.

Merk for øvrig at et konkursbo kan overdra alkoholholdig drikk som inngår i boet til bevillingshavere etter denne lov, jf. alkoholloven § 1-10 tredje ledd.

§ 4-2. Omfanget av bevillingen

Lovtekst:

Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk.

Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap.

Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer.

Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet.

Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.

Fotnote:
0 Endret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466).

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

4.2.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen regulerer hvilke grupper alkoholholdig drikk en skjenkebevilling kan omfatte, jf. første ledd (se punkt 4.2.2.) Videre gis det regler om at bevillingen kan være alminnelig eller begrenses til å omfatte deltakere i sluttet selskap, jf. andre ledd (se punkt 4.2.3). Ordningen med tillatelse til innførsel eller tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet etter tredje ledd omtales under punkt 4.2.4. Fjerde ledd regulerer skjenkestedets areal og karakter (se punktene 4.2.5, 4.2.6 og 4.2.7).

4.2.2 Grupper alkoholholdig drikk en skjenkebevilling kan omfatte

I henhold til § 4-2 første ledd kan en skjenkebevilling omfatte følgende tre alternativer når det gjelder type alkoholholdig drikk:

  1. Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe Bevillingen vil omfatte alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent.
  2. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk gruppe 1 og Bevillingen vil omfatte alkoholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent
  3. Bevillingen kan gjelde all alkoholholdig drikk. Bevillingen vil omfatte alkoholholdig drikk opp til 60 volumprosent.

Dette betyr at det ikke kan gis bevilling til gruppe 3 uten at det også gis til gruppe 2 og 1, eller til gruppe 2 og ikke gruppe 1.

Volumprosentgrensene relaterer seg til alkoholstyrken på produktets originalemballasje, dvs. den emballasjen produktet leveres i til skjenkestedet. Alkoholinnholdet i den enkelte (evt. utblandede) drink som skjenkes, er således uten betydning for denne grensedragningen. Alternativ 1 og 2 gir dermed ikke anledning til å skjenke utblandede drinker basert på produkter som i originalemballasjen inneholdt over 4,7, evt. 22 volumprosent alkohol eller mer. Se også merknadene til § 1-5.

4.2.3 Alminnelig bevilling – bevilling til sluttet selskap

En alminnelig bevilling gir adgang til å skjenke til alle gjester som oppfyller lovens krav om aldersgrenser mv.

Bevillingen kan innskrenkes til bare å gjelde deltakere i sluttet selskap ved å tildele bevilling for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 andre ledd eller ambulerende bevilling, jf. § 4-5.

Med «sluttet selskap» menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f. eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Se mer om ambulerende bevilling og «sluttet selskap» i merknadene til § 4-5.

Alkoholloven er ikke til hinder for servering til flere «sluttede selskap» i de samme lokalene på samme tid. Hvert av selskapene må oppfylle lovens vilkår til sluttet selskap. Selskapslokalet som virksomhet må imidlertid drives slik at det er mulig å kontrollere at gjestene virkelig tilhører to «sluttede selskap». Dette vil for eksempel kunne være at et selskapslokale har to parallelle, men uavhengige selskap (et bryllup og et 70-års lag) i hver sin del av lokalet.

4.2.4 Innførsel eller tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet - utvidet kommunal skjenkebevilling

Innledning
Hovedregelen er at all tilvirkning av alkoholholdig drikk krever statlig tilvirkningsbevilling, jf. alkoholloven § 6-1. Alkoholloven § 4-2 tredje ledd første punktum inneholder imidlertid et unntak fra dette. Bestemmelsen fastsetter at en kommunal skjenkebevilling kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som skal skjenkes i egen virksomhet. Det kan kun gis slik utvidet bevilling dersom visse vilkår er oppfylt, jf. § 1-7e.

En kommunal skjenkebevilling kan også utvides til å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk som skal skjenkes i egen virksomhet. Se også § 2-1 første ledd om retten til innførsel av alkoholholdig drikk.

Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet for statlig tilvirkningsbevilling. Det er kommunen som er bevillingsmyndighet for utvidet kommunal salgs- eller skjenkebevilling med rett til innførsel og/eller tilvirkning. Den enkelte kommune har anledning til å beslutte hvorvidt og i hvilket omfang den ønsker slike utvidede skjenkebevillinger i sin kommune.

Det eksisterer en parallell ordning for tillatelse til innførsel og tilvirkning for salg i egen virksomhet, se merknadene til § 3-1b første ledd.

 Regelverket for innførselsordningen og tilvirkningsordningen er, så langt som mulig, like.

4.2.4.1 Ordningenes hovedelementer

Bevillingsmyndigheten kan etter en skjønnsmessig vurdering utvide en skjenkebevilling til også å omfatte rett til innførsel av alkoholholdig drikk eller tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, til skjenking i egen virksomhet. Slik utvidet bevilling kan gis enten samtidig med eller som tillegg til en allerede eksisterende skjenkebevilling.

Felles for begge ordningene er at alkoholholdig drikk som innføres eller tilvirkes i henhold til utvidet skjenkebevilling, kun kan skjenkes ved det skjenkested som har den skjenkebevillingen som tillatelsen er knyttet til. Drikken kan ikke omsettes på annen måte.

For ordens skyld presiseres det at bevillingsmyndigheten kan velge å begrense tillatelsen til å omfatte kun alkoholholdig drikk i gruppe 1 eller kun alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2, selv om den aktuelle skjenkebevillingen omfatter annen alkoholholdig drikk. Det kan imidlertid ikke gis tillatelse som omfatter kun alkoholholdig drikk i gruppe 2, da en tillatelse alltid må omfatte alkoholholdig drikk i gruppe 1. Dette betyr at dersom det gis rett til innførsel/tilvirkning av alkoholholdig drikk i gruppe 2, så gis det også rett til alkoholholdig drikk i gruppe 1.

Innførsel for skjenking i egen virksomhet
Innførselsordningen omfatter både kommunale og statlige skjenkebevillinger. Utvidelse til innførsel kan kun omfatte den alkoholholdige drikk som skjenkebevillingen omfatter. Tillatelse til innførsel kan ikke gis til skjenkebevilling for en bestemt del av året, en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6, eller til ambulerende skjenkebevilling, jf. § 4-5.

Det er ikke tilsvarende krav om helhelhetlig tilbud og karakter for å kunne få utvidet bevilling til å omfatte innførsel, slik det er for ordningen for tilvirkning i egen virksomhet. Dette innebærer imidlertid ikke at innehavere av salgs- eller skjenkebevilling automatisk vil få rett til å få utvidet sin bevilling til også å omfatte innførsel til egen virksomhet.

Tilvirkning for skjenking i egen virksomhet
Tilvirkningsordningen omfatter kun kommunale skjenkebevillinger og er begrenset til alminnelig bevilling, bevilling for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6.

Tilvirkningstillatelse knyttet til skjenkebevilling gitt for en enkelt bestemt anledning kan være aktuell for enkelte virksomheter. Dette kan for eksempel gjelde gårder som har turisme og selskapsarrangementer som bigeskjeft og kun trenger skjenkebevilling ved det enkelte arrangement, for eksempel bryllup, og som ved slike anledninger serverer eget brygg. Det går frem av § 4-5 at en ambulerende bevilling ikke kan utvides.

En skjenkebevilling kan kun utvides til å omfatte tilvirkning av de samme alkoholholdige drikkene som kan skjenkes, unntatt brennevin. Tilvirkningen kan altså ikke omfatte produkter som består av eller er tilsatt brennevin. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin jf. definisjonen i § 1-3.

Ordningen åpner ikke for at statlige skjenkebevillinger etter kapittel 5 kan utvides med tillatelse til tilvirkning.

Vilkår om helhetlig karakter og serveringstilbud
En utvidelse av bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare gis dersom tilvirkningen inngår som en del av skjenkestedets helhetlige tilbud og karakter og dersom tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, jf. § 1-7e.

Bestemmelsen må ses i lys av at bakgrunnen for ordningen primært er et ønske om å fremme potensialet som ligger i kombinasjonen lokale tradisjoner og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt

Hvorvidt kravet om at tilvirkningen og skjenkingen må utgjøre en del av stedets "helhetlige karakter og serveringstilbud” er oppfylt, må vurderes konkret i den enkelte sak. Det vil ikke være tilstrekkelig i seg selv at produksjonen og skjenkingen av den alkoholholdige drikken kan skje på samme sted. Ordningen er ikke ment å omfatte barer/restauranter hvor bevillingshaver ønsker å starte tilvirkning av alkoholholdig drikk for å tilby sine gjester eget "brygg”, uten at dette inngår i et bredere og mer sammensatt serveringstilbud.

Ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt, kan bevillingsmyndigheten for eksempel legge vekt på hensynet til lokale tradisjoner. Dette vil bl.a. kunne fremme lokal kultur og turisme. Det stilles ikke krav om at råvarene til tilvirkningen av drikk er egenprodusert, for eksempel at produksjon av sider må foregå med egen dyrket frukt, men dette vil også være et moment ved vurderingen av helheten i tilbudet.

Det kan videre legges vekt på om det er en historisk og kulturell sammenheng mellom tilvirkning, anvendelse og serveringsstedets øvrige tilbud. Videre vil det være viktig å vurdere om stedet serverer både mat og drikke. Det kan også legges vekt på om tilbudet omfatter mer enn servering, for eksempel kulturelle aktiviteter, gjestenes mulighet til deltakelse i innhøsting og produksjon mv. Lokal tilvirkning av alkoholholdig drikk vil, sammen med mat, produksjon og servering, serveringsstedets karakter, omgivelsene for øvrig og muligheten til å være tilstede under produksjonen, kunne være et sentralt element i en totalopplevelse. Denne opplistingen av vurderingsmomenter er ikke uttømmende.

Tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet
Utvidelsen skal knyttes til det samme lokalet som skjenkebevillingen. Tilvirkning etter den foreslåtte ordningen kan derfor bare skje i tilvirkningslokaler som ligger i samme lokaler som, eller i naturlig forbindelse med, skjenkestedet. Det typiske eksempel på slik naturlig forbindelse er kjeller eller eget bryggerhus på en gård. Av hensyn til at det skal være mulig å kontrollere tilvirkning og skjenking under ett, og å kontrollere at alt det som tilvirkes faktisk skjenkes i samsvar med tillatelsen, må det være nærhet mellom tilvirkningssted og skjenkested. Det er ikke tilstrekkelig at skjenkested og tilvirkningssted ligger i samme tettsted, grend eller bygd. Det er ikke adgang til at flere skjenkesteder går sammen om felles tilvirkningssted.

Dette innebærer at en slik utvidet skjenkebevilling ikke kan gjelde utenfor tilvirkningsstedet, og kan således ikke utvides for en enkelt bestemt anledning på arrangementer som finner sted andre steder, som for eksempel markeder, festivaler, messer osv. Dette gjelder både tilvirkningen og skjenkingen av den egenproduserte alkoholen. Skal det tilvirkes alkohol for skjenking utenfor produksjonsstedet må det foreligge statlig tilvirkningsbevilling, jf. alkoholloven § 6-1 og kommunal skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-6.

Vilkåret om at tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet må ses i sammenheng med vilkåret om at tilvirkning og skjenking skal inngå i en helhetlig totalopplevelse. Jo større fysisk avstand det er mellom tilvirkning og skjenking, desto mindre vil det ha preg av å være en del av det samme helhetlige tilbudet.

4.2.4.2 Tillatelsens lengde, inndragning og fornyelse

Tillatelsen til innførsel/tilvirkning er knyttet til skjenkebevillingen. Det betyr bl.a. at den vil følge skjenkebevillingen ut bevillingsperioden, med mindre kommunen bestemmer noe annet i vedtaket.

Utvidet kommunal bevilling med rett til innførsel og tilvirkning for skjenking av alkoholholdig drikk følger de alminnelige bestemmelsene om kommunale bevillingers varighet, jf. § 1-6. Dvs. at bevilling kan gis for perioder på inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. alkoholloven § 1-6 andre ledd.

Videre betyr det at inndragning av en skjenkebevilling uavhengig av årsak også vil omfatte en eventuell tillatelse til innførsel/ tilvirkning. Overtredelser av alkoholloven eller annen lovgivning i forbindelse med innførselen/tilvirkningen må med andre ord vurderes i forhold til bestemmelsene i § 1-8 om inndragning av skjenkebevilling og eventuelt sanksjoneres med slik inndragning, jf. alkoholforskriften kapittel 10.

Det ligger videre i alkohollovens system at kommunen, etter utløpet av bevillingsperioden, kan foreta en ny vurdering av den del av bevillingen som gjelder innførsel/tilvirkning i forbindelse med fornyelsen, jf. § 1-6. Det er ingen automatikk i at en virksomhet som har fått utvidet bevilling til innførsel/tilvirkning i en periode, også får dette innvilget i den neste perioden.

4.2.4.3 Vandelskrav mv.

Det er ingen særskilte vandelskrav i forbindelse med kommunens behandling av søknader om tillatelse til innførsel/tilvirkning. En søknad om tillatelse til innførsel/tilvirkning som ikke mottas samtidig med søknad om skjenkebevilling, kan være en god anledning for bevillingsmyndigheten til å foreta en ny undersøkelse og vurdering av om vandelskrav mv. er oppfylt. Det henvises for øvrig til merknadene til § 1-7b om vandelskravet.

4.2.4.4 Generelt om bevillingsmyndighetens saksbehandling av søknad

Ved behandling av en søknad om tillatelse til innførsel/tilvirkning i tilknytning til en skjenkebevilling skal kommunen på vanlig måte vurdere de alkoholpolitiske sidene. Kommunen må ta stilling til om den ønsker at skjenkebevillingen skal utvides til å omfatte innførsel/tilvirkning. Avslag skal alltid begrunnes.

Dette innebærer at søkere som oppfyller de absolutte kravene for å få innførsels-/tilvirkningstillatelse, ikke vil få en automatisk rett til å få utvidet sin bevilling. Bevillingsmyndighetens handlerom og frie skjønn er den samme for denne type bevillinger som når de behandler søknader om ordinær skjenkebevilling.

Det stilles ikke krav til at innførselen skal skje som ledd i virksomhetens helhetlige karakter og tilbud slik det er for den parallelle ordningen for tilvirkning for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel vektlegge dette og andre skjønnstemaer, som er lovlige hensyn etter alkoholloven, i vurderingen når søknaden om bevilling utvidet til å omfatte innførsel behandles.

Den enkelte kommune står fritt til å ha en bevillingspolitikk som, grunnet alkoholpolitiske hensyn, innskrenker adgangen til å få utvidet skjenkebevilling til også å omfatte innførsel/tilvirkning til skjenking i egen virksomhet. Eksempelvis vil det kunne vedtas et eget "tak" for antall utvidede skjenkebevillinger eller besluttes at søknader som ikke kan knyttes til konkrete planer om tilvirkning, ikke vil bli innvilget. Av alkoholpolitiske grunner, vil en kommune også kunne vedta at det ikke skal gis utvidede bevillinger overhode.

4.2.4.5 Kontroll

Kommunen er kontrollmyndighet for ordningen med utvidede skjenkebevillinger for innførsel og tilvirkning. De samme bestemmelsene som gjelder for kommunens kontroll av andre skjenkebevillinger, gjelder også for utvidete skjenkebevillinger.

4.2.4.6 Gebyr

Det er ikke knyttet særskilte gebyrer til utvidede skjenkebevillinger for innførsel og tilvirkning. Særavgift skal betales etter vanlige regler til avgiftsmyndighetene. Skjenking av alkoholholdig drikk som er innført eller tilvirket etter ordningen, vil på vanlig måte inngå i beregningsgrunnlaget for bevillingsgebyr etter alkoholloven § 7-1.

4.2.4.7 Forholdet til statlig tilvirkningsbevilling og rett til engrossalg

Tilvirknings- og innførselsordningen er ment å gi små virksomheter mulighet til å få innførsels-/ tilvirkningstillatelse på en måte som er enklere å administrere og forholde seg til enn statlig tilvirkningsbevilling, jf. kapittel 6, og registrering som importør etter særavgiftsforskriften, jf. alkoholloven §1-4c. Dette kan være særlig aktuelt hvor det er en bestemt type alkoholholdig drikk det kan være vanskelig å få tak i gjennom de ellers vanlige salgskanalene, eller av økonomiske hensyn.

Tilvirkningsordningen er ikke ment for virksomheter som allerede har statlig tilvirkningsbevilling. Dette gjelder selv om deler av produksjonen skjenkes ut ved eget skjenkested i umiddelbar nærhet til tilvirkningsanlegget. Videre tilsier kontrollhensyn at det ikke kan være mer enn én bevilling knyttet til et produksjonsanlegg, jf. § 4-2 femte ledd.

Tilvirknings- og innførselsordningen representerer heller ingen begrensning i innehavere av skjenkebevillingers rett til å søke om statlig tilvirkningsbevilling etter alkoholloven kapittel 6 eller om å bli registrert som importør etter særavgiftsforskriften § 5-1. En bevilling etter denne ordningen vil kunne utøves i påvente av at søknad om statlig tilvirkningsbevilling behandles. Når vedtak om statlig tilvirkningsbevilling foreligger og tas i bruk, må den utvidede kommunale skjenkebevillingen med rett til tilvirkning, endres til ordinær skjenkebevilling uten rett til tilvirkning. 

Å inneha en statlig tilvirkningsbevilling eller å bli registrert som grossist/importør etter særavgiftsforskriften vil fortsatt være det mest aktuelle alternativet for de fleste tilvirkere/importører av alkoholholdig drikk, ettersom det for ordningen etter alkoholloven 4-2 tredje ledd stilles krav om at de tilvirkede/innførte varene kun kan skjenkes i virksomheten og i henhold til virksomhetens skjenkebevilling.

4.2.4.8 Forholdet til annet regelverk og andre etater

I tillegg til alkohollovgivningen er viktige regelverk på området, er for eksempel avgiftslovgivningen med dens bestemmelser om særavgift, registreringsplikt og sikkerhetsgaranti.

Også lover og forskrifter innen næringsmiddelområdet vil komme til anvendelse for virksomheter som får kommunal tillatelse til tilvirkning av alkoholholdig drikk som tillegg til en skjenkebevilling.

4.2.5 Bestemt lokale

Etter fjerde ledd må skjenkebevillinger knyttes til et bestemt angitt lokale. Med “et bestemt lokale” menes det at arealet hvor skjenkingen skal foregå, må være klart avgrenset og fremstå som ett skjenkested. Skjenking kan bare skje i de lokalene som er omfattet av bevillingen. I praksis må bevillingshaver derfor fremlegge en arealbeskrivelse som kan legges til grunn for søknadsbehandlingen og fastsettelse av skjenkearealet. Dette arealet bør også fremgå av bevillingsvedtaket.

En skjenkebevilling er både knyttet til bevillingshaver og et bestemt lokale. Hvis virksomheten ikke lenger drives i de samme lokalene som da bevillingen ble gitt, bortfaller bevillingen. Dette vil for eksempel også være tilfelle dersom virksomheten flyttes fra en etasje til en annen eller mellom lokaler i samme bygg, så lenge ingen del av de opprinnelige lokalene benyttes. Det er uten betydning om virksomheten beholder samme gårds- og bruksnummer.

Også betydelige utvidelser av lokalene krever ny bevillingssøknad. Eventuelt avslag vil likevel bare gjelde utvidelsen søknaden gjelder. Ved mindre innskrenkninger eller utvidelser av lokalene til tilstøtende lokaler vil dette anses som samme lokale og endringen kan skje uten ny bevillingssøknad.

En bevilling kan unntaksvis omfatte lokaler som er atskilt. Det avgjørende vil være i hvilken grad bevillingsmyndigheten etter omstendighetene finner det rimelig å betrakte de atskilte lokalene som én og samme skjenkevirksomhet og om bevillingshaveren vil være i stand til å føre nødvendig og forsvarlig tilsyn med skjenkingen i lokalene. Dette kan ikke avgjøres på generelt grunnlag, men må vurderes av bevillingsmyndighetene ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

4.2.6 Bestemt type virksomhet/driftskonsept

Det følger videre av bestemmelsens fjerde ledd at bevillingen gjelder for en bestemt type virksomhet. Med “en bestemt type virksomhet” menes at bevillingen må knyttes til et driftskonsept. Dette innebærer at det må være klart hva slags type skjenkevirksomhet som skal drives innenfor det aktuelle arealet. Bevillingsmyndigheten bør kreve at søker legger frem en konseptbeskrivelse i søknaden. Det bør beskrives i bevillingsvedtaket hva slags type virksomhet man gir bevilling til. Et driftskonsept kan for eksempel være diskotek/dansested, restaurant, kafé eller pub.

Driftskonseptet som er lagt til grunn ved tildeling av bevillingen, vil også være gjenstand for senere kontroller. Dette innebærer at dersom et skjenkested endrer karakter, vil bevillingen falle bort. Som eksempel kan nevnes at en restaurant omgjøres til diskotek/dansested eller en ren bar.

En endring av driftskonsept blir ofte synliggjort gjennom skifte av innredning, for eksempel fra restaurant til diskotek/dansested. Det at stedets målgruppe forandrer seg, for eksempel ved at det lages et dansegulv eller at kjøkkenets åpningstid endres, er ikke nødvendigvis driftsendringer av en slik karakter at bevillingen faller bort.

Hvis bevillingshaver starter opp annen virksomhet i tilknytning til skjenkestedet, som innebærer at stedet skifter karakter, vil det derimot være en driftsendring som krever ny bevilling, for eksempel dersom en ren spiserestaurant starter bowling, en kafé åpner ungdomsklubb eller et hotell starter flyktningmottak eller leirskole for barn og unge. Et annet eksempel er dersom et skjenkested, i bevillingsperioden, innreder deler av lokalet med spilleautomater. Dette vil være en endring som fører til at bevillingen faller bort.

Innenfor den rammen som bevillingsvedtaket og den underliggende søknaden gir, kan bevillingshaver foreta mindre endringer som ikke endrer stedets karakter og som må antas å være uten alkoholpolitisk betydning. Eksempel på slike endringer kan være kortere tid for matservering eller vanlig oppussing og vedlikehold.

Det presiseres likevel at spørsmålet om en endring medfører at bevillingen bortfaller, må avgjøres etter en konkret vurdering i hver enkelt sak. Retningsgivende for kommunens vurderinger vil være om endringene kan tenkes å medføre endringer i de alkoholpolitiske og andre lovlige vurderinger som ligger til grunn for vurdering av bevillingssøknader.

4.2.7 Utvidelse for en enkelt anledning

Bevillingsmyndigheten kan for en enkelt anledning tillate at skjenkebevillingen utvides til å omfatte et større areal enn det bestemte skjenkearealet som bevillingen gjelder for. Videre kan bevillingen utvides til også å gjelde et areal utenfor skjenkestedet eller i andre lokaler. Et eksempel på dette kan være at et skjenkested får utvidet sin bevilling for å drive skjenkevirksomhet på et markedsarrangement, festival eller liknende.  Skjenkestedets varebeholdning og ansatte kan ved slike utvidelser benyttes. Det er bevillingshaver som er ansvarlig for utøvelsen av bevillingen under arrangementet.

Dersom det avdekkes overtredelser i forbindelse med en utvidet bevilling for en enkelt bestemt anledning, vil dette kunne få konsekvenser for den ordinære bevillingen. Bevillingshaver kan få ilagt prikker knyttet til den ordinære bevillingen for hendelser avdekket under et arrangement hvor bevillingen var utvidet for en enkelt bestemt anledning.

Regelen om at en bevilling kan gjelde utenfor skjenkelokalet for en enkelt anledning, vil ikke kunne anvendes på skjenkebevillinger utvidet med rett til innførsel og/eller tilvirkning for skjenking i egen virksomhet, se pkt. 4.2.4. Virksomheter som ønsker å produsere alkohol for å skjenke dette utenfor tilvirkningslokalet, må ha statlig tilvirkningsbevilling, jf. kapittel 6, rett til engrossalg, jf. § 1-4c og skjenkebevilling for det aktuelle arrangementet/stedet.

Det er opp til bevillingsmyndighetens frie skjønn å vurdere hvorvidt søknad om utvidelse skal innvilges. Bevillingshavers mulighet for å føre kontroll både på det permanente og det midlertidige skjenkestedet bør tillegges betydelig vekt.

§ 4-3. Vilkår knyttet til bevillingen

Lovtekst:

Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.


Fotnote:
0 Endret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998).

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

4.3.1 Vilkåret må være saklig og ikke uforholdsmessig tyngende

Adgangen til å stille vilkår i salgs- og skjenkesaker er et alkoholpolitisk instrument som gir kommunene mulighet til å næringen i ønsket retning.

Det følger av bestemmelsen at vilkårsadgangen etter alkoholloven er i samsvar med vilkårsadgangen som følger av den alminnelige forvaltningsretten, utviklet gjennom langvarig rettspraksis og juridisk teori. Den ulovfestede vilkårslæren gir forvaltningen adgang til å stille tyngende vilkår for begunstigende vedtak, forutsatt at vedtaket er truffet på bakgrunn av forvaltningsskjønn. Adgangen er begrunnet i en "fra det mer til det mindre"-tankegang: Dersom forvaltningen har adgang til å avslå en søknad, må det også være tillatt å innvilge søknaden, men med visse begrensninger eller på gitte betingelser.

Det kan settes både generelle vilkår for alle skjenkesteder i kommunen og individuelle vilkår i tilknytning til hvert enkelt bevillingsvedtak. Vilkår kan også settes for avgrensede grupper bevillinger for eksempel ut i fra geografisk beliggenhet, konsept, målgruppe og salgs- og skjenketider.

Vilkår kan settes for alle typer bevillinger; alminnelige skjenkebevillinger, bevillinger for en bestemt del av året eller en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevillinger. Det kan også fastsettes vilkår for utvidede skjenkebevillinger med rett til innførsel eller tilvirkning for skjenking i egen virksomhet.

De hovedhensyn som begrunner vilkårsfastsettelsen bør nevnes i vedtaket eller gjøres kjent for søkeren på annen måte, jf. forvaltningsloven § 25 tredje ledd.

Krav til saklig sammenheng
Vilkårslæren setter også grenser for hvilke vilkår som kan stilles. For det første må det foreligge saklig sammenheng mellom godet som tildeles og vilkåret som stilles. Hvorvidt et vilkår er saklig begrunnet vil bero på en tolkning av loven, hvor lovens formål og formålet bak de enkelte bestemmelsene vil ha betydelig vekt. Vilkår som bidrar til å fremme lovens formål, avverge skadevirkninger som tillatelsen kan få eller lette kontrollen med ordningen vil normalt anses som saklige. Et vilkår etter alkoholloven kan for eksempel være begrunnet i et ønske om å begrense tilgjengeligheten til alkohol, lette kontroll med utøvelsen av bevillingen eller bidra til at bevillingen utøves forsvarlig, jf. § 4-7, slik at risikoen for regelbrudd reduseres. Krav til aldersgrenser for inngang på et skjenkested eller arrangementsområde er et eksempel på vilkår som kan være begrunnet i flere formål. Et slikt vilkår kan bidra til å redusere tilgjengeligheten til alkohol, gjøre det enklere å føre kontroll rettet mot skjenking av mindreårige og redusere risikoen for at mindreårige blir skjenket eller får tilgang til alkohol.

For å redusere tilgjengeligheten til alkohol, kan kommunen også fastsette generelle retningslinjer knyttet til driftskonsept. Kommunen kan for eksempel ønske å begrense antall skjenkesteder med høy skjenkeprofil, typisk puber, barer og nattklubber, og stille derfor krav om at en viss andel av skjenkestedene skal være spisesteder. Vilkår i bevillingsvedtaket som skal støtte opp om slike retningslinjer vil normalt også anses som saklige, for eksempel krav om spiseplikt, meny, bordservering eller at en viss del av stedets omsetning skal være mat.

Det kan også stilles vilkår om forbud mot annen virksomhet, eksempelvis for å hindre tilgjengelighet til alkohol i kombinasjon med spill eller idrett. Vilkår som forbyr stripping eller lignende underholdning har etter praksis også blitt akseptert, dersom vilkåret er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. Derimot vil vilkåret ikke nødvendigvis være lovlig om begrunnelsen er moralske hensyn.

Det kan stilles vilkår som er begrunnet i hensynet til forsvarlig utøvelse av bevillingen. Dette kan for eksempel være krav om vakthold eller bemanning, særlige krav om fysisk utforming av det enkelte skjenkestedet (for eksempel belysning/plassering av bar mv. for å sikre oversikt og god legitimasjonskontroll) eller krav om at ansatte ikke må drikke alkohol i arbeidstiden. Slike krav vil i noen grad følge direkte av alkoholloven § 4-7 om forsvarlig utøvelse av bevillingen, men bruk av vilkår kan bidra til å tydeliggjøre bevillingshavers ansvar og lette kommunens kontroll med utøvelsen. Kommunen har også anledning til å kreve at bevillingshaver fremlegger et ferdig utformet internkontrollsystem før søknad om bevilling innvilges.

Det vil også kunne settes vilkår som gjelder krav til kunnskap om alkoholloven hos bevillingshaver og dens ansatte. Det kan for eksempel settes som vilkår at alle ansatte skal ha gjennomført Helsedirektoratets e-læringskurs i alkoholloven eller Ansvarlig vertskapskurs. Dersom det settes et slikt vilkår, kan det være rimelig å gi bevillingshaver en gitt frist for gjennomføring av kurs for at vilkåret ikke skal være urimelig tyngende, se nedenfor.

Vilkår som skal lette kontroll kan for eksempel være krav om at bevillingshaver skal gi kommunen melding ved spesielle arrangementer på skjenkestedet og krav om inngangskontroll i risikoperioder (for eksempel natt til lørdag og søndag).

Kommunen kan ikke uten videre stille vilkår om gjennomføring av noe som samfunnsmessig sett er ønskelig, men som lovgivningen går inn for å fremme gjennom andre lover og andre organer. For eksempel vil krav om overholdelse av arbeidsmiljøloven, tobakkskadeloven § 25 (røykeloven) eller krav for å fremme miljøhensyn normalt ikke oppfylle saklighetskravet. Imidlertid er det eksplisitt nevnt i bestemmelsens forarbeider at kommunen kan sette vilkår om at stedet er godkjent av brannvernmyndighetene, Mattilsynet etc.

I forarbeidene er det videre uttalt at de hensyn som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av om det skal stilles vilkår, i stor grad vil være de samme skjønnsmessige hensyn som kan vektlegges ved avgjørelsen av hvorvidt en bevilling skal gis – og som er omtalt i alkohollovens § 1-7a første ledd; stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. I følge forarbeidene er imidlertid adgangen til å sette vilkår noe snevrere enn adgangen til å vektlegge hensyn i medhold av § 1-7a. Ved fastsettelse av vilkår kreves en tettere forankring til loven.

Krav til forholdsmessighet
Selv om det foreligger tilstrekkelig saklig sammenheng, vil vilkåret ikke være gyldig dersom det er uforholdsmessig tyngende i forhold til det som søkes oppnådd, eller det av andre grunner er urimelig.

Dette innebærer at det må foretas en helhetsvurdering, hvor de offentlige behov og interesser må ses i sammenheng med virkningene for bevillingshaver. Jo klarere vilkåret fremmer lovens formål, desto tyngre vilkår kan aksepteres.

Det må her presiseres at lovgiver har forutsatt og akseptert at alkoholpolitiske restriksjoner som regel vil medføre konsekvenser for næringen, og at det langt på vei er opp til kommunen å foreta denne avveiningen (se Ot. prp. nr. 7 (1996-97)). Vilkåret kan likevel ikke være så inngripende at tillatelsen blir uten mening eller på annen måte fremstår som svært urimelig, f. eks. at skjenkestedet ikke kan drives med rimelig økonomisk lønnsomhet.

I henhold til praksis anses vilkår om at alle ansatte på skjenkesteder skal ha bestått kunnskapsprøven, jf. § 1-7c tredje ledd, jf. alkoholforskriften kapittel 5, som et uforholdsmessig vilkår. Begrunnelsen er at dette er en prøve som er rettet mot styrere og stedfortredere og som derfor stiller langt høyere krav til kompetanse om alkohollovgivningen enn det som må kunne forventes av en ordinær ansatt på et skjenkested. 

Et vilkår som griper inn i den personlige integritet eller frihet vil normalt anses uforholdsmessig, selv om det åpenbart er saklig begrunnet.

I henhold til forarbeidene vil normalt heller ikke vilkår som har form av å være økonomisk vederlag eller en tilleggsytelse fra bevillingshaver anses forholdsmessige, selv om de har en saklig, alkoholpolitisk begrunnelse. Dette vil for eksempel gjelde krav om at en del av omsetningen skal gå til frivillige organisasjoner som arbeider mot rus, krav om at lokale produkter må inntas i vareutvalget eller krav om at stedet skal arrangere ungdomsklubb eller et annet alkoholfritt tilbud en dag i uken.

4.3.2 Ulovlig vilkår, nye vilkår i løpet av bevillingsperioden, brudd på vilkår

Fylkesmannen kan prøve om et fastsatt vilkår er lovlig, jf. § 1-16.

Dersom vilkåret er ulovlig, er hovedregelen at ugyldigheten bare rekker så langt ugyldighetsgrunnen tilsier. Hvis det viser seg at et fastsatt vilkår er ulovlig, vil det i utgangspunktet føre til at vilkåret faller bort mens vedtaket forøvrig blir stående. Unntak kan imidlertid tenkes der vilkåret har vært en vesentlig forutsetning for at bevilling i det hele tatt ble gitt, slik at bortfallet av vilkåret gjør at hele forutsetningen for vedtaket svikter.

Fastsettelse av nye vilkår i løpet av bevillingsperioden vil være en endring til skade for bevillingshaver og kan derfor bare skje i den utstrekning forvaltningsloven § 35 tillater det. Ved videreføring av bevilling etter § 1-6 tredje ledd, kan kommunen imidlertid fastsette nye vilkår for bevillingen i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. alkoholloven § 1-6, 3. ledd, siste punktum.

Vesentlige brudd på fastsatte vilkår vil kunne gi grunnlag for inndragning. Se merknadene til § 1-8.

§ 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdig drikker

Lovtekst:

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00.

Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd.

Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning.

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00.

Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp.

På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf.

Ved bransjeintern prøvesmaking kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 fra kl. 06.00 til 03.00 uten hensyn til begrensningene i denne paragrafen. Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som må være oppfylt for at en aktivitet skal anses som bransjeintern prøvesmaking, herunder om plikt til å gi melding om prøvesmakingen til bevillingsmyndigheten.

Fotnote:
0 Endret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 22 juni 2018 nr. 76 (ikr. 1 nov 2018 iflg. res. 28 sep 2018 nr. 1482).

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

4.4.1 Generelt

Bestemmelsen regulerer skjenketiden for alkoholholdig drikk. Skjenketiden fastsettes av kommunen innenfor lovens maksimaltid. Det er fastsatt en normalskjenketid i bestemmelsens første ledd. Kommunen kan innskrenke eller utvide skjenketiden i forhold til normaltiden, men ikke lenger enn til maksimaltiden. Dette kan gjøres i selve bevillingsvedtaket eller i forskrift.

Med skjenketid menes den tid det kan utleveres alkohol på et skjenkested. Skjenkedøgnet regnes fra kl. 06.00 til kl. 03.00 neste dag.

4.4.2 Normaltid, kommunens frihet, maksimaltid

4.4.2.1 Normaltid

Dersom kommunen ikke har sagt noe bestemt om skjenketiden, skal lovens normaltid i første ledd følges. Det innebærer at skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2, kan skje alle dager mellom kl. 08.00 og 01.00, mens skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3, kan skje alle dager mellom kl. 13.00 og 24.00. Bestemmelsen om normaltid begrenser ikke kommunens adgang til å regulere åpningstidene gjennom forskrifter gitt med hjemmel i serveringsloven § 15.

4.4.2.2 Kommunens frihet

Skjenketiden kan fastsettes særskilt for det enkelte skjenkested, ved forskrift eller ved kombinasjon av enkeltvedtak og forskrift.

Kommunen kan både innskrenke og utvide skjenketiden i forhold til normaltiden. Det kan fastsettes ulike skjenketider for forskjellige dager og for ulike deler av året, for eksempel i forbindelse med julebordsesongen. Det kan dessuten gis differensierte skjenketider basert på skjenkestedets beliggenhet og den alkoholholdige drikkens volumprosent, men skjenketiden for alkoholholdig drikk i gruppe 3, kan ikke gå utover den tiden det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.

Innskrenkninger i skjenketiden kan ikke fastsettes i hele dager. Begrunnelsen for dette er næringsmessige hensyn. Det kan for eksempel ikke bestemmes at det ikke kan skjenkes på langfredag, eller at det ikke skal skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 3 på søndager.

Skjenketiden kan fastsettes for det enkelte skjenkested ved tildeling eller fornyelse av bevilling. Dette kan gjøres i selve bevillingsvedtaket eller i separat vedtak. Veiledning for fastsettelse av skjenketider bør gis i kommunale retningslinjer.

Generelle regler om innskrenkninger og utvidelser i skjenketiden kan fastsettes ved forskrift, jf. forvaltningsloven kap. VII. En forskrift om skjenketid må ikke nødvendigvis være lik for alle skjenkesteder i kommunen. Det kan for eksempel differensieres etter type skjenkested eller beliggenhet. Dersom kommunestyret skal kunne dispensere fra forskriften, må dette gå uttrykkelig frem av forskriften, jf. forvaltningsloven § 40.

Dersom skjenketiden er bestemt i et enkeltvedtak, vil en endring av skjenketiden i bevillingsperioden være en omgjøring i forvaltningslovens forstand. Omgjøring kan bare skje dersom vilkårene i forvaltningsloven § 35 er oppfylt. Generelle regler i forskrifts form kan likevel i realiteten omgjøre tidligere enkeltvedtak.

4.4.2.3 Maksimaltid

I fjerde ledd er det fastsatt maksimaltider for skjenking. Kommunen kan ikke fastsette skjenketider som går utover lovens maksimaltider. Maksimaltidene innebærer at det ikke er adgang til å skjenke alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 mellom kl. 03.00 og 06.00 og alkoholholdig drikk i gruppe 3 mellom kl. 03.00 og 13.00.

Bevillingshaver står fritt til å bestemme sin egen skjenketid innenfor de rammer som er gitt i bevillingsvedtaket og etter loven.

4.4.3 Overgang til sommer- og vintertid

Når klokken stilles ved overgangen til sommer- og vintertid, oppstår spørsmålet om hvordan skjenketiden skal tilpasses den nye tiden. Utgangspunktet er at rett til skjenking følger realtiden, jf. at skjenketidsbestemmelsene angir et bestemt klokkeslett og ikke antall timer.

Ved overgang til sommertid stilles klokken frem fra kl. 02.00 til kl. 03.00. Skjenkesteder som i henhold til bevillingen har skjenketid til kl. 02.00 eller senere, må stenge skjenkingen på det tidspunktet klokken stilles frem, dvs. kl. 02.00. Klokken er da 03.00 etter ny tid.

Ved overgang til vintertid stilles klokken tilbake fra kl. 03.00 til kl. 02.00. I henhold til maksimaltidene vil skjenketiden til alle skjenketider ha utløpt kl. 03.00 (når klokken blir 03.00 første gang den natten), og den utvides derfor ikke med en ekstra time.

4.4.4 Utvidelse for en enkelt anledning

Den fastsatte skjenketiden kan utvides for en enkelt anledning, men ikke utover lovens maksimalgrenser. Med “enkelt anledning” menes det samme som “enkelt bestemt anledning” i § 1-6. Alkoholloven hjemler dispensasjonsadgang fra skjenketiden både når skjenketiden følger lovens normaltidsbestemmelser, og når den er fastsatt ved forskrift eller enkeltvedtak. Hvis det er innvilget utvidet skjenketid for en enkelt anledning etter alkoholloven, fører dette til en automatisk utvidelse av åpningstiden etter serveringsloven, jf. serveringsloven § 15 fjerde ledd.

4.4.5 Opphør av konsum

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Bevillingshaver har ansvar for å sørge for at det ikke drikkes alkoholholdig drikk etter dette tidspunktet.

Dersom bevillingshaver ønsker å avslutte skjenkingen og for eksempel stenge skjenkestedet sitt før skjenketiden går ut, kommer ikke 30-minuttersgrensen til anvendelse.

4.4.6 Hoteller og overnattingssteder

På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til de begrensningene som er fastsatt for skjenketiden i § 4-4.

Bestemmelsen representer ikke noe unntak fra kravet om skjenkebevilling, bare en tidsmessig utvidelse av skjenketiden knyttet til en bestemt persongruppe, det vil si stedets overnattingsgjester.

Med “overnattingssted” menes utleie av rom mot betaling. Campinghytter omfattes ikke av begrepet.

Det er en forutsetning at skjenking til overnattingsgjester skjer utenfor overnattingsstedets ordinære skjenkesteder. Skjenking til stedets overnattingsgjester vil for eksempel kunne skje i resepsjonen eller på rommene (minibar, romservice).

I bevillingsvedtaket må det komme tydelig frem at bevillingen gjelder for to typer gjester, dvs. de som overnatter og de som ikke gjør det. Det må videre spesifiseres på hvilke av hotellets arealer det er lov å skjenke til hotellets gjester utover ordinære skjenketider og på hvilke arealer på hotellet det kun kan skjenkes i henhold til ordinære skjenketider. For romservice og minibarer på overnattingssteder kreves det at bevillingen spesifikt omfatter dette. Se også merknadene til alkoholforskriften § 4-8.

Alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan bare skjenkes i den ordinære skjenketiden.

4.4.7 Bransjeintern prøvesmaking

Bestemmelsens sjette ledd, første punktum angir særlige regler for i hvilket tidsrom skjenking er tillatt ved bransjeintern prøvesmaking. Dette innebærer at alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan skjenkes ved bransjeintern prøvesmaking mellom klokken 06.00 og klokken 13.00 (skjenking mellom klokken 13.00 og 03.00 er tillatt, jf. lovens maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk). Videre innebærer bestemmelsen at all alkoholholdig drikk, ved bransjeintern prøvesmaking, kan skjenkes mellom klokken 06.00 og klokken 03.00 uavhengig av tidsbegrensingene i skjenkebevillingsvedtaket.

Det fremgår av bestemmelsens forarbeider (Prop. 60 L (2017-2018)) at formålet med bransjeintern prøvesmaking er å gi de bransjeaktørene som er deltakere i omsetningsprosessen mulighet for å få og gi nødvendig informasjon om produktene. Begrepet «bransjeintern prøvesmaking» må tolkes strengt i tråd med dette formålet.

Bransjeintern prøvesmaking innebærer derfor blant annet følgende:

  • Det er kun representanter (eiere, ansatte) for bevillingshavere og registrerte grossister som kan være involvert, og det er kun personer som har prøvesmaking som en naturlig del av sitt arbeid, som kan delta på prøvesmakingen.
  • Smakingen må skje i arbeidstiden.
  • Prøvesmakingen er en nødvendig del av bransjeintern kvalitetskontroll av produktene eller opplæring.
  • Det er kun personer som deltar på prøvesmakingen, som oppholder seg i lokalet
  • Prøvesmakingsarrangementet må ikke kombineres med andre arrangementer som innebærer servering av alkoholholdig drikk i forkant eller etterkant av prøvesmakingen.

Annet punktum gir hjemmel for å fastsette i forskrift nærmere krav som må være oppfylt for at en aktivitet skal anses som bransjeintern prøvesmaking. Forskriftshjemmelen er vid og skal sikre at ordningen praktiseres som forutsatt og at det kan føres tilstrekkelig kontroll med den. Det kan for eksempel stilles krav til hvordan selve smakingen skal foregå, hvem som kan delta osv., men det kan også settes krav som skal bidra til at bevillingsmyndigheten kan føre nødvendig kontroll, herunder bestemmelser om at slike arrangementer skal meldes til bevillingsmyndigheten på forhånd. Slik forskrift er ikke gitt.

Bransjeintern prøvesmaking hvor det ikke svelges alkoholholdig drikk, anses uansett ikke som skjenking i alkohollovens forstand, og kan fortsatt finne sted når som helst uten hensyn til bevilling og tidsbegrensingene i § 4-4.

§ 4-5. Ambulerende skjenkebevilling

Lovtekst:

Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.


Fotnote:
0 Endret ved lover 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Kommunestyret kan opprette et bestemt antall ambulerende skjenkebevillinger. En ambulerende bevilling gis i første omgang ikke til noen bestemt person og knyttes ikke til et bestemt lokale. Det er først i forbindelse med den aktuelle bruk at bevillingen kobles til person og lokale. Dersom slike bevillinger opprettes, må kommunestyret fastsette et bestemt antall ambulerende bevillinger.

Ambulerende bevillinger er tenkt brukt ved bryllup, jubileum og lignende arrangementer. Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler.

Ambulerende bevillinger kan gis for all alkoholholdig drikk, men bare til sluttede selskaper.

Det kan gis ambulerende bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 til skjenkesteder som kun har ordinær bevilling for kun gruppe 1, under forutsetning av at det skjenkes til et sluttet selskap.

Med «sluttet selskap» menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f.eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv.

Kretsen av personer må ikke være åpen for utenforstående. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller de som inviterer til selskapet. Det er ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Det har ingen betydning hvorvidt antallet gjester er begrenset, eller at arrangementet i innbydelsen eller i en annonse er betegnet som «sluttet selskap». Dersom et arrangement for eksempel finner sted i et selskapslokale, må initiativet (invitasjon) komme fra arrangør av arrangementet, ikke fra selskapslokalet.

Både vilkåret om at det må være en enkelt anledning og at det gjelder et sluttet selskap, må være oppfylt.

Arrangementer som ikke oppfyller lovens krav til sluttet selskap, er for eksempel:

  • Vanlige medlemsmøter i en forening
  • Sammenkomster for idrettslag, klubber, organisasjoner o.l
  • Studentfester, russearrangementer
  • Kundekvelder, mat- og vin-kurs, kunstutstillinger, VIP-arrangementer
  • Arrangementer som har begrenset tilgang, men hvor det ikke foreligger nødvendig tilknytning til den/de som inviterer

Det understrekes at listen ikke er uttømmende.

I tvilstilfeller må kommunen, etter skjønn, avgjøre om et selskap kan betegnes som et «sluttet selskap» i alkohollovens forstand. For å kunne foreta en slik vurdering kan kommunen innhente følgende opplysninger om arrangementet:

  • Hvor mange deltakere?
    • Jo høyere antallet er, jo større er sannsynligheten for at det ikke er et sluttet lag
  • Hvordan er deltakerne invitert?
    • Personlig invitasjon, via sosiale medier, nyhetsbrev, sms, annonse
  • Er arrangementet gjort kjent offentlig?
    • Annonsering, sosiale medier, oppslag
  • Er det påmelding til arrangementet?
  • Er det en frist for påmelding?
  • Hvilken tilknytning har deltakerne til den eller de som inviterer?

Det er ikke nødvendig at kommunestyret på forhånd godkjenner lokalet. Forhold knyttet til lokalet vil imidlertid kunne inngå i helhetsbedømmelsen av om en søknad skal innvilges. Dersom det etter serveringsloven § 2 kreves serveringsbevilling, må slik bevilling foreligge før skjenkebevillingen kan utøves.

Når det søkes om bevilling til flere arrangementer under ett, må kommunen selv vurdere om bevillingene bør gis etter § 4-5 ev. § 1-6, eller om det vil være mest hensiktsmessig å gi en alminnelig bevilling. Det kan gis bevilling til flere enkeltstående anledninger i et og samme vedtak.

Merk for øvrig opplæringslova § 9-5 andre ledd som oppstiller et serverings- og drikkeforbud for alkoholholdig drikk på grunnskoler og i kombinerte anlegg for skole og andre formål. Forbudet gjelder arrangementer både i offentlig og privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlige tilfeller gjøres unntak når anlegget benyttes til kulturelle og sosiale formål utenom skoletiden.

Det skal utpekes en styrer og stedfortreder for bevillingen, jf. § 1-7c første ledd. Det kan gis unntak fra kravet om stedfortreder dersom kravet er urimelig tyngende. Det er ikke krav om bestått kunnskapsprøve for styrer og stedfortreder, jf. § 1-7c tredje ledd. Se mer om kravet til styrer og stedfortreder i merknadene til § 1-7c.

Det er ikke krav om at det skal innhentes uttalelser fra politi og sosialtjeneste før bevilling gis.

Det er særregler for beregning av gebyr for denne typen bevillinger, jf. alkoholforskriften § 6-2 og merknadene til denne.

Den som innehar en ambulerende bevilling, har ikke rett til å kjøpe alkoholholdig drikk engros fra grossist eller leverandør, jf. § 1-4c annet ledd.

§ 4-6. Hjemmel for forskrifter om alkoholholdig drikker

Lovtekst:

Departementet kan gi forskrifter om skjenkesteders plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie festdrikker og andre alkoholfrie drikker, om deres plikt til å ha slike drikker med i sine vinkart, prislister o.l. og om serveringen av dem.


Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Slik forskrift er gitt, se merknadene til alkoholforskriften § 4-6.

§ 4-7. Utøvelse av bevillingen

Lovtekst:

Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte.

Departementet kan gi forskrifter som utfyller og presiserer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Fotnote:
0 Tilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), endret ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

Kilde: lovdata.no

Kommentarer

Bestemmelsen må ses i sammenheng med bl.a. § 1-7b om vandelskrav til bevillingshaver og andre sentrale personer, § 1-8 om inndragning og § 4-3 om vilkårsadgang.

Bestemmelsen regulerer bevillingshavers plikter med hensyn til utøvelsen av skjenkebevillingen. De betingelsene som gjelder for bevillingen, må til enhver tid være oppfylt. Dette gjelder alle krav i alkoholloven og tilhørende forskrifter, samt eventuelle vilkår i bevillingsvedtaket. Det omfatter bl.a. vandelskravet etter § 1-7b.

Bestemmelsen inneholder også et krav om at salg og skjenking av alkoholholdig drikk må foregå innenfor rammen av alkohollovens system og til enhver tid utøves på en forsvarlig måte. Forsvarlighetskravet har et selvstendig innhold. Det innebærer bl.a. at selv om det ikke i seg selv er forbudt å gi spesielle rabattilbud ved skjenking (se imidlertid § 8-6a), kan gratis skjenking eller skjenking til svært lav pris komme i strid med bevillingssystemet og dessuten innebære at bevillingen ikke utøves forsvarlig dersom det skjer ved annet enn enkeltstående anledninger. I tilfeller hvor prisene er uvanlig lave (f.eks. under “happy hour”) øker faren for overskjenking. I disse tilfellene vil kravene til skjenkestedets kontroll med utskjenkingen skjerpes.

Kravet til forsvarlig drift favner både enkelthendelser hvor driften er uforsvarlig og at utøvelsen i sin helhet og over tid ikke er forsvarlig.

Eksempler på tilfeller av at driften ikke lenger kan betegnes som forsvarlig, kan være at bevillingshaver har mistet kontrollen med skjenkingen av alkohol en aktuell kveld (for eksempel mange tilfeller av skjenking til åpenbart eller kraftig påvirkede personer), at det er for få ansatte på jobb i forhold til antallet gjester eller at de ansatte forlater lokalet i åpningstiden. Det kan også dreie seg om stengte rømningsveier, dårlig fysisk sikring dersom stedet har en farlig plassering, eller manglende vakthold der dette anses påkrevd.

Videre kan for eksempel de hygieniske og andre brannsikkerhetsmessige forhold være så kritikkverdige at driften anses som uforsvarlig, jf. § 4-7.

Dersom utøvelsen av bevillingen skjer på en slik måte at den vanskeliggjør skjenkestedets egen kontroll med skjenkingen, kan dette være i strid med forsvarlighetskravet. På denne bakgrunn er det bl.a. lagt til grunn at selvbetjening av alkoholholdig drikk kan være i strid med regelverket. Det er imidlertid opp til bevillingsmyndigheten å foreta en helhetlig vurdering av om bevillingen utøves på en forsvarlig måte i hvert enkelt tilfelle. Se også alkoholforskriften § 2-5 hvor det er oppstilt forbud mot salg, utlevering og skjenking av alkoholholdig og alkoholsvak drikk fra automat.

Alkoholloven inneholder ikke noe forbud mot at ansatte ved skjenkesteder drikker alkoholholdig drikk eller er påvirket av rusmidler i arbeidstiden, men i de fleste tilfeller vil et slikt forhold være i strid med forsvarlighetskravet i § 4-7. Spørsmålet må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kommunen kan sette vilkår om at skjenkestedets ansatte ikke kan konsumere alkohol og/eller være påvirket av rusmidler i arbeidstiden, jf. § 4-3. Konsum av eller påvirkning av rusmidler i arbeidstiden kan også tenkes å komme i strid med andre bestemmelser eller den enkeltes arbeidsavtale, eller det kan anses å være en underliggende forutsetning for arbeidsforholdet.

Etter andre ledd kan det gis forskrifter som utfyller og presiserer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av alkoholloven. Det er gitt en rekke bestemmelser i forskrift blant annet alkoholforskriften § 1-5 om aldersgrenser og § 1-9 om kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.

Kommunen må vurdere om kravene for å få bevilling faktisk ikke lenger overholdes. Dersom bevillingshaver ikke lenger oppfyller disse kravene, kan det gi grunnlag for inndragning.

Dersom det avdekkes slike forhold i strid med regelverket, kan kommunen velge om den vil tildele prikker for hvert enkelt forhold, eller vurdere om det er aktuelt å tildele prikker samlet for disse forholdene og vurdere driften som uforsvarlig. Se mer om vurderinger knyttet til uforsvarlig drift og prikktildelingssystemet i merknadene til alkoholforskriften kapittel 10.

Politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene er pålagt å melde fra dersom de oppdager forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, jf. § 1-15 andre ledd. Tilfeller hvor for eksempel politiet har benyttet sin stengningsadgang, jf. alkoholloven § 1-8 a, vil også kunne falle inn under uforsvarlig drift, dersom dette fremgår av politirapporten.

Først publisert: 02. mai 2019 Sist faglig oppdatert: 02. mai 2019