Forskningsgrunnlaget er basert på tre retningslinjer:
- Dental Recall - Recall interval between routine dental examinations. NICE i 2004. Retningslinjen ble oppdatert i 2018, men det ble ikke funnet ny forskning som medførte behov for endring av anbefalingene.
- Nationale kliniske retningslinjer for fastlægelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandpleien» utarbeidet av Sundhetsstyrelsen i Danmark i 2013. Retningslinjen ble oppdatert i 2016, men det er ikke endringer som påvirker forskningsgrunnlaget i denne anbefalingen.
- Oral health assessment. Best practise guidance for providing an oral health assessment programme for school-aged children in Ireland. 2012.
Forskningsgrunnlaget omfatter studier som fokuserte på risikofaktorer for karies, periodontal sykdom, progresjon av orale sykdommer, tidlig diagnostikk (f.eks tannutvikling) og forebyggende tiltak. Forskningsgrunnlaget er begrenset og kvaliteten på studiene varierer.
Det er dokumentert at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon er de største utfordringene for barn og unge. Videre konkluderes det med at undersøkelse og hyppighet av undersøkelser bør baseres på progresjon av eksisterende sykdom (karies) hos barn og unge, og deres risiko for fremtidig kariesutvikling.
Kariesrisikobedømmelse-/vurdering er en viktig del av munnundersøkelsen av barn og unge. For å redusere variasjon mellom klinikere, har det blitt utarbeidet standardiserte skjema som benyttes for kariesrisikovurdering for hver enkel pasient.
Moderne prinsipper for karieskontroll
De siste tiårene har det vært endring i behandlingskriterier for operativ kariesbehandling, hvor fyllingsterapi avventes til lesjonen viser utbredelse i dentin. Bakgrunnen for dette er bedre forståelse av kariesprosessen, endring av kariesforekomst i befolkningen og endring i progresjonshastighet. Spesielt progresjon av initiale lesjoner gjennom emalje og kunnskap om at begynnende karieslesjoner kan stanses, forsvarer bruk av ikke-operativ behandling for slike karieslesjoner i motsetning til umiddelbar fyllingsterapi.
Tannerupsjon og bittutvikling
Hjørnetenner i overkjeven er de tennene som er hyppigst retinert (bortsett fra visdomstenner), og forekomsten varierer fra 0,8-2,8 %. Av retinerte hjørnetenner har 85 % palatinal og 15 % buccal posisjon. Tilstanden er hyppigere hos jenter enn gutter (2:1). Risiko knyttet til retinerte hjørnetenner er resorpsjon og mulig tap av permanente incisiver. Forekomst av rotresorpsjon på grunn av retinerte hjørnetenner i overkjeven varierer fra 12,5 – 67 %. Manglende diagnostikk og behandling av retinert hjørnetann i overkjeven kan føre til mer omfattende behandling, og evt tap av permanent incisiv. Gjennomsnittlig alder for erupsjon av hjørnetenner i overkjeven er 11 år. I alderen 10-12 år flyttes hjørnetenner i overkjeven i buccal retning (basert på radiologisk studie av Coulter et al., 1997). Systematisk oppfølging av tannerupsjon og bittutvikling er viktig for å forebygge komplikasjoner knyttet til tannerupsjon for alle barn og unge.
Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF).