Ungdom som snuser eller røyker bør få tilbud om hjelp til å slutte
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannhelsepersonell bør delta i det helsefremmende og forebyggende arbeidet mot tobakk ved å
benytte «minimal intervensjon» i møte med ungdom fra 12-årsalder, se Praktisk
informere ungdom som snuser eller røyker om tilbud om hjelp til avvenning
informere om at fastlegen kan vurdere medikamentell behandling og gi strukturert hjelp til de som ønsker å slutte
Tannhelsepersonell kan delta i det helsefremmende og tobakksforebyggende arbeidet ved å delta i lokalt folkehelsearbeid.
Om snus og e-sigaretter
Snus er avhengighetsskapende og kan være kreftfremkallende, og anbefales ikke brukt i røykavvenning. E-sigaretter er også avhengighetsskapende og inneholder en rekke kjemiske stoffer med ukjent langtidseffekt. Dokumentasjon ved røykavvenning er mangelfull. Selv om risiko for sykdom ved røyking er betydelig, anbefales ikke e-sigaretter som behandling ved røykeslutt, siden det finnes mindre skadelige medikamenter til dette formålet. Pasienter som går over fra røyk til snus eller e-sigaretter bør imidlertid støttes og tilbys hjelp til å bli helt nikotinfrie, da det meste er mindre skadelig enn tobakksrøyking. Se informasjon om Tobakk, røyk og snus på Helsedirektoratets nettsider.
Minimal intervensjon
Minimal intervensjon er tre enkle spørsmål som kan gjennomføres av alt helsepersonell:
Røyker eller snuser du? Hvis nei: Berøm tobakksfrihet.
Hvis ja: Hva tenker du om det?
Jeg vil anbefale deg å slutte og jeg kan hjelpe deg.
Dersom ungdom har ønske om hjelp til å slutte er det aktuelt å henvise til eller anbefale ungdommen å kontakte fastlegen. Se Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenningsomgjelder for fastleger og andre i helsetjenesten som jobber med røykeavvenning.
Ungdom kan finne informasjon om hjelp til å slutte:
i eventuelle snus- og røykeavvenningstilbud lokalt, for eksempel kommunal frisklivssentral
Forskningsgrunnlaget viser at tobakk skader helsen på mange måter og gir alvorlige sykdommer. Både røyk og snus kan føre til og forverre orale sykdommer. Det er godt dokumentert at de som røyker får hyppigere kreft i munnhulen og har økt forekomst av marginal periodontitt. Røyking kan føre til misfarging av tenner og restaureringer, dårlig ånde og endringer i smaksans. Snus kan gi lokal varig tilbaketrekking av tannkjøttet i området der snusen plasseres.
I tillegg er det dokumentert at røyk og snus øker risikoen for flere generelle sykdommer og påvirke foster, for eksempel kan snusing i svangerskapet medføre lavere fødselsvekt og økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel, se Forskningsdokumentasjon.
Tannhelsepersonell kan spille en viktig rolle med å forebygge oppstart av snus og røyk ved å sende tydelig signal om at det er helseskadelig å snuse/røyke.
Tannhelsepersonell er regelmessig og relativt hyppig i kontakt med alle ungdommer, og kan være de eneste som tidlig ser skadene av snus. Forskning viser at tiltak av tannhelsepersonell rettet mot snus- og røykeslutt øker sannsynligheten for å slutte.
Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning anbefaler at alle som ønsker å slutte å røyke tilbys strukturert hjelp og vurderes for bruk av legemidler til røykeslutt. Dette er ikke tannhelsetjenestens oppgave. Ungdommer som ønsker slik hjelp kan henvises til fastlegen.
Helsedirektoratet har en plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning. Målet med planen er at den som bruker tobakk systematisk skal bli spurt om tobakkvaner av helsepersonell og få tilbud om sluttehjelp.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
flere ungdommer lar være å begynne med snus eller røyk
flere ungdommer slutter å snuse/røyke
Ulemper er ikke funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat.
Verdier og preferanser
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Ressurshensyn
Innebærer ikke endring i forhold til nåværende anbefalinger.
Populasjon (P)
Ungdommer som snuser/røyker
Tiltak (I)
Tiltak for snus-/røykeslutt i forbindelse med besøk på tannklinikken
Sammenligning (C)
Ingen spesielle tiltak
Utfall (O)
Redusert bruk av tobakk blant ungdom
Beskrivelse av inkluderte studier
Det har ikke blitt utført litteratursøk om dette tema. Forskningsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt (Carr et al., 2012) og en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet (2014).Folkehelseinstituttet utga i 2019 en rapport om helserisikoen ved bruk av svensk snus og den bekrefter forskningsgrunnlaget.
Den systematiske oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 14 intervensjonsstudier med 10 500 deltakere hvor tannhelsepersonell informerte og/eller anbefalte røykeslutt for individer på tannklinikken eller som del av gruppebaserte utadrettede forebyggende tiltak. Resultatene viste at tiltak av tannhelsepersonell rettet mot snus- og røykeslutt øker sannsynligheten for å slutte. Det var ikke godt nok grunnlag for å anbefale en spesiell type intervensjon, men kort atferdsrådgiving i forbindelse med munnundersøkelsen var en gjennomgående komponent i flere av studiene.
Kunnskapsoppsummeringen fra Folkehelseinstituttet viser at det har vært økning i snusbruk i den norske befolkningen de siste 10–20 år, og økningen har vært størst i de yngre aldersgruppene. Som andre tobakksprodukter inneholder snus det biologisk aktive og avhengighetsskapende stoffet nikotin. I tillegg inneholder snus kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) og andre kreftfremkallende stoffer som f.eks. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Rapporten konkluderte med at det er dokumentert at bruk av snus øker risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule, og at det er holdepunkter for at bruk av snus øker risikoen for kreft i magesekk, lunge, tykktarm og endetarm. Bruk av snus i svangerskapet kan medføre lavere fødselsvekt og økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. Bruk av snus kan gi snusinduserte skader på slimhinne (røde og/eller hvite flekker). Noen av disse skadene er mulige forstadier til kreft, men de fleste av skadene går tilbake når man slutter å snuse. Det kan forekomme lokal varig tilbaketrekking av tannkjøttet i området der snusen plasseres. Det er holdepunkter for at bruk av snus kan gi økt risiko for diabetes mellitus type 2 og økt risiko for dødelighet etter hjerte- og karsykdom.
142. A. B. Carr, J. Ebbert.
Interventions for tobacco cessation in the dental setting. The Cochrane database of systematic reviews. 2012. 6. Cd005084. 10.1002/14651858.CD005084.pub3.
193.
Helserisiko ved bruk av snus. Folkehelseinstituttet. 2014. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2014/helserisiko-ved-bruk-av-snus-pdf.pdf.
Helsedirektoratet (2018). Ungdom som snuser eller røyker bør få tilbud om hjelp til å slutte [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 31. mars 2022, lest 09. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/helsefremmende-og-forebyggende-tannhelsetjenester-til-alle-barn-og-unge/ungdom-som-snuser-eller-royker-bor-fa-tilbud-om-hjelp-til-a-slutte