Barn og unge bør få kostholdsveiledning i tråd med nasjonale kostråd
Tannhelsepersonell bør gi barn, ungdom og foresatte kostholdsveiledning i tråd med Helsedirektoratets nasjonale kostråd, det vil si å
- begrense inntaket av mat og drikke tilsatt sukker.
- unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker kariesrisiko
- unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke, fordi det øker kariesrisiko
- begrense mengde og hyppig inntak av godteri og brus. Gode vaner er
- godteri en gang i uken; «lørdagsgodt»
- vann som tørstedrikk
- unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis brus, juice og sure godterier, fordi det øker . Dette er særlig viktig ved tegn på erosjoner.
risiko for å utvikle syreskader på tenner (tannerosjoner)
Tannhelsepersonell bør tilpasse kostholdsveiledningen til den enkelte pasient.
Helsedirektoratets nasjonale kostråd
Kostråd – Brosjyre og plakat fra Helsedirektoratet.
Informasjon og veiledning til pasient eller foresatte?
- Barn 0–6 år: Primært til foresatte
- Barn 7–11 år: Både til pasient og foresatte
- Ungdom 12–15 år: Primært til pasienten, men også til foresatte
- Ungdom eller voksne 16–20 år: Til pasienten
Tilpasset informasjon
Kvalifisert tolk skal benyttes hvis barn eller foreldre har begrensede norskkunnskaper, se veilederen God kommunikasjon via tolk.
Råd som kan forebygge og minimalisere tannerosjoner (syreskader):
- Bruk vann som tørstedrikk.
- Drikk minimalt med brus, juice og energidrikker. Mineralvann med smak (lime eller sitron) er også syrlig.
- Ved drikking av brus; bruk gjerne sugerør som fører drikken forbi tennene.
- Avslutt et syrlig måltid med melkeprodukter for å nøytralisere (balansere) syren – som ost, melk, yoghurt.
- Unngå at syre blir liggende på tennene og etse:
- Drikk vann for å rense munnen etter å ha spist noe syrlig.
- Skyll munnen med fluorskyll (minst 0,2 % fluorid).
- Bruk fluortannkrem ved tannpuss.
Barn med spesielle ernæringsbehov
Vær oppmerksom på barn med sykdommer eller tilstander som medfører spesielle ernæringsbehov, for eksempel høyt inntak av sukker. De kan ha økt kariesrisiko og har behov for tett oppfølging og forebyggende tiltak.
Det er godt dokumentert at hyppig inntak av sukkerholdige matvarer og drikke øker risikoen for å utvikle karies. Nasjonale kostholdsanbefalinger i Norge gir råd om å begrense inntak av mat og drikke med høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks. Videre anbefales det å unngå hyppig inntak av matvarer med høyt sukkerinnhold.
Forskning viser at hyppig inntak av brus, surt godteri og sur juice, kan øke risikoen for dentale erosjoner (syreskader). Dette forskningsgrunnlaget er noe begrenset og dokumentasjonen lav.
Fordeler og ulemper
Ulemper:
- ingen viktige ulemper er funnet
Fordeler:
- barn og foresatte får kunnskap som de ønsker og har behov for
- gode kostvaner kan etableres
- det kan bidra til færre alvorlige syreskader (erosjoner) og mindre karies
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Høy.
Verdier og preferanser
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av fem utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
- Reduksjon i frekvens av sukkerinntak: 9
- Reduksjon i mengde sukkerinntak: 9
- Reduksjon i karies: 9
- Reduksjon i inntak av syreholdig mat og drikke: 9
- Reduksjon i alvorlig tannerosjon: 9
Ressurshensyn
Ingen endring fra tidligere råd.
Forskningsgrunnlaget er basert på:
- Retningslinjen «Strategies to prevent dental caries in children and adolescents», utarbeidet av Irish Oral Health Services Guideline Initiative i 2009
- Tre systematiske oversikter
- Moynihan et al., 2014
- Li &et al., 2012
- Salas et al., 2015
- Et bokkapittel (Zero et al., 2008)
- «Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet», utgitt av Helsedirektoratet i 2014.
Sammenhengen mellom hyppig inntak av mat og drikke med fermenterbare karbohydrater (sukker) og karies er godt dokumentert (Zero et al., 2008). Det er også vist sammenheng (moderat kvalitet, se GRADE-tabeller) mellom totalt sukkerinntak og kariesutvikling (Moynihan et al., 2014).
Det er noe usikkerhet angående viktigheten av inntaksfrekvensen versus den totale sukkermengden i moderne populasjoner, men det er sannsynlig at begge faktorene er viktige for kariesutvikling. Derfor er det rimelig å oppfordre til å redusere både frekvensen og den totale mengden av inntatt sukker (Zero et al., 2008, Moynihan et al., 2014).
Nasjonale kostråd i Norge 2014, gir råd om å begrense inntaket av mat og drikke som har høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks. Videre anbefales det at inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til under 10 energiprosent. Hyppig inntak av matvarer med høyt sukkerinnhold bør unngås for a redusere risikoen for karies.
Sukkererstatninger
Det er økt bruk av ikke-kariogene søtningsmidler som erstatning av sukker i mat, drikke og medisiner. Disse kan være energigivende (sorbitol og xylitol) eller energifrie/intense (acesulfam K, aspartam, sakkarin).
Det er ingen studier som viser effekt av energifrie søtningsmidler på kariesutvikling. Selv om effekten av sorbitol og xylitol i tyggegummi og godteri har vært undersøkt i en rekke studier, er evidensen for at de har kariesforebyggende effekt mangelfull.
Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF)
Forskningsgrunnlag erosjoner
I søket ble det ikke funnet noen systematiske oversikter som viser effekt av kostholdsråd for forebyggelse av dentale erosjoner.
European Federation of Conservative Dentistry har i 2015 utgitt en konsensusrapport om diagnostikk og behandling av dentale erosjoner (ekspert uttalelser) (Carvahlo et al., 2015). De anbefaler at for pasienter hvor kostholdsfaktorer kan være årsaken til erosjoner bør følgende kostholdsråd gis:
- Reduser frekvensen av inntak av syreholdig mat og drikke.
- Unngå spise- og drikkevaner som forlenger syrekontakt med tennene.
- Velg trygge alternativer, som mat og drikke med kalsium, vann eller melk
To systematiske oversikter så på kostholdsfaktorer og risiko for dentale erosjoner (Li et al., 2012, Salas et al., 2015).
En systematisk oversikt (Li etal., 2012, vurdert til lav/moderat kvalitet) så på kost og sammenheng med dentale erosjoner, basert på ni studier. De fant sammenheng med inntak av brus og vit C-tabletter, men det var ikke mulig å skille ut frekvens av inntak og utvikling av erosjoner i artikkelen.
Den nyeste oversikten (Salas et al., 2015), vurdert til god metodologisk kvalitet, så på kostholdsfaktorer og risiko for dentale erosjoner og inkluderte 13 studier (8–19 åringer). Oversikten konkluderte med at høyt inntak av brus, surt godteri/snacks og sur juice økte risiko for erosjon, mens melk og yoghurt reduserte det. I GRADE ble kunnskapsgrunnlaget fra disse oversiktene vurdert til å ha veldig lav kvalitet.
1. Moynihan P, Lingstrom P, Birkhed D Zero DT. The role of dietary control. Dental Caries: The Disease and its Clinical Management. Oxford: Blackwell Munksgaard. 2008.
56. M. M. Salas, G. G. Nascimento, F. Vargas-Ferreira, S. B. Tarquinio, M. C. Huysmans, F. F. Demarco. Diet influenced tooth erosion prevalence in children and adolescents: Results of a meta-analysis and meta-regression. Journal of dentistry. 2015. 43. 8. 865-75. 10.1016/j.jdent.2015.05.012.
72. P. J. Moynihan, S. A. Kelly. Effect on caries of restricting sugars intake: systematic review to inform WHO guidelines. Journal of dental research. 2014. 93. 1. 8-18. 10.1177/0022034513508954.
90. H. Li, Y. Zou, G. Ding. Dietary factors associated with dental erosion: a meta-analysis. PloS one. 2012. 7. 8. e42626. 10.1371/journal.pone.0042626.
107. Irish Oral Health Services Guideline Initiative. Strategies to prevent dental caries in children and adolescents: evidence-based guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland. 2009. http://guideline.gov/content.aspx?f=rss&id=15858.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Barn og unge bør få kostholdsveiledning i tråd med nasjonale kostråd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 17. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/helsefremmende-og-forebyggende-tannhelsetjenester-til-alle-barn-og-unge/barn-og-unge-bor-fa-kostholdsveiledning-i-trad-med-nasjonale-kostrad