Gå til hovedinnhold
ForsidenSpiseforstyrrelserPoliklinisk behandling og indikasjon for innleggelse

Pasienter med spiseforstyrrelser som har en stabil somatisk tilstand og mindre alvorlig undervekt, bør behandles poliklinisk

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Pasienter med spiseforstyrrelse som har en stabil somatisk tilstand og mindre alvorlig undervekt, bør behandles poliklinisk, forutsatt at DPS/BUP har kompetanse til dette.

Ved starten av behandling i spesialisthelsetjenesten ved spiseforstyrrelser anbefales det behandling 1-2 ganger i uken vurdert ut fra alvorlighetsgrad.

Ved forverring eller manglende bedring bør behandlingen ved poliklinikken intensiveres.

Poliklinisk behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten bør ivareta både somatiske og psykologiske/psykiatriske sider ved sykdommen.

Med poliklinisk behandling menes individuell-, ambulant-, gruppebasert- og dagbehandling, inklusiv måltidsstøtte.

Ved forverring eller manglende bedring bør behandlingen ved poliklinikken intensiveres.

Intensivering bør vurderes senest 3-4 uker etter igangsatt behandling hos barn/unge og nysyke. Spesialisert dagbehandling kan være et alternativ der individuell poliklinisk behandling ikke fører frem.

Ved manglende effekt av poliklinisk behandling bør døgnbehandling vurderes som en del av en mer intensivert behandling.

For mer informasjon om forutsetninger for god behandling for spiseforstyrrelser, se kapittel: Generelt om behandling for spiseforstyrrelser.

For mer informasjon om vurdering av alvorlighetsgrad, se kapittel: Alvorlighetsgrad.

 

Hyppig behandlingskontakt i startfasen er viktig for å fremme tidlig atferdsendring og skape nødvendig tillit.

Anbefalingen er basert på klinisk konsensus i arbeidsgruppen og gjennomgang av internasjonale retningslinjer (NICE 2004 og APA 2006). Det er ikke funnet relevant forskningsdokumentasjon. Arbeidsgruppen valgte å tilråde en sterk anbefaling på bakgrunn av konsensus.
Fordeler og ulemper

Fordeler: Intensiv poliklinisk behandling i starten kan motvirke at spiseforstyrrelsen blir langvarig, og dermed redusere risikoen for somatiske, psykiske og sosiale skader. Poliklinisk behandling innebærer at pasienten kan være i sitt vanlige miljø og i større grad enn ved døgnbehandling opprettholde sin sosiale fungering i forhold til familie, venner, skole og arbeid.

Ulemper: Dersom DPS/BUP ikke har et egnet behandlingstilbud, kan den polikliniske behandlingen være utilstrekkelig.

For pasienter med spiseforstyrrelser som har en stabil somatisk tilstand, bør poliklinisk behandling være førstevalg.

Kvalitet på dokumentasjonen

Det ble ikke funnet noen oversiktsartikler som kan svare på hvor ofte mennesker med spiseforstyrrelser skal gå til poliklinisk behandling og når eventuelt den polikliniske behandlingen skal intensiveres.

To retningslinjer, NICE (2004) og APA (2006), har beskrevet problemstillingen.

Ressurshensyn

Poliklinisk behandling er mindre ressurskrevende enn døgnbehandling. Kostnadene ved intensiv poliklinisk behandling (for eksempel 2 ganger per uke) sammenlignet med ukentlig poliklinisk behandling veies antagelig opp av at behandlingen blir mer effektiv/reduserer risikoen for langvarig sykdom/uførhet.

Populasjon (P)
Pasienter med spiseforstyrrelser
Tiltak (I)
Intensivert poliklinisk oppfølging
Sammenligning (C)
Ordinær poliklinisk oppfølging
Utfall (O)
Remisjon, Tilfredsstillende vektutvikling, Symptomlette
Beskrivelse av inkluderte studier

Det ble søkt etter systematiske oversikter som kunne besvare hvor ofte mennesker med spiseforstyrrelser skal gå til poliklinisk behandling og når eventuelt den polikliniske behandlingen skal intensiveres. Det ble ikke funnet noen oversiktsartikler som kunne besvare dette. Det ble også undersøkt om internasjonale retningslinjer omhandlet informasjon om denne problemstillingen, og to retningslinjer inneholdt relevant informasjon som støtter opp om anbefalingen:

  • NICE clinical guideline. (2004). Eating Disorders core intervention in the treatment and management of anorexia nervosa, bulimia nervosa and related eating disorders.
  • American Psychiatric Association (APA). (2006). Practice Guideline for the treatment of patients with eating disorders. Am J Psychiatry 163, 4-54.


Flytdiagram og søkestrategi systematiske oversiktsartikler (PDF)

Flytdiagram og søkestrategi retningslinjer (PDF)

    16. American Psychiatric Association (APA). Practice guideline for the treatment of patients with eating disorders NGC-4987. Am J Psychiatry. 2006. 163. 4-54.

    17. National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Eating disorders: core interventions in the treatment and management of anorexia nervosa, bulimia nervosa and related eating disorders. British Psychological Society. 2004.

    Siste faglige endring: 25. april 2017 Se tidligere versjoner

    Helsedirektoratet (2019). Pasienter med spiseforstyrrelser som har en stabil somatisk tilstand og mindre alvorlig undervekt, bør behandles poliklinisk [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. april 2017, lest 15. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/poliklinisk-behandling-og-indikasjon-for-innleggelse/pasienter-med-spiseforstyrrelser-som-har-en-stabil-somatisk-tilstand-og-mindre-alvorlig-undervekt-bor-behandles-poliklinisk

    Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

    Om Helsedirektoratet

    Om oss
    Jobbe hos oss
    Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

    Aktuelt

    Nyheter
    Arrangementer
    Høringer
    Presse

    Om nettstedet

    Personvernerklæring
    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
    Besøksstatistikk og informasjonskapsler
    Nyhetsvarsel og abonnement
    Åpne data (API)
    Følg oss: