Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Innledning

Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft ble første gang publisert som nasjonal faglig retningslinje av Helsedirektoratet i 2009.

Oppdateringsgruppen har vært bredt sammensatt med alle spesialiteter som til daglig jobber med utredning, behandling og oppfølging av prostatakreft

Representantene i oppdateringsgruppen er utnevnt av de regionale helseforetakene etter anbefaling fra Norsk Urologisk Cancer Gruppe. Leder og representanter for fastlegene er oppnevnt av Helsedirektoratet. I tillegg har gruppen innhentet ekspertise på genetikk og nukleærmedisin.

I tråd med Kreftstrategien fra 2013 og 2018, samt internasjonale trender, har oppdateringsgruppen lagt vekt på multidisiplinær tilnærming i utarbeidelsen av handlingsprogrammet.

Fra og med 8.utgave av handlingsprogrammet (nov. 2020) er oppdateringen av nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft lagt seg tett opp til de europeiske retningslinjene (https://uroweb.org/guideline/prostate-cancer/) (Mottet et al., 2020). Handlingsprogrammet er direkte koblet til de relevante kapitlene i den europeiske retningslinjen hvor dette er hensiktsmessig. (Dette er også i tråd med de danske retningslinjene). Ved kunnskapsgraderingen er det valgt å bruke EAUs gradering, og det er linket direkte til disse retningslinjene. (EAU har også laget en Pocket Guideline som kan være nyttig). Siste oppdatering fra EAU ble publisert i starten av april 2022. I denne 10. utgaven av handlingsprogrammet en del endringer, kapitelet om behandling av eldre er fjernet og bygget inn i de andre kapitlene. Dette er i tråd med slik EAU har gjort det i de siste oppdateringene.  Endringene er kort omtalt under kapittel 1.4; oppsummering av endringer fra 2021-utgaven. Det planlegges en større revisjon av radiologiske og nukleærundersøkelser mot slutten av 2022.

De siste årene har vi sett en rivende utvikling innen persontilpasset medisin. Vi er helt i starten av denne utviklingen som på sikt gir oss store muligheter, men også en del utfordringer. Persontilpasset medisin blir berørt i kapittel 9.

I den kliniske hverdagen vil det være situasjoner hvor man avviker fra handlingsprogrammet, og det anbefales å dokumentere grunnen for avviket. Handlingsprogrammet er normerende, men er ikke et juridisk bindende dokument. 

1.1. Forholdet mellom volum og kvalitet

1.2. Tverrfaglig team (Multidisiplinært team)

1.3. Kvalitetsindikatorer

1.4. Oppsummering av endringer siden forrige utgave

Sist faglig oppdatert: 14. oktober 2022