Gå til hovedinnhold
ForsidenPalliasjon til barn og unge (HØRINGSUTKAST)Palliasjon til barn og unge

Alle barn og unge som lever med en livstruende/ livsbegrensende tilstand bør få en skriftlig plan for beredskap og livskvalitet tilpasset sine behov

Ekstern høring:

Høringsfrist 31. mai 2024. Mer informasjon på høringssiden.

I spesialisthelsetjenesten bør det lages en skriftlig plan for barn/unge med en livstruende/livsbegrensende tilstand for å bidra til god livskvalitet og forutsigbarhet ved kriser og forverringer som vil kunne oppstå. 

Planen bør utarbeides etter at barn/unge og pårørende har fått informasjon om tilstanden til barnet/den unge og forventede livsutsikter.  

Planen bør oppdateres i takt med sykdomsutviklingen og ellers ved behov. 

Spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i hjemkommunen bør ha rutiner for å samarbeide om å oppdatere planen.  

Barnet/den unge og pårørende deltar i planarbeidet dersom de ønsker det. De gjøres kjent med innholdet også dersom de ikke ønsker å delta i planarbeidet. 

Til grunn for planen ligger hensynet til de ulike stadiene i et palliasjonsforløp, som justeres underveis, vanligvis knyttet til å 1) erkjenne situasjonen, 2) leve med den og 3) i livets sluttfase. 

Planen bygger på og er relatert også til andre planer som barnet/den unge og pårørende måtte ha behov for. 

Planens benevnelse avklares av tjenesten selv.

Planen kan inneholde: 

  • relevante diagnoser og allmenntilstand/funksjon  
  • navn og kontaktinformasjon på ansvarlig helsepersonell i de aktuelle avdelingene i spesialisthelsetjenesten og på ansvarlig helsepersonell i kommunen, inkludert barnekoordinator 
  • medisinske føringer, behandlingsavklaringer, plan for medikamentell og ikke-medikamentell symptomlindring ved forverring, se veileder i pediatri (Legeforeningen, 2021) 
  • håndtering av akutte hendelser og varslingsrutiner, for eksempel ved epilepsianfall, akutt pustebesvær, blødninger og lignende
  • eventuelle ikke-ønskede behandlingstiltak som for eksempel regler for hjerte- og lungeredning 
  • kontaktinformasjon pårørende 
  • hva som er viktig for barnet/den unge og pårørende her og nå og i tiden framover 
  • ressurser hos barnet/den unge, pårørende og øvrig nettverk  
  • forhold knyttet til barnet/den unges livskvalitet og ivaretakelse av pårørende  
  • ivaretakelse av og omsorg for søsken ved behov  
  • ivaretakelse av barnet/den unge og pårørende i deres sorgprosess 
  • ved videre oppfølging i hjemmet ivaretas barnets/den unges behov og livskvalitet knyttet til for eksempel informasjon, opplæring, hjelpemidler, medisinsk oppfølging, psykososial støtte og bistand i dagliglivet 
  • håndtering av situasjonen i tilfeller der døden nærmer seg. Det tas høyde for at pårørendes ønsker her kan endre seg. 

For helsepersonells ivaretakelse av pårørende når et barn dør, er det behov for tett oppfølging. Hvordan dette bør skje omhandles i pårørendeveilederen.

Utarbeiding og oppfølging av planen 

Planen utarbeides og følges opp av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten vanligvis ved en barne- og ungdomsavdeling eller habiliteringsavdeling, og i oppfølgingen, i samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastlege og eventuelt lindrende enhet.

Tverrfaglig barnepalliative team konsulteres ved behov.

Forslag til utarbeidelse av planen kan initieres av kommunen, i samråd med pårørende.  Planen justeres i takt med sykdomsutviklingen, det helhetlige behovet og når barnet/den unge og/eller pårørende ønsker det. 

Planen oppdateres minst én gang i året.  

Rutiner for hvordan spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen samarbeider for å oppdatere planen tar utgangspunkt i spesialisthelsetjenestens særlige ansvar for å gi råd og veiledning til helsepersonell i kommunen, og i ansvaret for å bistå kommunen og fastlegen med å legge til rette for best mulig livskvalitet til barnet/den unge og deres pårørende i hele forløpet.  

Ved utarbeidelse av planen på regionsykehus orienteres/inkluderes lokalsykehusets palliative team, den behandlende lege/kontaktlege ved lokalsykehuset, og eventuelt habiliteringstjenesten for barn og unge. 

Kontaktlege er en rettighet for pasienter med alvorlig sykdom eller lidelse med behov for oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, se mer informasjon om kontaktlegens oppgaver i veileder Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten, pkt. 5. 

Det lages lokale rutiner og prosedyrer for planarbeidet. 

Individuell plan 

Barna/de unge med livstruende/livsbegrensende tilstander har ved behov rett til individuell plan. Dersom kommunen ikke allerede har laget en individuell plan varsler spesialisthelsetjenesten kommunen om behovet. Fastlegens rolle avklares i det enkelte tilfellet. 

Kommunen kontakter pårørende til barn/unge i palliativ omsorg og vurderer hvilke støttetiltak som kan være aktuelle. For noen vil behovet til barnet/den unge og pårørende være det største, men for andre kan søskens behov dominere. 

Individuell plan kan omfatte planer for hjemmesykepleie, fysioterapi, ergoterapi, avlastningstjenester og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) m.m., i samsvar med den enkeltes behov. Spesialisthelsetjenesten bidrar ved behov, for eksempel via et tverrfaglig oppfølgingsteam og gjennom felles konsultasjoner, se veileder Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier. 

Koordinator/barnekoordinator i kommunen sørger for nødvendig oppfølging, samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold, samordning overfor andre tjenesteytere, samt sørger for framdrift i arbeidet med individuell plan. Se mer informasjon om individuell plan og koordinator. 

En plan for beredskap og livskvalitet utarbeidet i spesialisthelsetjenesten kan inngå som del av den individuelle planen. Individuell plan erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. 

En plan for beredskap og livskvalitet tilbys alle barn/unge som lever med livstruende/livsbegrensende tilstander og deres pårørende for å gi trygghet og forutsigbarhet (Silveira et al., 2022). 

Prosessen med å utarbeide planen er med på å støtte barnet/den unges og pårørendes personlige valg, målsetninger og ønsker. Dette gjøres uavhengig av sykdomsstadiet barnet/den unge befinner seg i (Meyers et al., 2018, Stein et al., 2019, Snaman et al., 2019).  

Helsepersonells ansvar for å hjelpe barnet/den unge og pårørende til å forstå behandlingsalternativer og å gjøre best mulige valg gjenspeiles i planen, som endres i tråd med barnets/den unges tilstand og pårørendes ønsker og behov (Hill et al., 2014).  

Å være pårørende til et alvorlig sykt barn kan være svært krevende. En best mulig tilrettelagt hverdag bidrar til å redusere uro og stress, og bidrar til bedre mestring av uforutsette utfordringer (Collins et al., 2016, Lazzarin et al. 2018). Planen har også en viktig funksjon i slike tilfeller.

Tilsvarende gjelder også for barn/unge med livstruende/livsbegrensende tilstander som opplever ofte hyppige og/eller langvarige opphold på sykehus. For dem vil planen bidrar til et godt grunnlag for ivaretakelse av hjemmesituasjonen. Hjemmesituasjonen vil kunne ha positiv virkning på fysiske, sosiale og psykiske forhold hos både barnet/den unge og pårørende. Det er særlig viktig å ivareta søsken da hjemmesituasjonen kan være belastende også for dem (Lazzarin et al., 2018).   

Collins, A., Hennessy-Anderson, N., Hosking, S., Hynson, J., Remedios, C., & Thomas, K. (2016). Lived experiences of parents caring for a child with a life-limiting condition in Australia: A qualitative study. Palliative Medicine, 30(10), 950-959.

Hill, D. L., Miller, V., Walter, J. K., Carroll, K. W., Morrison, W. E., Munson, D. A., Kang, T. I., Hinds, P. S., & Feudtner, C. (2014). Regoaling: a conceptual model of how parents of children with serious illness change medical care goals. BMC Palliative Care, 13(1), 9.

Lazzarin, P., Schiavon, B., Brugnaro, L., & Benini, F. (2018). Parents spend an average of nine hours a day providing palliative care for children at home and need to maintain an average of five life-saving devices. Acta Paediatrica, 107(2), 289-293.

Myers, J., Cosby, R., Gzik, D., Harle, I., Harrold, D., Incardona, N., & Walton, T. (2018). Provider Tools for Advance Care Planning and Goals of Care Discussions: A Systematic Review. American Journal of Hospice and Palliative Care, 35(8), 1123-1132.

Silveira, M. J. (2023). Advance care planning and advance directives

Snaman, J. M., Feraco, A. M., Wolfe, J., & Baker, J. N. (2019). "What if?": Addressing uncertainty with families. Pediatric Blood & Cancer, 66(6), e27699.

Stein, A., Dalton, L., Rapa, E., Bluebond-Langner, M., Hanington, L., Stein, K. F., Ziebland, S., Rochat, T., ... Communication Expert, G. (2019). Communication with children and adolescents about the diagnosis of their own life-threatening condition. Lancet, 393(10176), 1150-1163.


Siste faglige endring: 23. februar 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Alle barn og unge som lever med en livstruende/ livsbegrensende tilstand bør få en skriftlig plan for beredskap og livskvalitet tilpasset sine behov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 23. februar 2024, lest 16. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge-horingsutkast/anbefalinger/alle-barn-og-unge-som-lever-med-en-livstruende-livsbegrensende-tilstand-bor-fa-en-skriftlig-plan-for-beredskap-og-livskvalitet-tilpasset-sine-behov

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: