Utredningen bør klarlegge sykdommens anatomiske utganspunkt, tumor differensieringsgrad (G1-3/NEC). Dette sammen med pasientens symptomer, alder, funksjonsnivå, andre sykdommer og egne preferanser danner grunnlaget for valg av behandling.
Kirurgi er eneste behandling som kan kurere pasienten. Vurdering av resektabilitet og operabilitet er derfor avgjørende. Etter endt utredning tas klinisk beslutning om anbefalt behandling, og om behandlingen har kurativt eller palliativt siktemål.
Beslutning tas primært i tverrfaglig møte, men der diagnostikken er klar og videre behandlingsløp er gitt i foreliggende faglige anbefalinger, kan beslutning tas uten et slikt tverrfaglig møte. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.
Det vitenskapelige grunnlaget for de ulike behandlingsmodaliteter ved GEP-NEN er ofte svakt på grunn av små og heterogene studiepopulasjoner (lokalisasjon av primærsvulst, differensieringsgrad, sykdomsutbredelse, komorbiditet, behandling), suboptimal studiedesign (retrospektive studier, seleksjonsbias, manglende kontrollgrupper) og varierende datakvalitet (registerstudier, ulike klassifiseringer og definisjoner). Det foreligger imidlertid studier av god kvalitet når det gjelder somatostatinanaloger, Everolimus, Sunitinib og PRRT. NEC omtales nærmere i kapitlet om Nevroendokrint carcinom (NEC).