De fleste nevroendokrine svulster har høy tetthet av somatostatinreseptorer. Somatostatinanaloger brukes både som symptomatisk og veksthemmende behandling. Somatostatinanaloger har effekt selv om det ikke er opptak ved somatostatinreseptor bildediagnostikk (SRI) (Rinke et al., 2009).
Det foreligger to placebo-kontrollerte, randomiserte kliniske studier av pasienter med ikke-resektabel NET som viser at somatostatinanaloger har veksthemmende effekt (Caplin et al., 2014; Rinke et al., 2009). I PROMID-studien fant man hos pasienter med NET i tynntarm at median tid til progresjon var signifikant lenger i gruppen som fikk octerotide LAR (14,3 md.) sammenlignet med placebo (6 md.). I CLARINET-studien fant man hos pasienter med ikke-funksjonelle nevroendokrine svulster med forskjellige utgangs-punkt at median progresjonsfri overlevelse var signifikant lenger i gruppen som fikk lanreotide autogel (> 24 md.) sammenlignet med placebo (18 md.). Det er sjelden veksthemmede effekt av somatostatin-analoger ved Ki-67 >15 %.
Vanlig dosering av somatostatinanaloger er:
Octreotide depot 30 mg hver 4. uke eller lanreotide 120 mg hver 4. uke. Ved progresjon av sykdom anbefales det å forkorte intervallene til 3 uker, men ikke hyppigere. Ved manglende kontroll på hormonsymptomer kan man forkorte til 1-3 ukers intervall.
Det er ikke vist noen forskjell mellom somatostatinanalogene som er på markedet når det gjelder symptomatisk eller biokjemisk respons (Modlin et al., 2010).
Vanlige bivirkninger av somatostatinanaloger er magesmerter, diaré, kvalme, subkutane knuter på injeksjonssted og dannelse av gallesteiner (Sorbye et al., 2020). Diaré kan være forårsaket av redusert eksokrin pankreasfunksjon som kan motvirkes ved å gi tilskudd av pankreas-enzymer. Man må også være oppmerksom på at glukosenivåer og insulinbehov kan endres hos diabetikere ved bruk av somatostatinanalog. Det har vært vanlig å gi prøvedoser med hurtigvirkende somatostatinanalog før oppstart med langtidsvirkende somatostatinanalog, men det synes ikke å være nødvendig.
Anbefalinger
- For å hindre progresjon av sykdommen, anbefales somatostatinanaloger som førstelinjebehandling ved alle NET G1 og dokumentert gjenværende tumorvev etter eventuell kirurgisk behandling.
- Somatostatinanaloger brukes også som førstelinjebehandling ved NET G2 der Ki-67 er < 10-15%.
- Somatostatinanaloger anbefales som symptomlindrende behandling ved funksjonelle NET, uavhengig av ev. progresjon.