Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6.2. Somatostatinanaloger

De fleste nevroendokrine svulster har somatostatinreseptorer. Somatostatinanaloger brukes både som symptomatisk og veksthemmende behandling. Det er uklart om grad av opptak ved somatostatinreseptor bildediagnostikk (SRI) kan si noe om behandlingsrespons eller ikke, men det er vist at somatostatinanaloger har effekt selv om det ikke er opptak (Rinke et al., 2009). Det foreligger to placebo-kontrollerte randomiserte kliniske studier av pasienter med ikke-resektabel NET som viser at somatostatin analoger har veksthemmende effekt (Caplin et al., 2014; Rinke et al., 2009). I PROMID-studien fant man hos pasienter med tynntarms NET at median tid til progresjon var signifikant lenger i gruppen som fikk octerotide LAR (14,3 mnd.) sammenlignet med placebo (6 mnd.). I CLARINET-studien fant man hos pasienter med ikke-funksjonelle nevroendorine svulster med forskjellige utgangs­punkt at median progresjonsfri overlevelse var signifikant lenger i gruppen som fikk lanreotide autogel (>24 mnd.) sammenlignet med placebo (18 mnd.).

Vanlig dosering av somatostatinanaloger er:

Octreotide LAR 30 mg hver 4. uke eller Lanreotide autogel 120 mg hver 4. uke. Ved progresjon av sykdom, eller økende symptomer, anbefales det å forkorte intervallene (2–3 uker) mellom injeksjonene.

Det er ikke vist noen forskjell mellom de somatostatinanalogene som er på markedet når det gjelder symptomatisk eller biokjemisk respons (Modlin, Pavel, Kidd, & Gustafsson, 2010).

Vanlige bivirkninger av somatostatinanaloger er magesmerter, diaré, kvalme, subkutane knuter på injeksjonssted og dannelse av gallesteiner (Sorbye, Meyer, Mordal, Myhre, & Thiis-Evensen, 2020). Diaré kan være forårsaket av redusert eksokrin funksjon av pankreas som kan motvirkes ved å gi tilskudd av pankreas­enzymer. Man må også være oppmerksom på at glukosenivåer og insulinbehov kan endres hos diabetikere ved bruk av somatostatinanalog. Det har vært vanlig å gi prøvedoser med hurtigvirkende somatostatinanalog før oppstart med langtidsvirkende somatostatinanalog, men det synes ikke å være nødvendig.

Anbefalinger:

  • For å hindre progresjon av sykdommen anbefales somatostatinanaloger som førstelinjes behandling ved alle NET med Ki-67 <10 % og dokumentert gjenværende tumorvev etter kirurgisk behandling. (A)
  • Somatostatinanaloger anbefales som symptomlindrende behandling ved funksjonelle NET, uavhengig av ev. progresjon. (B)

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2020