Pasienter som har påvist svulster med høy SSTR-ekspresjon kan behandles med målrettet, systemisk radionuklidterapi, hvor radionukliden er bundet til en somatostatinanalog med høy affinitet til SSTR. I Norge benyttes beta-emitteren lutetium-177 bundet til somatostatinanalogen Tyr3-oktreotate via chelatoren DOTA ([177Lu]Lu-DOTATATE). [177Lu]Lu-DOTATATE har særlig høy affinitet for SSTR subtype 2. [177Lu]Lu-DOTATATE internaliseres til en viss grad i tumorcellene og gir derfor relativt høy tumordose. Da rekkevidden til betastrålene i vev er under 2 mm vil bestrålingen gi lite kollateralskader på omliggende friskt vev. Standardterapi består i 4 behandlinger med fast aktivitet på 7,4 GBq [177Lu]Lu-DOTATATE med ca. 8 ukers intervaller. I forbindelse med infusjonen av [177Lu]Lu-DOTATATE gis aminosyreinfusjon med positivt ladete aminosyrer (arginin og lysin) for å redusere stråledosen til nyrene. Langtidsvirkende somatostatinanaloger bør stoppes 4 uker før hver PRRT dose, men kan gjenopptas dagen etter radionuklidterapi.
En fordel med lutetium-177 er at det i tillegg til at det betastråler også emitteres en liten andel gammaemisjon, slik at man kan avbilde med gammakamera etter terapi og dermed foreta dosimetri, samt gjøre intraterapeutisk responsevaluering (først og fremst vurdere eventuell sykdomsprogresjon) .
Av behandlede pasienter oppnår ca. 80 % lett tilbakegang eller stabil sykdom. PRRT er best dokumentert ved NET G1 og G2 (Brabander et al., 2017; Strosberg et al., 2017). Progresjonsfri overlevelse er 26 mnd (Strosberg et al., 2017). Det er vist at også NET G3 kan ha nytte av PRRT (Sorbye et al., 2025b). Det er beskrevet effekt av PRRT hos enkelte NEC-pasienter med NEC Ki-67 < 55 % (Carlsen et al., 2019).
I NETTER-1 studien ble det gitt Sandostatin LAR 30 mg sammen med pågående PRRT-behandling og etter PRRT (Strosberg et al., 2017). Nytten av dette er omdiskutert da pasienten oftest har hatt progress på somatostatin analog. Det pågår randomiserte studier for å avklare nytten. Således kan det vurderes å seponere somatostatinanalog ved PRRT dersom pasienten ikke trenger dette for symptomkontroll eller høyHIAA med fare for karsinoid hjertesykdom.
PRRT har frem til nå vært andre eller tredjelinjebehandling selv om studier har vist at førstelinjebehandling med [177Lu]Lu-DOTATATE og oktreotid LAR ((30 mg) forlenget progresjonsfri overlevelse signifikant hos pasienter med avansert grad 2 og 3 NET GEP NET (Singh et al., 2024).
Behandlingen forutsetter høy tetthet av SSTR påvist ved [68Ga]Ga-DOTATOC PET og kan vurderes til pasienter med NET dersom:
- Inoperabel sykdom med progresjon tross standard første- ev. annenlinjebehandling
- Intraktable endokrine symptomer tross andre behandlinger
Krav til behandling:
- Pasienten har god allmenntilstand og er selvhjulpen
- God nyrefunksjon (GFR>30 mL/min/1,73m2)
- God benmargsfunksjon
- God leverfunksjon
Kvalme som oppstår under aminosyreinfusjon er vanlig. En blanding av arginin og lysin () er å foretrekke fremfor generelle aminosyreblandinger pga. betydelig mindre kvalme. Andre bivirkninger er redusert nyrefunksjon og benmargsdepresjon som vanligvis er reversibel. Sjeldne, men alvorlige bivirkninger er myelodysplastisk syndrom, leukemi (hos 1–2 %), lever- og nyresvikt (Bodei et al., 2015).
Rebehandling: Ved tidligere god effekt av SSRT kan rebehandling, oftest med 2 nye doser, vurderes ved ny sykdomsprogresjon (Delpassand et al., 2024).
Anbefalinger
- Behandling med [177Lu]Lu-DOTATATE anbefales som 2. eller 3. linjebehandling til pasienter med NET med høy tetthet av SSTR subtype 2 visualisert ved [68Ga]Ga-DOTATOC PET.
- Ved god effekt kan behandlingen gjentas