Virksomheten skal sørge for at relevante og nødvendige opplysninger om ernæring dokumenteres og følger med pasient eller bruker ved overføring til annen helsetjeneste
Ekstern høring:
Høringsfrist 3. des 2026. Se informasjon på høringssiden.
Informasjon om relevante og nødvendige ernæringstiltak eller ernæringsplaner skal dokumenteres og videreformidles på lik linje med annen medisinsk behandling.
Relevante og nødvendige opplysninger om ernæring inkluderer for eksempel resultater fra risikovurdering, konkrete ernæringstiltak og plan for oppfølging av disse. Opplysningene om ernæring bør videreformidles på en tydelig måte.
Ved oppstart av næringsmidler og intravenøs ernæring på sykehus, skal lege søke HELFO om refusjon og skrive blå resept. Ved oppstart av intravenøs ernæring eller sondeernæring skal lege skrive søknad om behandlingshjelpemidler.
Ernæringstiltakene kan dokumenters på ulike måter, i ulike pasientjournalsystemer, og inneholder mål, type tiltak og tidspunkt for evaluering. Å utarbeide en lokal rutine eller mal for dette kan lette arbeidet.
Dokumentasjon av gjennomføring, evaluering og justering av tiltak eller mål vil være forskjellig avhengig av den enkeltes situasjon og av typen ernæringstiltak. Opplysninger som ernæringsstatus og behov, matinntak, samt de individrettede tiltakene er relevante opplysninger å ha med i journalen.
Næringsinntaket beskrives så tydelig og konkret som mulig. Eksempel: Bruker har spist opp cirka ¾ av porsjonen som ble servert i dag og drukket 1500 ml væske. Det er ikke godt nok å skrive «har spist og drukket godt». Når det gjelder ernæringsstatus dokumenters mest mulig konkrete opplysninger, for eksempel vekt, vektendring og dato for måling. Det er heller ikke godt nok å skrive «under middels hold» eller «ved godt hold» om vekt, da enkeltpersoners vurdering av hva disse begrepene innebærer kan variere.
Ved utskrivelse fra sykehus vil det ofte være behov for at ernæringsplanen følges opp av helse- og omsorgstjenesten i kommunen og motsatt. Ved utskriving til hjemmet vil det vanligvis være fastlege og/eller hjemmesykepleien som følger opp pasient og brukers ernæringsplan. Involver pasient og bruker og eventuelt pårørende underveis.
Uansett hvilken kosttype eller individuelle ernæringstiltak pasient og bruker får ordinert, er det viktig å være klar over at dette ikke nødvendigvis er endelig. Ernæringstiltakene evalueres jevnlig og målene korrigeres dersom de ikke er gjennomførbare eller ikke gir ønsket effekt, eller i verste fall gjør skade. Ernæringsplanen avsluttes når man har oppnådd ønsket effekt og nådd målet.
Det følger av helsepersonelloven § 40 at relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen dokumenteres i journal. Informasjon om ernæringsstatus, herunder vektutvikling og matinntak, energibehov og ernæringsrettede tiltak kan være relevante opplysninger å dokumentere. Slik dokumentasjon sikrer at pågående ernæringsbehandling opprettholdes ved overføring mellom tjenester.
Er det iverksatt tiltak som avviker fra faglige anbefalinger og gjeldende retningslinjer når det gjelder mat, måltider og ernæring, bør de faglige vurderingene som ligger til grunn dokumenteres.
Slike opplysninger skal ifølge helsepersonelloven 39 dokumenteres av den som yter helsehjelpen. Det er flere regler for dokumentasjon og journalføring i helsepersonelloven og pasientjournalforskriften. Se beskrivelser av disse reglene og andre føringer som er relevante for dokumentasjon i kommentarene til kapittel 8 i Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven. Helsepersonellovens regler om dokumentasjon gjelder som utgangspunkt ikke for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som yter omsorgstjenester. Som følge av forsvarlighetskravet, kan det likevel være behov for dokumentasjon i slike tilfeller. Dette er beskrevet nærmere i kommentaren til § 2-1 i Helsedirektoratets rundskriv til helse- og omsorgstjenesteloven.
En nasjonal kartlegging av ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten i 2024 viste at det var stor variasjon mellom helseforetak når det gjelder god ernæringspraksis og dokumentasjon. QuaNut studien viste at om lag 30 % av innlagte pasienter i spesialisthelsetjenesten hadde underernæring, men bare en tredjedel av disse hadde fått dokumentert ernæringsoppfølging i journal (Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, 2024; QuaNu et al., 2024).
Opplysninger om målrettede tiltak og oppfølging av ernæringstilstanden kan være relevante å ha med i en individuell plan. Pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 rett til å få utarbeidet en individuell plan i samsvar med reglene i helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Se Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven for nærmere beskrivelse av lovens regler.
Referanser
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring. (2024). Nasjonal kartlegging innen ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten.
QuaNu, T. C., Ottestad, I., Thoresen, L., Tangvik, R. J., Fjeldstad, S. H., Authen, M. Paur, I. (2024). Inadequate nutritional care for malnourished patients in four university hospitals – The QuaNuT study. Clinical Nutrition Open Science, 54, 63-77.
Helsedirektoratet (2026). Virksomheten skal sørge for at relevante og nødvendige opplysninger om ernæring dokumenteres og følger med pasient eller bruker ved overføring til annen helsetjeneste [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 11. september 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-maltider-og-ernaering-i-helse-og-omsorgstjenesten-horingsutkast/ernaeringsoppfolging/virksomheten-skal-sorge-for-at-relevante-og-nodvendige-opplysninger-om-ernaering-dokumenteres-og-folger-med-pasient-eller-bruker-ved-overforing-til-annen-helsetjeneste