Overgrepsmottaket skal ha ledelse og bemanning som sikrer et medisinsk, rettsmedisinsk og psykososialt tilbud til overgrepsutsatte
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helseforetakene skal sikre at overgrepsmottakene har administrativ og medisinskfaglig ledelse til å utøve det daglige ansvaret for et medisinsk, rettsmedisinsk og psykososialt tilbud til overgrepsutsatte.
Forsvarlig og forutsigbar bemanning forutsetter vaktordninger som sikrer at det til enhver tid er tilgjengelig helsepersonell som understøtter tjenestetilbudet.
Tjenestetilbudet forutsetter at det til enhver tid er tilgjengelig helsepersonell kompetent til å utføre:
- Akutt medisinsk undersøkelse og behandling av overgrepsutsatte
- akutt psykososial ivaretakelse av overgrepsutsatte
- sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon, til bruk i en eventuell rettsmedisinsk erklæring.
På dagtid må det være tilgjengelig kompetent helsepersonell og ledelse som kan utføre:
- Medisinsk oppfølging
- rettsmedisinsk etterarbeid, herunder håndtering av spormateriale og utarbeidelse av rettsmedisinsk dokumentasjon og erklæring
- psykososial oppfølging
- tilrettelegging for videre oppfølging i helse og omsorgstjenesten, hos bistandsadvokat, politi og andre relevante instanser
- ivaretakelse av og medisinskfaglig veiledning til involvert personell.
I tillegg til vanlig drift har administrativ og medisinskfaglig ledelse i overgrepsmottak delegert ansvar for at mottaket overholder gjeldende regelverk, herunder dokumentasjonskrav, og at de ansatte har nødvendig og oppdatert kompetanse,jf. anbefalinger i kapittel 4.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin holder årlige lederseminar for administrativ og medisinskfaglig ledelse ved overgrepsmottak. Lederseminaret bidrar til kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom ledere i mottakene.
Akuttarbeidet i overgrepsmottak er både tids- og kompetansekrevende, og bemanning i overgrepsmottak sees til enhver tid i sammenheng med det aktuelle mottakets aktivitet. For å unngå samtidskonflikter mellom ulike arbeidsoppgaver forutsettes en vaktordning hvor parallelt vaktansvar unngås. Eventuelt planlegges en vaktordning med avlastning de timene arbeidet i overgrepsmottaket krever.
Helseforetaket kan utarbeide en beskrivelse av helsepersonellets funksjons- og ansvarsområder som grunnlag for bemanningsplaner. Følgende oppgaver kan inkluderes i beskrivelsen:
- Kvalitetssikring av det medisinskfaglige arbeidet, eksempelvis at pasienten har mottatt undersøkelse og behandling i tråd med mottakets prosedyrer
- kvalitetssikring av det rettsmedisinske arbeidet, eksempelvis at rettsmedisinske prosedyrer er utført og bevismateriell og foto er riktig håndtert
- gjennomgang av svar på innsendte prøver når disse foreligger, med oppfølging og eventuelle tiltak, for eksempel vurdering av behandling for seksuelt overførbare infeksjoner
- veiledning og oppfølging av personell både med hensyn til enkeltsaker, tematikk og ivaretagelse, påse at de får nødvendige kurs, tilrettelegge for praktisk trening
- innkalle til og gjennomføre samarbeidsmøter internt og eksternt
- være i dialog med politi og sørge for utlevering av spormateriale i anmeldte saker
- kontrollere utstyr og påse at forbruksmateriell som vaksiner, sporsikringsutstyr med mer, foreligger til enhver tid
- kvalitetssikre rengjøringsrutiner og sporsikringshygiene
- følge opp pasienter som uteblir fra kontrollavtaler (aktiv innhenting er viktig)
- kontakte informerte pårørende for å tilby pårørende-veiledning
- påse at aktiv overføring til annen tjeneste for videre oppfølging er foretatt i samråd/forståelse med pasient
- lage og følge opp beredskapslister.
Forsvarlig bemanning i overgrepsmottak forutsetter at kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no) er oppfylt. Det vises til veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige (spesialisthelsetjenesteloven). Klare ansvarsforhold er en viktig premiss for at kravet til forsvarlighet skal oppfylles. For sykehus, er det presisert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 at sykehuset skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. For overgrepsmottak som er lokalisert på sykehus, er det dermed direkte lovfestet at det skal finnes en ansvarlig leder for overgrepsmottaket, eller for den avdeling/seksjon som overgrepsmottaket er organisert i. For overgrepsmottak som er organisert utenfor sykehus, følger kravet til tydelig ledelse og klare ansvarslinjer av kravet om at tjenester som tilbys i spesialisthelsetjenesten skal være forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.
Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Tilsvarende skal virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16.
For å sikre at overgrepsmottakets tjenestetilbud drives forsvarlig, må eier og ledere bl.a. sørge for at utstyr er i orden, at det er tilstrekkelig bemanning og at personellet har tilstrekkelig kompetanse, at ansvarsforhold er avklart, at forsvarlige vaktordninger blir etablert mv. (HOD rundskriv I - 2/2013).
Trygge vaktordninger for leger, sykepleiere og annet involvert personell er avgjørende for god kvalitet, pasientsikkerhet og helsepersonells helse (Arbeidsmiljøloven).
Referanser
Helse- og omsorgsdepartementet 2013. I-2/2013 Lederansvaret i sykehus.
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). LOV-2005-06-17-62