4. Kompetanse i overgrepsmottak
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helseforetaket er ansvarlig for å sikre at overgrepsmottaket har helsepersonell med kompetanse i:
- Psykososial ivaretakelse og oppfølging av overgrepsutsatte
- gjennomføring av medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging av overgrepsutsatte
- gjennomføring av rettsmedisinsk undersøkelse av overgrepsutsatte, herunder sporsikring og skadedokumentasjon.
Helseforetak skal sikre at helsepersonell får undervisning og praktisk trening i disse kjerneoppgavene.
Helsepersonell som skal jobbe i overgrepsmottaket forutsettes å ha relevant helsefaglig grunnutdanning og grunnleggende kunnskap om å arbeide med overgrepsutsatte. Det er helseforetaket, ved leder i overgrepsmottak, som sikrer helsepersonellets kompetanse ved å legge til rette for opplæring og etterutdanning, gjennom deltakelse på relevante kurs, praktisk trening (klinisk simulering) og erfaringsoverføring.
Relevante kurs beskrives i avsnittet "Kurs og andre kompetansehevingstiltak".
Mengdetrening er viktig for å opparbeide seg og vedlikeholde kompetanse, og overgrepsmottaket kan bidra til at helsepersonell får dette gjennom jevnlig praktisk trening.
Erfaringsoverføring kan sikres gjennom systematisk supervisjon og veiledning til helsepersonellet ved overgrepsmottaket.
Kompetanse for arbeid i overgrepsmottak
Arbeid i overgrepsmottak stiller spesielle krav til kunnskap om ivaretakelse av pasienter utsatt for seksuelle overgrep og om klinisk rettsmedisin.
Den psykososiale ivaretakelsen av overgrepsutsatte forutsetter kompetanse om vanlige etterreaksjoner, herunder traumereaksjoner, psykososiale konsekvenser og mestringsstrategier pasientene kan benytte. Kunnskap om og kompetanse til å kartlegge suicidrisiko, samt om den overgrepsutsatte selv er i fare for å utøve vold vil også være relevant.
Helsepersonell i overgrepsmottak trenger også kompetanse innen vurdering av fare for gjentakelse av nye overgrep og pasientens behov for tryggingstiltak. Det vil også være behov for kunnskap og kompetanse om meldingsplikt til barnevernet for den utsatte om personen er under 18 år, eller vedrørende omsorgsituasjon for barn av den utsatte.
Det forutsettes at overgrepsmottaket har helsepersonell med kompetanse til å utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, inkludert sporsikring og skadedokumentasjon. Se også anbefaling om kompetanse innen dokumentasjon av seksuelle overgrep og helsepersonellets plikter i rettslige prosesser.
Annen kompetanse av relevans for helsepersonell som jobber med overgrepsutsatte er:
- ivaretakelse av pårørende, herunder barn som pårørende
- kultursensitiv kompetanse og bruk av tolk
Kurs og andre kompetansehevingstiltak
For helsepersonell i overgrepsmottak er det særlig relevant å gjennomgå kurs innen ivaretakelse og oppfølging av overgrepsutsatte, klinisk rettsmedisin og rettslige prosesser.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) tilbyr kurs som holdes årlig og ved behov, og kursene tilgjengeliggjøres på Nklm sine nettsider. For helsepersonell i overgrepsmottak er det særlig viktig å gjennomføre to-dagers grunnkurs for helsepersonell i overgrepsmottak, med fokus på seksuelle overgrep. I tillegg er nettkurset i volds- og overgrepshåndtering, for helsepersonell i legevakt, et aktuelt introduksjonskurs før gjennomført grunnkurs i overgrepsmottak.
Den rettsmedisinske kommisjon holder årlig kurs i strafferett og straffeprosess (sivilrett.no), omtalt som B-kurs, for alle som påtar seg oppdrag som rettsmedisinsk sakkyndig.
Kurset klinisk rettsmedisin i praksis ved seksualovergrep, omtalt som C-kurs, tilbys helsepersonell som i sitt arbeid med overgrepsutsatte har behov for rettsmedisinsk spisskompetanse. Kurset arrangeres hvert annet år i et samarbeid mellom St. Olavs hospital, Nklm, Overgrepsmottaket ved Legevakten i Oslo kommune og Den rettsmedisinske kommisjon. Nærmere informasjon om kurset finnes på Nklms nettsider.
Andre tiltak som bidrar til kompetanseheving er:
- Hospitering ved andre overgrepsmottak
- deltakelse på spesialkurs i utlandet
- deltakelse på internasjonale konferanser
- kollegaveiledning, internt eller mellom mottak, for kompetanseoverføring og erfaringsdeling
- tilgang på relevant faglitteratur
- mulighet for forskning
- hospitering hos politi, for innblikk i etterforskning
- mulighet til å være observatør/følge med på rettssaker om seksualovergrep.
Opplærings- og kompetanseutviklingsplaner
Årlige planer for opplæring- og kompetanseutvikling kan eksempelvis omfatte internundervisning og veiledning, samt etterutdanningsprogrammer.
Tema for opplæring og kompetansebehovet kartlegges ved det enkelte mottak. Eksempler på opplæringstema kan være:
- Klinisk undersøkelse, inkludert kommunikasjon med personer utsatt for vold/overgrep herunder også vold i nære relasjoner
- traumepsykologi
- kunnskap om ulike skader og lokalisasjon av skader
- ulike skademekanismer
- skadedokumentasjon ved bruk av tekst, skisser og foto
- sporsikring og sporsikringshygiene
- rettsmedisinske vurderinger og utarbeidelse av rettsmedisinske rapporter.
- bruk av tolk
- ivaretakelse av pårørende til overgrepsutsatte
Nasjonale kompetansemiljø
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har ansvar for kompetansehevingstiltak, forskning og fagutvikling innen fagfeltet overgrepsmottak. Hovedformålet er å styrke helsetjenestetilbudet til pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Kompetansesenteret har i praksis også en koordinerende rolle og representerer praksisfeltet overfor relevante samarbeidsparter i politiet, rettsvesenet og det rettsmedisinske fagmiljøet.
Nasjonal kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress, herunder vold og overgrep i nære relasjoner. Hovedoppgavene til NKVTS er forskning, utviklingsarbeid, formidling, undervisning, veiledning og rådgivning. Forskningen omfatter både medisinske, psykologiske, sosiale, kulturelle og rettslige forhold, og senteret samarbeider med regionale ressursmiljøer innen vold- og traumefeltet, samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstanser, nasjonalt og internasjonalt.
De regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress (RVTS)
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) tilbyr undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid til personer som jobber med mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. Det er et RVTS i hver region.
Norsk Rettsmedisinsk Forening (NRF) har som formål å fremme faget rettsmedisin, og samler medlemmer fra de ulike rettsmedisinske disiplinene og tilgrensende fagfelt som gynekologi og pediatri. Foreningen arrangerer kurs og seminarer og arbeider for å stimulere til samarbeid, utdanning og forskning.
Ikke-seksualisert vold
Overgrepsutsatte som oppsøker overgrepsmottaket kan ha vært utsatt for ikke-seksualisert vold og vold i nære relasjoner. Kjennskap til ivaretakelse av disse voldsutsatte gruppene kan for eksempel skaffes gjennom Nettkurs for fastleger og legevaktsleger om vold i nære relasjoner (Nklm). I tillegg til sporsikring og skadedokumentasjon er det i disse tilfellene særlig viktig å vurdere fare for gjentakelse, vurdere tryggingstiltak og barnevernstiltak.
Psykososial veiledning av helsepersonell
Arbeid med pasienter som har vært utsatt for overgrep kan være en stor følelsesmessig påkjenning. Det er derfor viktig at ansatte i mottak får jevnlig veiledning og oppfølging. Helsedirektoratet har utgitt veilederen Mestring, samhørighet og håp - veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer.
Forskning i overgrepsmottak
Tilrettelegging for forskning ved overgrepsmottakene medfører bedre tilrettelagt tjeneste for brukerne på sikt, i tillegg til å bidra med kompetanseheving og fagutvikling hos personellet og være en motivasjonsfaktor i arbeidet med overgrepsutsatte. Forskningserfaring og kjennskap til forskningsresultater bidrar til økt trygghet hos helsepersonellet og bedre forutsetninger for sakkyndige vurderinger.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har som mandat og oppdrag fra Helsedirektoratet å drive nasjonal forskning på overgrepsmottakene i Norge. Se Nklms nettsider for informasjon om prosjekter og publikasjoner.
Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helsepersonelloven § 16.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 at virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) krever videre at leder skal ha oversikt over medarbeidernes kompetanse og behov for opplæring. I veiledning til forskriften fremkommer det at det skal finnes en oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring. Det stilles særlige krav til organisering og oppgavefordeling. For å kunne oppfylle forpliktelsen til å gi helsepersonell rammebetingelser som gjør det mulig å opptre i samsvar med helsepersonellovenes krav, må øverste leder ha oversikt over helsepersonellets kompetanse og behov for opplæring.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 f at det regionale helseforetaket skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for eller stå i fare for å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Dette innebærer blant annet å sikre at de ansatte i tjenestene har kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep, herunder om hvordan det kan avdekkes og følges opp, jf. Prop. 71 L (2016-2017) (regjeringen.no).
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helseforetaket er ansvarlig for at helsehjelpen som gis til personer etter et seksuelt overgrep dokumenteres i henhold til krav i lov og forskrift. Helseforetak må derfor sikre at helsepersonell ved overgrepsmottak har kompetanse om:
- Journalføring av helsehjelp og dokumentasjon av opplysninger fra sporsikringen
- taushetsplikt og deling av opplysninger med politiet
- utforming av rettsmedisinske erklæringer
- helsepersonellets status i retten (sakkyndigrollen).
For å sikre nøyaktig og relevant dokumentasjon av helsehjelpen gitt til personer utsatt for seksuelle overgrep trenger helsepersonell i overgrepsmottak opplæring, gjennom kurs, veiledning, praktisk trening og supervisjon.
Relevant opplæring vil være kurs i strafferett og straffeprosess (sivilrett.no) og kurset klinisk rettsmedisin i praksis ved seksualovergrep.
Tilbud om etterutdanning, hospitering og å følge rettsprosesser er også tiltak som bidrar til å sikre kompetanseutvikling innen dokumentasjon og rettslige prosesser for helsepersonell i overgrepsmottak.
Sentral kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og rettslige prosesser for helsepersonell i overgrepsmottak beskrives i avsnittene under.
Journalføring av helsehjelp og dokumentasjon av opplysninger fra sporsikringen
Ved utarbeidelse av kompetanseplaner eller lignende vil det være sentralt at helsepersonell i overgrepsmottak får opplæring i å kunne skille mellom opplysninger som har helsehjelpsformål og opplysninger som har straffeforfølgningsformål. Følgende prinsipper gjelder:
- For journalføring etter helsepersonelloven:
- Det er kun relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen som lovlig kan oppbevares i pasientens journal etter helsepersonelloven § 40.
- For dokumentasjon av opplysninger fra sporsikringsundersøkelsen:
- Opplysninger som hentes inn i forbindelse med sporsikring innhentes primært med et straffeforfølgingsformål, og kan derfor ikke oppbevares i pasientens journal. Dette vil for eksempel gjelde sporsikringsblanketten.
- Oppbevaring av personopplysninger som har et straffeforfølgningsformål skal gjøres i tråd med kravene i personvernforordningen (lovdata.no), for eksempel kravene til gyldig behandlingsgrunnlag og trygg oppbevaring. Gyldig behandlingsgrunnlag for oppbevaring av personopplysninger fra sporsikring vil være samtykke, i tråd med kravene i artikkel 4 nr. 11 og artikkel 7.
- Det vil være det regionale helseforetakets plikt å legge til rette for trygge systemer for oppbevaring av opplysninger og materiale innhentet til sporsikring.
- I noen tilfeller vil opplysninger både kunne være innhentet til et straffeforfølgningsformål og til helsehjelpsformål, for eksempel bilder av skader på kroppen. Disse opplysningene oppbevares både i pasientens journal og i overgrepsmottakets system for trygg oppbevaring av personopplysninger fra sporsikringen.
Taushetsplikt og deling av opplysninger med politiet
Helsepersonell som arbeider i overgrepsmottak har særlig behov for kunnskap om taushetsplikt ved behandling av overgrepsutsatte, jf. helsepersonelloven § 21, og om innhenting av samtykke ved deling av opplysninger med politiet, jf. helsepersonelloven § 22, og helsepersonelloven § 16.
Mer informasjon om Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet i Rundskriv IS-9/2015.
Følgende kompetanse om samtykke vektlegges ved ivaretakelse av overgrepsutsatte:
- At samtykke skal være avgitt av en person med samtykkekompetanse, det skal være frivillig og informert, og pasienten må fysisk og psykisk være i stand til å forstå og vurdere konsekvenser av samtykket. Dersom pasienten for eksempel er sterkt beruset, kan det hende vedkommende ikke kan anses som samtykkekompetent
- at pasienten skal vite hva slags informasjon som kan bli utlevert, hvem som kan få tilgang til informasjonen, og hvordan denne informasjonen kan bli benyttet. Pasientens samtykke kan begrenses til nærmere bestemte opplysninger
- at pasienten kan samtykke til at politiet kan innhente informasjon fra pasientjournalen. Et slikt samtykket må oppfylle kravene til et gyldig samtykke etter helsepersonelloven § 22, og vil gi helsepersonell en rett til å utgi de opplysningene samtykket omfatter.
Kompetanse i å utforme rettsmedisinsk erklæring
Dersom en sak er eller blir politianmeldt kan helsepersonell i overgrepsmottak få anmodning om å utforme rettsmedisinsk erklæring, fortrinnsvis gjennom et mandat fra politi eller annen oppdragsgiver. Helsepersonell i overgrepsmottak forutsettes derfor å ha kompetanse i å utforme rettsmedisinske erklæringer etter helsepersonelloven § 15 og forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l (lovdata.no).
I tilknytning til kompetansehevende tiltak nevnt innledningsvis vil det være relevant med praktisk trening til utfylling av sporsikringsblankett og utforming av rettsmedisinsk erklæring, mv.
Helsepersonellets status i retten (sakkyndigrollen)
Helsepersonell i overgrepsmottak som får et mandat om å utforme en rettsmedisinsk erklæring, har ved dette mandatet mottatt et sakkyndigoppdrag, og opptrer dermed som sakkyndig. Når helsepersonell opptrer som sakkyndig, gjøres dette på selvstendig grunnlag. Helsepersonellet representerer ikke helseforetaket eller overgrepsmottaket under utøvelse av sakkyndig arbeid.
Det følger en rekke plikter med sakkyndigrollen som det forutsettes at helsepersonell i mottaket har kompetanse om. Den norske legeforeningen har en oppsummering av hva som forventes av legen som vitne og sakkyndig (legeforeningen.no).
I tilknytning til kompetansehevende tiltak nevnt innledningsvis vil det være relevant med mulighet til å være observatør i rettssaker og hospitering hos politi, for innblikk i etterforskning mv.
Helsepersonell ved overgrepsmottak kan også bli innkalt som vitne eller sakkyndig vitne i domstolene. Helsedirektoratet har beskrevet helsepersonells vitneplikt for domstolene og fylkesnemnda.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f). Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Helsepersonell i overgrepsmottaket har i henhold til helsepersonelloven § 39 plikt til å føre journal, over relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. hpl. § 40.
I en straffesak er det både i den fornærmedes, den tiltaltes og det offentliges interesse at resultatet av saken blir så riktig som mulig. Biologiske spor og annen skadedokumentasjon vil ofte være viktige bevis i en eventuell rettssak knyttet til et antatt seksuelt overgrep. Helsepersonells kompetanse vil i mange sammenhenger være viktig for å sikre spor etter seksuelle overgrep, som kan benyttes som bevis i straffesaken.
Sist faglig oppdatert: 22. september 2020