4. Kompetanse i overgrepsmottak

Helsepersonell som skal jobbe i overgrepsmottaket forutsettes å ha relevant helse- eller sosialfaglig grunnutdanning og grunnleggende kunnskap om å arbeide med overgrepsutsatte. Det er helseforetaket, ved leder i overgrepsmottak, som sikrer helsepersonellets kompetanse ved å legge til rette for opplæring, etterutdanning, gjennom deltakelse på relevante kurs, praktisk trening (klinisk simulering) og erfaringsoverføring.

Relevante kurs beskrives i avsnittet "Kurs og andre kompetansehevingstiltak".

Mengdetrening er viktig for å opparbeide seg og vedlikeholde kompetanse, og overgrepsmottaket kan bidra til at helsepersonell får dette gjennom jevnlig praktisk trening.

Erfaringsoverføring kan sikres gjennom systematisk supervisjon og veiledning til helsepersonellet ved overgrepsmottaket. Ved mindre mottak med få saker per år kan det være nyttig å etablere samarbeidsordninger med større mottak for erfaringsoverføring og kompetansedeling, for eksempel innen rettsmedisinske undersøkelser med sporsikring, skadedokumentasjon og erklæring.

Etablering av regionale og/eller nasjonale faglige nettverk kan bidra til kompetanseheving for helsepersonell i overgrepsmottak. Det finnes etablerte rettsmedisinske kompetansemiljø som kan være viktige bidragsytere i et slikt nettverk.  

Kompetanse for arbeid i overgrepsmottak

Arbeid i overgrepsmottak stiller spesielle krav til kompetanse innen medisinsk og psykososial ivaretakelse av pasienter utsatt for seksuelle overgrep.

Den psykososiale ivaretakelsen av overgrepsutsatte forutsetter kompetanse om vanlige etterreaksjoner, herunder traumereaksjoner, psykososiale konsekvenser og mestringsstrategier pasientene kan benytte. Kunnskap om og kompetanse til å kartlegge suicidrisiko, samt om den overgrepsutsatte selv er i fare for å utøve vold vil også være relevant.

Det forutsettes også at overgrepsmottaket har helsepersonell med kompetanse til å utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, inkludert sporsikring og skadedokumentasjon og utforming av erklæring. Se også anbefaling om kompetanse innen dokumentasjon av seksuelle overgrep og helsepersonellets plikter i rettslige prosesser.

Helsepersonell i overgrepsmottak trenger også kompetanse innen vurdering av fare for gjentakelse av nye overgrep og pasientens behov for tryggingstiltak. Personell ved overgrepsmottak forutsettes også å ha kunnskap om ivaretakelse av personer utsatt for vold i nære relasjoner.

Det vil også være behov for kunnskap og kompetanse om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet dersom det foreligger forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Dette vurderes i tilfeller der den overgrepsutsatte er under 18 år, eller vedrørende omsorgsituasjon for barn av den utsatte. Helsepersonell i overgrepsmottak vil ha behov for kunnskap om opplysningsplikt til politiet i spesielle tilfeller, i henhold til helsepersonelloven § 31, og avvergingsplikten, i henhold til straffelovens § 196. Se mer om opplysningsplikt i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 31.

Helsepersonell i overgrepsmottak forutsettes å ha kompetanse til medisinsk og psykososial ivaretakelse av ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette innebærer kompetanse om fysisk normalutvikling hos ungdom og hvordan gjennomføre rettsmedisinsk undersøkelse på ungdom. For den psykososiale ivaretakelsen forutsettes kompetanse om ungdommers krise- og stresshåndtering, hvordan ivareta god kommunikasjon med ungdommen, og kunnskap om betydningen av relasjonen til foresatte og ivaretakelsen av denne. Nevnte kompetanse er særskilt viktig ved ivaretakelse av barn under 16 år.

Det er en forutsetning at overgrepsmottakene har kompetanse til akutt ivaretakelse av overgrepsutsatte med utviklingshemming eller funksjonsnedsettelser.

Eksempler på annen kompetanse av relevans for helsepersonell som jobber med overgrepsutsatte er:

• helserett
• straffeprosess og bistandsadvokatordningen
• ivaretakelse av pårørende, herunder barn som pårørende
• kultursensitiv kompetanse og bruk av tolk
• kompetanse om kjønn og seksualitetsmangfold
• kunnskap om ulike roller ved tverretatlig samhandling.

Kurs og andre kompetansehevingstiltak

For helsepersonell i overgrepsmottak er det særlig relevant å gjennomgå kurs innen ivaretakelse og oppfølging av overgrepsutsatte, klinisk rettsmedisin og rettslige prosesser.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) tilbyr kurs som holdes årlig og ved behov, og kursene tilgjengeliggjøres på NKLM sine nettsider (norcereseach.no). For helsepersonell i overgrepsmottak er det særlig viktig å gjennomføre to-dagers grunnkurs for helsepersonell i overgrepsmottak (norcereseach.no). Grunnkurset omhandler seksuelle overgrep og den medisinske og psykososiale ivaretakelsen og oppfølgingen av overgrepsutsatte. I tillegg er nettkurset i volds- og overgrepshåndtering (norcereseach.no), for helsepersonell i legevakt, et aktuelt introduksjonskurs før gjennomført grunnkurs for helsepersonell i overgrepsmottak.

NKLM holder årlige lederseminar for administrativ og medisinskfaglig ledelse ved overgrepsmottak. Lederseminaret bidrar til kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom ledere i mottakene.

Den rettsmedisinske kommisjon holder årlig kurs i strafferett og straffeprosess (sivilrett.no), omtalt som B-kurs, for alle som påtar seg oppdrag som rettsmedisinsk sakkyndig.

Kurset "klinisk rettsmedisin i praksis ved seksualovergrep", omtalt som C-kurs, tilbys helsepersonell som i sitt arbeid med overgrepsutsatte har behov for klinisk rettsmedisinsk kompetanse. Kurset arrangeres hvert annet år i et samarbeid mellom St. Olavs hospital, NKLM, Overgrepsmottaket ved Legevakten i Oslo kommune og Den rettsmedisinske kommisjon. Nærmere informasjon om kurset finnes på NKLM sine nettsider.

Andre tiltak som bidrar til kompetanseheving, er:

• hospitering ved andre overgrepsmottak
• hospitering ved regionale/nasjonale kompetansemiljøer
• deltakelse på spesialkurs i utlandet
• deltakelse på internasjonale konferanser
• kollegaveiledning, internt eller mellom mottak, for kompetanseoverføring og erfaringsdeling
• tilgang på relevant faglitteratur
• mulighet for forskning
• hospitering hos politi, for innblikk i etterforskning
• mulighet til å være observatør/følge med på rettssaker om seksuelle overgrep
• samarbeid med relevante kompetansemiljø innen kulturforståelse i møte med urfolk og minoriteter
• samarbeid med relevante kompetansemiljø med kunnskap om seksuell identitet og kjønnsmangfold
• arrangere kurs sammen med relevante samarbeidsaktører, f.eks. politi, krisesenter, barnevern, psykisk helsetjeneste i kommunen, advokater
• videreutdanning.

Opplærings-  og kompetanseutviklingsplaner

Årlige planer for opplæring- og kompetanseutvikling kan eksempelvis omfatte internundervisning og veiledning,  samt etterutdanningsprogrammer.

Tema for opplæring og kompetansebehovet kartlegges ved det enkelte mottak. Eksempler på opplæringstema kan være:

• klinisk undersøkelse, inkludert kommunikasjon med personer utsatt for vold/overgrep, herunder også vold i nære relasjoner
• kunnskap om traumereaksjoner
• kunnskap om ulike skader, skademekanismer og lokalisasjon av skader
• skadedokumentasjon ved bruk av tekst, skisser og foto
• kunnskap om biologiske spor, sporsikring og sporsikringshygiene
• rettsmedisinske vurderinger og utarbeidelse av rettsmedisinske rapporter.
• bruk av tolk
• helserett og straffeprosess
• ivaretakelse av pårørende til overgrepsutsatte
• kulturforståelse i møte med urfolk og minoriteter

Nasjonale og regionale kompetansemiljø

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) (norcereseach.no)

NKLM har ansvar for kompetansehevingstiltak, forskning og fagutvikling innen fagfeltet overgrepsmottak. Hovedformålet er å styrke helsetjenestetilbudet til pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Kompetansesenteret har i praksis også en koordinerende rolle og representerer praksisfeltet overfor relevante samarbeidsparter i politiet, rettsvesenet og det rettsmedisinske fagmiljøet.

Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) (nkvts.no)

NKVTS utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress, herunder vold og overgrep i nære relasjoner. Hovedoppgavene til NKVTS er forskning, utviklingsarbeid, formidling, undervisning, veiledning og rådgivning. Forskningen omfatter både medisinske, psykologiske, sosiale, kulturelle og rettslige forhold, og senteret samarbeider med regionale ressursmiljøer innen vold- og traumefeltet, samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstanser, nasjonalt og internasjonalt.

De regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress (RVTS) (rvts.no)

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) tilbyr undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid til personer som jobber med mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. Det er ett RVTS i hver helseregion.

Regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge (Oslo universitetssykehus, Barne- og ungdomsklinikken) (oslo-universitetssykehus.no)  

Den regionale kompetansetjenesten om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge i Helse Sør-Øst skal bidra til å styrke kvaliteten på helsetilbudet til barn og unge (0-18 år) som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Andre universitetssykehus har også relevant fagkompetanse innen blant annet rettsmedisin/klinisk rettsmedisin, rettspatologi og rettsgenitikk.

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (sivilrett.no)

Kommisjonens primære oppgave er kvalitetssikring av rettsmedisinske erklæringer og uttalelser som gis av sakkyndige i straffesaker. Kommisjonen skal også veilede og bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål. Kommisjonen har ansvar for en felles utdannelse av sakkyndige (B-nivå), og avholder årlige kurs. Kommisjonen er også involvert i spisskompetansekurs innen de ulike fagområdene (C-nivå).

Norsk Rettsmedisinsk Forening (NRF) (rettsmedisin.org)

NRF har som formål å fremme faget rettsmedisin, og samler medlemmer fra de ulike rettsmedisinske disiplinene og tilgrensende fagfelt som gynekologi og pediatri. Foreningen arrangerer kurs og seminarer og arbeider for å stimulere til samarbeid, utdanning og forskning.

Ikke-seksualisert vold

Overgrepsutsatte som oppsøker overgrepsmottaket kan ha vært utsatt for ikke-seksualisert vold og vold i nære relasjoner. Kjennskap til ivaretakelse av disse voldsutsatte gruppene kan for eksempel skaffes gjennom Nettkurs for fastleger og legevaktsleger om vold i nære relasjoner (norcereseach.no) . I tillegg til sporsikring og skadedokumentasjon er det i disse tilfellene særlig viktig å vurdere fare for gjentakelse, vurdere tryggingstiltak og barnevernstiltak.

Psykososial veiledning av helsepersonell

Arbeid med pasienter som har vært utsatt for overgrep kan være en stor følelsesmessig påkjenning. Det er derfor viktig at ansatte i mottak får jevnlig veiledning, oppfølging og mulighet til selvivaretakelse. Helsedirektoratet har utgitt veilederen Mestring, samhørighet og håp - veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, som også er relevant til bruk for psykososial veiledning av helsepersonell.

Forskning i overgrepsmottak

Tilrettelegging for forskning ved overgrepsmottakene medfører bedre tilrettelagt tjeneste for brukerne på sikt, i tillegg til å bidra med kompetanseheving og fagutvikling hos personellet og være en motivasjonsfaktor i arbeidet med overgrepsutsatte. Forskningserfaring og kjennskap til forskningsresultater bidrar til økt trygghet hos helsepersonellet og bedre forutsetninger for sakkyndige vurderinger.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har som mandat og oppdrag fra Helsedirektoratet å drive nasjonal forskning på overgrepsmottakene i Norge. Se NKLM sine nettsider for informasjon om prosjekter og publikasjoner (overgrepsmottak.net). (norcereseach.no)

For å sikre nøyaktig og relevant dokumentasjon av helsehjelpen som er gitt til overgrepsutsatte trenger helsepersonell i overgrepsmottak opplæring, gjennom kurs, veiledning, praktisk trening og supervisjon.

Relevant opplæring vil være kurs i strafferett og straffeprosess (sivilrett.no) og kurset "klinisk rettsmedisin i praksis ved seksualovergrep", som beskrevet under "Kurs og andre kompetansehevingstiltak".

Tilbud om etterutdanning, hospitering og å følge rettsprosesser er også tiltak som bidrar til å sikre kompetanseutvikling innen dokumentasjon og rettslige prosesser for helsepersonell i overgrepsmottak.

Sentral kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og rettslige prosesser for helsepersonell i overgrepsmottak beskrives i avsnittene under.

Dokumentasjon av helsehjelp og av opplysninger fra den rettsmedisinsk undersøkelsen

Dokumentasjon av henholdsvis helsehjelp og rettsmedisinsk undersøkelse reguleres av ulikt regelverk. Det vil derfor kunne være nødvendig at samme opplysning dokumenteres både i journalsystemet og i et eget system for oppbevaring av opplysninger fra den rettsmedisinske undersøkelsen.

Ved utarbeidelse av kompetanseplaner eller lignende vil det være sentralt at helsepersonell i overgrepsmottak får opplæring i å kunne skille mellom opplysninger som har helsehjelpsformål og opplysninger som har straffeforfølgningsformål. Følgende prinsipper gjelder:

1. For journalføring etter helsepersonelloven:
   • helsepersonell har rett og plikt til å nedtegne opplysninger om helsehjelpen og pasienten i en pasientjournal jf. helsepersonelloven § 39.
   • det er kun relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen som lovlig kan oppbevares i pasientens journal etter helsepersonelloven § 40 (lovdata.no), jf. pasientjournalforskriften §§ 4-8. Krav til oppbevaring- og oppbevaringstid av pasientjournalen reguleres av pasientjournalloven og forskrift om pasientjournal.

2. For dokumentasjon av opplysninger fra den rettsmedisinske undersøkelsen, med sporsikring og skadedokumentasjon:
   • opplysninger som hentes inn i forbindelse med den rettsmedisinske undersøkelsen innhentes primært med et straffeforfølgingsformål. Som oftest vil det ikke være rettslig grunnlag for å oppbevare slike opplysninger i pasientens journal. Dette vil for eksempel gjelde protokoll for rettsmedisinsk undersøkelse av pasient som angir seksuelt overgrep (overgrepsmottak.net) (norcereseach.no).
   • oppbevaring av personopplysninger som har et straffeforfølgningsformål skal gjøres i tråd med kravene i personvernforordningen (lovdata.no), for eksempel kravene til gyldig behandlingsgrunnlag og trygg oppbevaring. Gyldig behandlingsgrunnlag for oppbevaring av personopplysninger fra sporsikring vil være informert samtykke, i tråd med kravene i artikkel 4 nr. 11 og artikkel 7.
   • det vil være det regionale helseforetakets plikt å legge til rette for trygge systemer for oppbevaring av opplysninger og materiale innhentet i forbindelse med den rettsmedisinske undersøkelsen. Når det gjelder krav til oppbevaringstid gjelder at opplysningene ikke skal lagres lengre enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen jf. GDPR art. 5.
3. I noen tilfeller vil opplysninger både kunne være innhentet til et straffeforfølgningsformål og til helsehjelpsformål, for eksempel bilder av skader på kroppen. Disse opplysningene oppbevares både i pasientens journal og i overgrepsmottakets system for trygg oppbevaring av personopplysninger  fra sporsikringen.

Taushetsplikt og deling av opplysninger med politiet

Helsepersonell som arbeider i overgrepsmottak har særlig behov for kunnskap om taushetsplikt ved behandling av overgrepsutsatte, jf. helsepersonelloven § 21 (lovdata.no), og om innhenting av samtykke ved deling av opplysninger med politiet, jf. helsepersonelloven § 22 (lovdata.no).

Mer informasjon om Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet i Rundskriv IS-9/2015.

Følgende kompetanse om samtykke vektlegges ved ivaretakelse av overgrepsutsatte:

• at samtykke skal være avgitt av en person med samtykkekompetanse, det skal være frivillig og informert, og pasienten må fysisk og psykisk være i stand til å forstå og vurdere konsekvenser av samtykket. Dersom pasienten for eksempel er sterkt beruset, kan det hende vedkommende ikke kan anses som samtykkekompetent
• at pasienten skal vite hva slags informasjon som kan bli utlevert, hvem som kan få tilgang til informasjonen, og hvordan denne informasjonen kan bli benyttet. Pasientens samtykke kan begrenses til nærmere bestemte opplysninger
• at pasienten kan samtykke til at politiet kan innhente informasjon fra pasientjournalen. Et slikt samtykket må oppfylle kravene til et gyldig samtykke etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no), og vil gi helsepersonell en rett til å utgi de opplysningene samtykket omfatter.

Kompetanse i å utforme rettsmedisinsk erklæring

Dersom en sak er eller blir politianmeldt kan helsepersonell i overgrepsmottak få anmodning om å utforme rettsmedisinsk erklæring, fortrinnsvis gjennom et mandat fra politi eller annen oppdragsgiver. Helsepersonell i overgrepsmottak forutsettes derfor å ha kompetanse i å utforme rettsmedisinske erklæringer etter helsepersonelloven § 15 (lovdata.no)og forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l (lovdata.no).

I tilknytning til kompetansehevende tiltak nevnt innledningsvis vil det være relevant med praktisk trening til utfylling av sporsikringsblankett og utforming av rettsmedisinsk erklæring, mv.

Helsepersonellets status i retten (sakkyndigrollen)

Helsepersonell i overgrepsmottak kan bli oppnevnt som sakkyndig vitne. Når helsepersonell opptrer som sakkyndig, gjøres dette på selvstendig grunnlag. Helsepersonellet representerer ikke helseforetaket eller overgrepsmottaket under utøvelse av sakkyndig arbeid.

Det følger en rekke plikter med rollen som sakkyndig vitne, som det forutsettes at helsepersonell i mottaket har kompetanse om. Helsedirektoratet har beskrevet helsepersonells vitneplikt for domstolene og fylkesnemnda. Den norske legeforeningen har en oppsummering av hva som forventes av legen som vitne og sakkyndig (legeforeningen.no).

Helsepersonell ved overgrepsmottak kan også bli innkalt som vitne for å opplyse om de faktiske forholdene i saken eller som sakkyndig av domstolene.

I tilknytning til kompetansehevende tiltak nevnt innledningsvis vil det være relevant med mulighet til å være observatør i rettssaker og hospitering hos politi, for innblikk i etterforskning mv.