1. Overgrepsmottakets tilbud til overgrepsutsatte
Psykososial ivaretakelse av overgrepsutsatte inkluderer kriseintervensjoner og hjelp til mestring av psykiske reaksjoner umiddelbart etter hendelsen, kartlegging av hjelpebehov og oppfølging etter individuell vurdering.
Det gjøres en vurdering av fare for gjentakelse og om det er behov for tryggingstiltak for den overgrepsutsatte og barnevernstiltak.
Overgrepsmottakenes tilbud om psykososial ivaretakelse og oppfølging er del av et helhetlig tilbud til den overgrepsutsatte, som også inkluderer medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging og et rettsmedisinsk tilbud.
Se kapittel 4 for anbefalinger om kompetanse i overgrepsmottak, herunder kompetanse overgrepsmottaket skal ha til ivaretakelse av overgrepsutsatte og kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og plikter i rettslige prosesser.
Akutt psykososial ivaretakelse
Den overgrepsutsattes første kontakt med hjelpeapparatet anses som en akutt henvendelse, og det psykososiale hjelpebehovet kartlegges og videre hjelpetilbud vurderes. Ved mistanke om fare for gjentakelse av overgrep vurderes behov for tryggingstiltak for den overgrepsutsatte og barnevernstiltak for den overgrepsutsatte eller den overgrepsutsattes barn. Dokumentasjon av psykososiale reaksjoner hos den overgrepsutsatte er vesentlig informasjon i en eventuell rettsmedisinsk erklæring.
Praktisk veiledning innen psykososial ivaretakelse av overgrepsutsatte er beskrevet i Faglig retningslinje ved mottak av pasienter etter seksuelle overgrep (overgrepsmottak.net) og i mottakssamtale og krisehåndtering i Legevakthåndboken (lvh.no).
Helsedirektoratet har utarbeidet Mestring, samhørighet og håp. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Veilederen beskriver både psykososiale tiltak i akuttfasen og psykososial støtte og hjelp etter akuttfasen.
I mottakets interne rutiner beskrives fortrinnsvis det psykososiale tilbudet til overgrepsutsatte , samt rutiner for samarbeid og henvisning dersom pasienten har behov for akutt ivaretakelse i spesialisthelsetjenesten.
Psykososial oppfølging
Overgrepsmottaket har ansvar for at den overgrepsutsatte får tilbud om psykososial oppfølging. Oppfølgingen tilrettelegges individuelt, og den overgrepsutsattes ønske om hvor oppfølgingen blir gjennomført vektlegges. Tilrettelegging for psykososial oppfølging utenfor overgrepsmottaket forutsetter rutiner for samarbeid med relevante helse- og omsorgstjenester, som fastlege, skolehelsetjeneste, psykolog, kommunale psykososiale kriseteam, distriktspsykiatrisk senter (DPS), barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
Oppfølgende instans kartlegger og vurderer den overgrepsutsattes behov for psykososial oppfølging, og henviser til utredning og behandling dersom den overgrepsutsatte utvikler symptomer på posttraumatisk stresslidelse, behandlingstrengende rusmiddelproblemer eller andre tilstander som er i behov av behandling i spesialisthelsetjenesten. For praktiske og formelle forhold omkring henvisning fra kommunal helse- og omsorgstjeneste til spesialisthelsetjenesten, se Henvisningsveilederen. Henvisningsveilederen skal kunne anvendes på alle fagområder.
I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf.spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf.Prop. 12 S(2017-2021) (regjeringen.no).
Pasienter har videre rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no)og Helsedirektoratets rundskriv IS-8/2015.
Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S (regjeringen.no) understreker at overgrepsmottaket er et helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep, og ivaretar tre hovedoppgaver: Medisinsk undersøkelse og behandling, psykososial støtte og oppfølging og rettsmedisinske undersøkelse og sporsikring.
Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Prop. 12 S (2016 –2017): proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf
Hagemann, C., Schei, B., Nesvold, H., Waitz, H. M. (2015). Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep Trondheim, Oslo: St. Olavs Hospital HF, Legevakten i Oslo. Hentet fra https://norce.s3.amazonaws.com/Faglige_retningslinjer_ved_mottak_av_pasienter_etter_seksuelle_overgrep_2015.pdf
Helsedirektoratet (6. august 2018). Henvisningsveileder: nasjonal veileder. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 26. mai 2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/henvisningsveileder
Helsedirektoratet (2016). Mestring, samhørighet og håp: veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-2428). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer/Psykososiale%20tiltak%20ved%20kriser,%20ulykker%20og%20katastrofer%20%E2%80%93%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/9170958a-0200-4f74-a842-ce505e8dbbe6:3a3fb52fc12bffd1b64e3a1567333d5d239a2167/Psykososiale%20tiltak%20ved%20kriser,%20ulykker%20og%20katastrofer%20%E2%80%93%20Veileder.pdf
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). (1999). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/
Oppdragsdokument. (14. januar 2021). [nettdokument]. Oslo: regjeringen.no. Hentet 26. mai 2021 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/styringsdokumenter1/oppdragsdokument/id535564/
Medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging ved overgrepsmottak innebærer all somatisk helsehjelp og skadebegrensende tiltak som ytes ved mottaket i etterkant av et overgrep.
Overgrepsmottakenes tilbud om medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging er del av et helhetlig tilbud, som inkluderer psykososial ivaretakelse og oppfølging og et rettsmedisinsk tilbud.
Se kapittel 4 for anbefalinger om kompetanse i overgrepsmottak, herunder kompetanse overgrepsmottaket skal ha til ivaretakelse av overgrepsutsatte og kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og plikter i rettslige prosesser.
Akutt medisinsk undersøkelse og behandling
Den overgrepsutsattes første kontakt med hjelpeapparatet anses som en akutt henvendelse, og hjelpebehovet kartlegges og videre hjelpetilbud vurderes. Akutt medisinsk undersøkelse og behandling inkluderer alle nødvendige helseundersøkelser utløst av pasientens opplysninger, inkludert vurdering av skadebegrensende tiltak som nødprevensjon, vaksiner og prøver for rusmiddelanalyse og for seksuelt overførbare infeksjoner.
Innholdet i undersøkelsen av overgrepsutsatte er beskrevet i dokumentet Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep (overgrepsmottak.net) (norce.s3.amazonaws.com) tilgjengelig fra NKLM sine nettsider.
Undersøkelsen beskrives også i Legevakthåndbokens undersøkelser og tiltak ved mottak av ungdom og voksne utsatt for seksuelle overgrep (lvh.no) og i Veileder i gynekologi (legeforeningen.no) av Norsk gynekologisk forening (under revisjon).
Dersom pasienten tillater det, og uavhengig av om overgrepet er anmeldt eller ikke, utføres sporsikring og skadedokumentasjon som en del av den akutte medisinske undersøkelsen. Dokumentasjon av somatiske funn er vesentlig informasjon i en eventuell rettsmedisinsk erklæring.
Se anbefalingen om et rettsmedisinsk tilbud til overgrepsutsatte for mer om rettsmedisinsk undersøkelse, inkludert sporsikring og skadedokumentasjon.
Akuttundersøkelsen innebærer også å vurdere hvilke behov pasienten har for medisinsk oppfølging i helsetjenesten, for eksempel behandling av skader, dette inkluderer også tannhelsetjenesten.
Medisinsk oppfølging
Overgrepsmottaket tilbyr medisinsk oppfølging av den overgrepsutsatte for gjennomgang av resultater fra prøver og behov for supplerende medisinsk behandling og oppfølging. I tilknytning til den medisinske oppfølgingen gjøres samtidig en vurdering av den overgrepsutsattes behov for psykososial oppfølging. Se anbefaling om psykososial oppfølging.
Dersom det er behov for medisinsk oppfølging utover mottakets tilbud tilrettelegger overgrepsmottaket for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, herunder spesialisthelsetjenesten eller kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette forutsetter rutiner for samarbeid med de relevante tjenestene.
I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf. Prop. 12 S (2017-2021) (regjeringen.no).
Pasienter har videre rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no) og Helsedirektoratets rundskriv IS-8/2015.
Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S (regjeringen.no) understreker at overgrepsmottaket er et helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep, og ivaretar tre hovedoppgaver: Medisinsk undersøkelse og behandling, psykososial støtte og oppfølging og rettsmedisinske undersøkelse og sporsikring.
Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Prop. 12 S (2016 –2017): proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf
Hagemann, C., Schei, B., Nesvold, H., Waitz, H. M. (2015). Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep Trondheim, Oslo: St. Olavs Hospital HF, Legevakten i Oslo. Hentet fra https://norce.s3.amazonaws.com/Faglige_retningslinjer_ved_mottak_av_pasienter_etter_seksuelle_overgrep_2015.pdf
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). (1999). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/
Norsk gynekologisk forening (9. februar 2020). Veileder i gynekologi (2015). [nettdokument]. Oslo: Den norske legeforening. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veiledere-i-gynekologi-2015/
Oppdragsdokument. (14. januar 2021). [nettdokument]. Oslo: regjeringen.no. Hentet 26. mai 2021 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/styringsdokumenter1/oppdragsdokument/id535564/
Et rettsmedisinsk tilbud til overgrepsutsatte inkluderer
- rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring og skadedokumentasjon
- rettsmedisinsk erklæring til politi og rettsvesen
- rutiner for sporsikringshygiene og oppbevaring av sporsikringsmateriale
- tilrettelegging for ikke-medisinsk oppfølging hos bistandsadvokat, politi og andre relevante instanser.
Rettsmedisinsk undersøkelse, herunder sporsikring og skadedokumentasjon, kan gjennomføres umiddelbart etter henvendelse fra pasient eller pårørende, uavhengig av politianmeldelse.
Overgrepsmottakenes rettsmedisinske tilbud er del av et helhetlig tilbud, som inkluderer psykososial og medisinsk ivaretakelse og oppfølging.
For å sikre et rettsmedisinsk tilbud ved mottaket forutsettes det at helsepersonellet har kompetanse til å utføre og dokumentere en rettsmedisinsk undersøkelse, og dette er beskrevet i kapittel 4 om kompetanse i overgrepsmottak
Rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring og skadedokumentasjon
Hensikten med sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon er å beskrive funn og sikre spor, som eventuelt kan underbygge om det har skjedd seksuell kontakt, om det har foreligget fysisk tvang eller utnyttelse under rus, og om det har vært kontakt mellom pasient, antatt overgriper og åsted.
Sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon danner grunnlag for en eventuell rettsmedisinsk erklæring og til å sikre at materialet har verdi som bevis ved en eventuell politianmeldelse av overgrepet. Deling av opplysninger med politiet forutsetter innhenting av samtykke, jf. helsepersonelloven § 22 (lovdata.no). Innhenting av samtykke gjelder ikke dersom det foreligger opplysningsplikt etter § 31. Se mer om opplysningsplikt i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 31. Det vises til ytterligere omtale om samtykke og deling av opplysninger med politiet i anbefaling 4.2.
Sporsikringsundersøkelse omfatter sikring av biologisk materiale/ annet fremmedmateriale både på pasienten og på pasientens klær/eiendeler. Mulighetene for sporsikring avhenger av tid fra hendelse til undersøkelse. Dette er nærmere beskrevet i legevakthåndbokens beskrivelse av rettsmedisinske forhold (lvh.no).
Skadedokumentasjon innebærer en systematisk fysisk undersøkelse av pasienten, hvor det dokumenteres hva som er undersøkt. Avvikende funn beskrives i tekst, på skisser og fotograferes. Normalfunn noteres.
NKLM har på sine nettsider samlet relevante veiledere, faglige prosedyrer og rutiner for overgrepsmottak (norcereseach.no). Sporsikring og skadedokumentasjon ved seksuelle overgrep er særlig beskrevet i dokumentet Retningslinjer ved seksuelle overgrep – (Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep) (norce.s3.amazonaws.com) Det er på nettsidene til NKLM også lenket til en video (ntnu.no) for utførelse av sporsikring og skadedokumentasjon etter seksuelle overgrep (mediasite.ntnu.no). En rettsmedisinsk protokoll for undersøkelse av pasient som angir seksuelt overgrep (nasjonal sporblankett), skissetegninger, veiledning til de rettsmedisinske protokollene og retningslinjer for sporsikring og prøvetaking av henholdsvis kvinner og menn, er også tilgjengelig fra NKLM sine nettsider.
Mer informasjon om sporsikring og skadedokumentasjon finnes også i Legevakthåndboken under rettsmedisinske forhold (lvh.no) og i Veileder i gynekologi (legeforeningen.no) fra Norsk gynekologisk forening.
Rettsmedisinsk erklæring til politi og rettsapparat
Dersom en sak er, eller blir, politianmeldt kan overgrepsmottaket motta en anmodning fra påtalemyndigheten om å utforme en rettsmedisinsk erklæring. Det forutsettes at mottaket har rutiner for delegering av slike oppdrag til aktuelt helsepersonell.
Når helsepersonell utformer en rettsmedisinsk erklæring opptrer de som sakkyndig. Anmodningen gis som et skriftlig mandat med hvilke spørsmål den sakkyndige skal avklare i en rettsmedisinsk erklæring. Dersom det ikke foreligger et skriftlig mandat bør dette etterspørres. Det skal også foreligge fritak fra taushetsplikt. Se egen anbefaling som beskriver hvilke lov- og forskriftskrav som stilles ved dokumentasjon av seksuelle overgrep.
En rettsmedisinsk erklæring utformes av helsepersonell med tilstrekkelig rettsmedisinsk erfaring, og det bør unngås at erklæringen utstedes av samme helsepersonell som har behandlet pasienten. Dersom helsepersonell likevel påtar seg å utforme en rettsmedisinsk erklæring vedrørende pasienter de allerede er i et behandlingsforhold til, må helsepersonellet være bevisst på hvilken rolle man til enhver tid har, ikke bare overfor pasienten men også fordi det har implikasjoner når det gjelder tilgang til opplysninger, taushetsplikt mm.
Den norske legeforeningen har laget en nyttig beskrivelse av legen som sakkyndig (legeforeningen.no). Den rettsmedisinske kommisjon har utarbeidet Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser (sivilrett.no/drk) og forslag til rettsmedisinske erklæringers form og innhold (sivilrett.no/drk).
Helsepersonellets oppgave er å besvare mandatet ved å dokumentere nøyaktig og nøytralt de medisinske funnene og å gi en faglig vurdering av disse, eventuelt opp mot et beskrevet eller mistenkt hendelsesforløp. Den rettsmedisinske erklæringen skrives på bakgrunn av funn fra den rettsmedisinske undersøkelsen. Påført smitte og uhelse etter overgrep kan være straffeskjerpende, og dokumentasjon av både somatiske og psykososiale funn, eksempelvis infeksjoner, arbeidsudyktighet eller endret funksjonsnivå vil derfor være sentrale. Se anbefaling om dokumentasjon av seksuelle overgrep med prinsipper for journalføring av helsehjelp og dokumentasjon av opplysninger fra den rettsmedisinske undersøkelsen.
Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress har utarbeidet en veiledning for dokumentasjon og sporsikring (voldsveileder.nkvts.no)av vold i nære relasjoner med relevante beskrivelser av hvordan skrive legeerklæring (voldsveileder.nkvts.no) og hva journalen skal inneholde (voldsveileder.nkvts.no).
Erklæringer som sendes til politiet skal kvalitetssikres av Den rettsmedisinske kommisjon, jf. straffeprosessloven § 147 (lovdata.no). En kopi sendes til Den rettsmedisinske kommisjon (sivilrett.no)samtidig som originalen sendes til rekvirenten, og både rekvirent og utsteder får skriftlig tilbakemelding fra kommisjonen.
Ved innkalling til rettssak blir oppdraget et anliggende mellom retten og innkalt helsepersonell, som kan være vitne eller partsoppnevnt sakkyndig vitne. Helsepersonellets status i retten (sakkyndigrollen) er nærmere beskrevet i anbefaling om dokumentasjon av seksuelle overgrep
Helsepersonell kan også bli bedt om å utforme en sakkyndigerklæring for å gi en generell oversikt over et avgrenset fagområde uten direkte tilknytning til en aktuell sak. Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen har sammen utarbeidet Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene - om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker (advokatforeningen.no).
Rutiner for sporsikring og oppbevaring av sporsikringsmateriale
Overgrepsmottakets sporsikring regnes som vesentlig for politietterforskningen, og rutiner for sporsikringshygiene reduserer faren for forurensing av spormaterialet med biologisk materiale fra andre kilder (kontaminasjonsrisiko). Rutiner for sporsikringshygiene inkluderer rengjøring av lokaler før og etter undersøkelse, smittevernbekledning for personalet og tilbud om byttetøy til pasienten.
Dersom mottaket tilbyr sporsikring og skadedokumentasjon også for antatte gjerningspersoner forutsettes det særskilte rutiner for tiltak om sikkerhet, skjerming av overgrepsutsatt og sporsikringshygiene.
Oppbevaring av materiale som tas ut i forbindelse med sporsikring og skadedokumentasjon og som ikke skal brukes til helsemessige formål, er per i dag ikke lovregulert.
Helsedirektoratet og Politidirektoratet har i svar på tilleggsoppdrag knyttet til rapporten "Utredning av ansvarsforhold rundt og finansiering av sporsikring og skadedokumentasjon" anbefalt til Helse- og omsorgsdepartementet at oppbevaringstiden for sporsikringsmateriale er 2 år (Helsedirektoratet og Politidirektoratet, Upublisert). Denne anbefalingen er ikke ferdig behandlet i Helse- og omsorgsdepartementet.
Tilrettelegging for ikke-medisinsk oppfølging
Dersom den overgrepsutsatte ønsker videre oppfølging hos bistandsadvokat, politi eller andre relevante instanser, tilrettelegger helsepersonell i overgrepsmottaket for det. Helsepersonell tilrettelegger også for at den overgrepsutsatte kommer i kontakt med politiet dersom de ønsker å anmelde forholdet.
Den overgrepsutsatte har rett til bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a (lovdata.no). Retten til bistandsadvokat må også anses å omfatte bistand fra advokat før forholdet anmeldes, selv om advokaten først kan oppnevnes ved anmeldelsen av forholdet, jf. Bjerke, Keiserud og Sæther I, kommentar til § 107a avsn. nr. 2, s. 409.
Kunnskap om bistandsadvokatordningen er derfor nødvendig for helsepersonell i overgrepsmottak. Norges domstoler gir nyttig informasjon om bistandsadvokatordningen (domstol.no).
Nødvendig tilrettelegging for ikke-medisinsk oppfølging forutsetter at overgrepsmottaket har rutiner for samarbeid med relevante instanser.
Tatt ordrett fra Norsk lovkommentar ved Ingolf Skaflem. Noten er sist hovedrevidert 09.06.2020.
I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf.spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf. Prop. 12 S(2017-2021) (regjeringen.no).
Pasienter har videre rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no)og Helsedirektoratets rundskriv IS-8/2015.
Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S (regjeringen.no)understreker at overgrepsmottaket er et helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep, og ivaretar tre hovedoppgaver: Medisinsk undersøkelse og behandling, psykososial støtte og oppfølging og rettsmedisinske undersøkelse og sporsikring.
Det er et ledelsesansvar å sikre et faglig forsvarlig tilbud, herunder bruk av faglig kompetent helsepersonell til de ulike oppgavene i overgrepsmottaket, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Prop. 12 S (2016 –2017): proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf
Bistandsadvokat. (11. mai 2021). [nettdokument]. Oslo: Norges domstoler. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.domstol.no/Straffesak/Aktorene-i-retten/Bistandadvokater/
Den rettsmedisinske kommisjon (2018). Rettsmedisinske erklæringers form og innhold Oslo: Norsk rettsmedisinsk forening. Hentet fra https://static1.squarespace.com/static/5b2bcd8389c172144b129b38/t/5ba3a605575d1fbc075eccb3/1537451526384/Rettsmedisinske+erkl%C3%A6ringers+form+og+innhold.pdf
Den rettsmedisinske kommisjon (2007). Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser Oslo: Den rettsmedisinske kommisjon. Hentet fra https://img4.custompublish.com/getfile.php/2811759.2254.vrrrdrcxss/Veileder+for+behandlere+som+skal+dokumentere+skader+som+kan+ha+strafferettslige+konsekvenser.pdf?return=www.sivilrett.no
Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten, Advokatforeningen (2014). Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Oslo: Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten, Advokatforeningen. Hentet fra https://www.advokatforeningen.no/globalassets/advokatenesfagdager/sakkyndigarbeid_hefte_1214_web.pdf
Hagemann, C., Schei, B., Nesvold, H., Waitz, H. M. (2015). Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep Trondheim, Oslo: St. Olavs Hospital HF, Legevakten i Oslo. Hentet fra https://norce.s3.amazonaws.com/Faglige_retningslinjer_ved_mottak_av_pasienter_etter_seksuelle_overgrep_2015.pdf
Helsedirektoratet, Politidirektoratet (Under publisering 2021). Utredning av ansvarsforhold rundt og finansiering av sporsikring og skadedokumentasjon Oslo: Helsedirektoratet, Politidirektoratet.
Legen som vitne og sakkyndig. (2021). [nettdokument]. Oslo: Den norske legeforening. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.legeforeningen.no/jus-og-arbeidsliv/rettigheter-og-plikter-for-lege-og-pasient/legen-som-vitne-og-sakkyndig/
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/
Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven). (1981). LOV-1981-05-22-25. Sist endret i LOV-2020-04-24-33, LOV-2020-12-04-135. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). (1999). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/
Norsk lovkommentar. ([s.a.]). [nettdokument]. Oslo: Gyldendal Rettsdata. Hentet 28. mai 2021 fra https://www.rettsdata.no/norsk-lovkommentar/
Norsk gynekologisk forening (2021). Veileder i gynekologi (2021). [nettdokument]. Oslo: Den norske legeforening. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/
Oppdragsdokument. (14. januar 2021). [nettdokument]. Oslo: regjeringen.no. Hentet 26. mai 2021 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/styringsdokumenter1/oppdragsdokument/id535564/
Veiledere, faglige prosedyrer og rutiner for overgrepsmottak. (25. mai 2021). [nettdokument]. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.norceresearch.no/nasjonalt-kompetansesenter-for-legevaktmedisin/veiledere-faglige-prosedyrer-og-rutiner-for-overgrepsmottak
Sist faglig oppdatert: 22. desember 2022