3. Organisering av overgrepsmottak

Helseforetaket har ansvar for at overgrepsmottaket organiseres slik at tilbudet er tilgjengelig hele døgnet.

Et øyeblikkelig hjelp-tilbud til overgrepsutsatte forutsetter døgnåpne mottak som sikrer rask psykososial ivaretakelse og medisinsk undersøkelse og behandling, inkludert tidlig sporsikring og skadedokumentasjon. Fysisk skjerming og kartlegging av behov iverksettes umiddelbart etter at overgrepsutsatte tar kontakt.

Uavhengig av hvor lang tid det er siden angitt overgrep, anses den overgrepsutsattes første kontakt med hjelpeapparatet som en akutt henvendelse, hvor hjelpebehovet kartlegges og videre hjelpetilbud vurderes. Det kan være psykososiale, medisinske og rettsmedisinske forhold som medfører at en undersøkelse gjennomføres og behandling iverksettes akutt.

Hvis det er gått noe tid siden overgrepet skjedde, kan det i enkelte tilfeller gjøres en avtale om undersøkelse og vurdering av hjelpebehov på et senere tidspunkt. Ved henvendelser mange måneder eller år etter hendelse, bør man kartlegge hva som har aktualisert henvendelsen, nåværende hjelpebehov og derved avklare hvilken instans som vil være best for videre håndtering.

Ved utformingen av tilbudet kan overgrepsmottaket inkludere rutiner for ivaretakelse under transport, for eksempel for personer som har lang reisevei til overgrepsmottaket, og når ugunstige værforhold resulterer i lang ventetid til undersøkelser og behandling.

Overgrepsmottaket kan ha en ambulant tjeneste, som ytes utenfor overgrepsmottakets lokaler. Dette kan være hensiktsmessig for undersøkelser i annen helseinstitusjon, annet sykehus eller sykehusavdeling, ved undersøkelser av funksjonshemmede, institusjonaliserte eller syke som trenger ambulant oppfølging, også i eget hjem,  

En ambulant tjeneste kan utvikles i samarbeid mellom helseforetak og kommuner, og rutiner for samarbeid og praksis beskrives i samarbeidsavtaler. Den ambulante tjenesten ytes i tett dialog med den tjenesten som har ansvar for pasienten.

Dersom det er behov for medisinsk og psykososial helsehjelp utover mottakets tilbud tilrettelegger overgrepsmottaket for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, herunder spesialisthelsetjenesten eller kommunale helse og omsorgstjenester. Se anbefaling om rutiner for samarbeid med de relevante tjenestene.

Overgrepsmottakets tilbud om psykososial og medisinsk oppfølging kan avtales gjennomført på dagtid.

Viser til kapittel 1 for beskrivelse av det psykososiale, medisinske og rettsmedisinsk tilbudet i overgrepsmottak.

I tillegg til vanlig drift har administrativ og medisinskfaglig ledelse i overgrepsmottak delegert ansvar for at mottaket overholder gjeldende regelverk, herunder dokumentasjonskrav, og at de ansatte har nødvendig og oppdatert kompetanse, jf. anbefalinger i kapittel 4.

Akuttarbeidet i overgrepsmottak er både tids- og kompetansekrevende, og bemanning i overgrepsmottak sees til enhver tid i sammenheng med det aktuelle mottakets aktivitet. For å unngå samtidskonflikter mellom ulike arbeidsoppgaver forutsettes en vaktordning hvor parallelt vaktansvar unngås. Eventuelt planlegges en vaktordning med avlastning de timene arbeidet i overgrepsmottaket krever.

I bemanningsplaner kan det utarbeides en beskrivelse av helsepersonellets funksjons- og ansvarsområder. Eksempler på oppgaver som kan inkluderes i beskrivelsen er:

• kvalitetssikring av det medisinskfaglige arbeidet, eksempelvis at pasienten har mottatt undersøkelse og behandling i tråd med mottakets prosedyrer
• kvalitetssikring av det rettsmedisinske arbeidet, eksempelvis at rettsmedisinske prosedyrer er utført og bevismateriell og foto er riktig håndtert
• gjennomgang av svar på innsendte prøver når disse foreligger, med oppfølging og eventuelle tiltak, for eksempel vurdering av behandling for seksuelt overførbare infeksjoner
• følge opp pasienter som uteblir fra kontrollavtaler (aktiv innhenting er viktig) kontakte informerte pårørende for å tilby pårørende-veiledning
• påse at aktiv overføring til annen tjeneste for videre oppfølging er foretatt i samråd/forståelse med pasient
• være i dialog med politi og sørge for utlevering av spormateriale i anmeldte saker
• kontrollere utstyr og påse at forbruksmateriell som vaksiner, sporsikringsutstyr med mer, foreligger til enhver tid
• kvalitetssikre rengjøringsrutiner og sporsikringshygiene
• veiledning og oppfølging av helsepersonell, f.eks. til enkeltsaker og relevante tema,   
• påse at personell  får nødvendige fagdager, fagmøter, kurs, tilrettelegge for praktisk trening
• innkalle til og gjennomføre samarbeidsmøter internt og eksternt
• informasjonsarbeid
• vurdering med henhold til barnevernsmeldinger, tryggingstiltak for den overgrepsutsatte og avvergemeldinger
• lage og følge opp beredskapslister.

På helsenorge.no finnes informasjon til befolkningen om vold og overgrep (helsenorge.no), med en oversikt over hvor du får hjelp hvis du opplever seksuelle overgrep eller vold.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har utarbeidet en brosjyre om hva overgrepsmottak er på flere språk, og et informasjonshefte om seksualisert vold mot gutter og menn (norcereseach.no). Helsedirektoratet har også utarbeidet en nasjonal plakat og en animasjonsfilm om overgrepsmottakene. Plakaten kan tilpasses av det enkelte overgrepsmottak med deres kontaktinformasjon. Last ned plakaten her. Animasjonsfilmen kan distribueres i overgrepsmottakenes kommunikasjonskanaler, for eksempel sosiale medier. Last ned animasjonsfilmen her.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet nettsiden Dinutvei.no, med relevant informasjon til personer utsatt for seksuelle overgrep og en oppdatert og informativ oversikt over hjelpetjenestetilbudene som finnes i nærheten, herunder det lokale overgrepsmottaket.

Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom 13-20 år, og tilbyr både informasjon og veiledning gjennom nettsiden og en spørretjeneste der ungdom kan spørre om det de lurer på. Seksuelle overgrep omtales med flere relevante artikler i tillegg finnes informasjon om hjelpetilbud til overgrepsutsatte.

Lokale og regionale profilerings- og informasjonstiltak

Overgrepsmottakene gjøres kjent for befolkningen gjennom lett tilgjengelig informasjon om tilbudet og kontaktinformasjon på helseforetakets og kommunenes nettsider.

Informasjonsbrosjyrer og plakater om overgrepsmottakets tilbud ved legekontor, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, universiteter og høgskoler, ungdomsklubber, politistasjon, krisesenter, Nok-senter og andre lokale og regionale møteplasser, vil synliggjøre tilbudet.

Samarbeid med politi, barnevern, skolehelsetjenesten, studenthelsetjenesten, lokale psykisk helse- og rustjenester, krisesenter og andre lokale og regionale hjelpetilbud er viktig for å sikre bred lokal og regional kjennskap til overgrepsmottakets tilbud.

Lokale og regionale organisasjoner, herunder ungdomsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og bruker- og pasientorganisasjoner, er også aktuelle samarbeidsaktører for å formidle kunnskap om overgrepsmottakenes tilbud.

Overgrepsmottaket kan også gjøre sitt tilbud kjent for lokalbefolkningen gjennom sosiale medier (f.eks. Facebook, Instagram, Snapchat), eller medieoppslag i avis, radio eller TV. Andre relevante tiltak er besøk ved skoler, høgskoler og universiteter, tilstedeværelse ved russearrangementer, festivaler og andre lokale arrangementer.

Samarbeidsavtalene inneholder eksempelvis bestemmelser om å jevnlig gjennomføre samarbeidsmøter, rutiner for deling av informasjon, rutiner for henvisning og avklaring av ansvarsforhold. Innholdet gjøres tilgjengelig og kjent for de ansatte.

I den nasjonale veilederen "Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak" (regjeringen.no) er det i vedlegg 1 et eksempel på samarbeidsavtale.

Brukermedvirkning er viktig for hvilken instans som følger opp den overgrepsutsatte. Fastlegen kan være en viktig ressurs i den medisinske og psykososiale oppfølgingen. Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og psykiske helsetjenester i kommunen, herunder kommunepsykolog og kommunale psykososiale kriseteam, er andre relevante kommunale helsetjenester for samarbeid om psykososial oppfølging, dersom ønsket av den overgrepsutsatte. Samarbeidsavtaler med oppfølgende instanser inkluderer rutiner for samtykkeinnhenting og deling av informasjon.
Der det etableres ambulant funksjon ved overgrepsmottaket er det hensiktsmessig med en samarbeidsavtale med kommunene funksjonen betjener.

Samarbeidsrutiner med tannhelsetjenesten er nyttig for situasjoner hvor det er behov for akutt ivaretakelse av overgrepsutsatte, men også for eventuell oppfølging.

Rutiner for samarbeid med politiet, etterforskere og kriminalteknikere er viktig for det rettsmedisinske tilbudet i overgrepsmottakene. Samarbeidsavtaler med det lokale politidistriktet bidrar til å sikre avtaler om de rettsmedisinske tjenestene mellom helseforetak og politidistrikter, herunder rutiner for anmodning om erklæring og rutiner knyttet til sporsikringsutstyr.

Det kan være nyttig å også ha rutiner for samarbeid med andre overgrepsmottak, eksempelvis innen hver region. Oppnevning av egne fagansvarlige for overgrepsmottak i helseforetakene vil kunne understøtte koordinering og samordning av mottakene i regionen.

Det finnes også supplerende lokale lavterskel hjelpetilbud for personer utsatt for seksuelle overgrep, som det er nyttig for overgrepsmottakene å ha et samarbeid med, herunder krisesentrene og Nok-sentrene.

Samarbeid med Statens barnehus er aktuelt for gjennomføring av tilrettelagte avhør ved allerede anmeldte saker for ungdom og særlig sårbare voksne som kan ha vært utsatt for, eller er vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Statens barnehus er ikke et døgnåpent akuttilbud, men tilbyr medisinsk og rettsmedisinsk undersøkelse dersom dette ikke allerede er gjennomført ved overgrepsmottaket. Se nærmere informasjon i Felles retningslinje for Statens barnehus.

Samarbeidsrutiner med den aktuelle barneverntjenesten for bistand ved behov, herunder mindreårige overgrepsutsatte eller ivaretakelse av overgrepsutsattes barn.

Relevante aktører for ikke-medisinsk oppfølging som det er hensiktsmessig at overgrepsmottaket har rutiner for samarbeid med, er eksempelvis:

• bistandsadvokat
• NAV