3. Organisering av overgrepsmottak
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Overgrepsmottakene yter øyeblikkelig hjelp til overgrepsutsatte og skal derfor være døgnåpne og tilgjengelig uten henvisning.
For å sikre døgnåpen tilgjengelighet må helseforetaket ta hensyn til avstander og demografiske forhold ved utforming av tilbudet.
Helseforetaket har ansvar for at overgrepsmottaket organiseres slik at tilbudet er tilgjengelig hele døgnet.
Et øyeblikkelig hjelp-tilbud til overgrepsutsatte forutsetter døgnåpne mottak som sikrer rask psykososial ivaretakelse og medisinsk undersøkelse og behandling, inkludert tidlig sporsikring og skadedokumentasjon. Fysisk skjerming og kartlegging av behov iverksettes umiddelbart etter at overgrepsutsatte tar kontakt.
Uavhengig av hvor lang tid det er siden angitt overgrep, anses den overgrepsutsattes første kontakt med hjelpeapparatet som en akutt henvendelse, hvor hjelpebehovet kartlegges og videre hjelpetilbud vurderes. Det kan være psykososiale, medisinske og rettsmedisinske forhold som medfører at en undersøkelse gjennomføres og behandling iverksettes akutt.
Hvis det er gått noe tid siden overgrepet skjedde, kan det i enkelte tilfeller gjøres en avtale om undersøkelse og vurdering av hjelpebehov på et senere tidspunkt. Ved henvendelser mange måneder eller år etter hendelse, bør man kartlegge hva som har aktualisert henvendelsen, nåværende hjelpebehov og derved avklare hvilken instans som vil være best for videre håndtering.
Ved utformingen av tilbudet kan overgrepsmottaket inkludere rutiner for ivaretakelse under transport, for eksempel for personer som har lang reisevei til overgrepsmottaket, og når ugunstige værforhold resulterer i lang ventetid til undersøkelser og behandling.
Overgrepsmottaket kan ha en ambulant tjeneste, som ytes utenfor overgrepsmottakets lokaler. Dette kan være hensiktsmessig for undersøkelser i annen helseinstitusjon, annet sykehus eller sykehusavdeling, ved undersøkelser av funksjonshemmede, institusjonaliserte eller syke som trenger ambulant oppfølging, også i eget hjem,
En ambulant tjeneste kan utvikles i samarbeid mellom helseforetak og kommuner, og rutiner for samarbeid og praksis beskrives i samarbeidsavtaler. Den ambulante tjenesten ytes i tett dialog med den tjenesten som har ansvar for pasienten.
Dersom det er behov for medisinsk og psykososial helsehjelp utover mottakets tilbud tilrettelegger overgrepsmottaket for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, herunder spesialisthelsetjenesten eller kommunale helse og omsorgstjenester. Se anbefaling om rutiner for samarbeid med de relevante tjenestene.
Overgrepsmottakets tilbud om psykososial og medisinsk oppfølging kan avtales gjennomført på dagtid.
Øyeblikkelig hjelp-plikten gjelder i situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling, blant annet for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade og sykdom eller for å gi akutt smertelindring. Både somatiske og psykiske tilstander kan utløse hjelpeplikten. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 (lovdata.no)og helsepersonelloven § 7 (lovdata.no).
Pasienten har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no)rett til øyeblikkelig helsehjelp.
Både det akutte og langvarige skadepotensialet etter overgrep er stort og reduseres ved rask fysisk og psykisk ivaretakelse. Tidstap kan føre til ytterligere helseskade og tap av rettslige bevis. For at helsepersonellet skal kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp og respondere øyeblikkelig forutsettes det at overgrepsmottaket er et døgnåpent akuttilbud.
Den overgrepsutsatte skal ikke betale egenandel når vedkommende søker akutt hjelp ved overgrepsmottak, jf. Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta (lovdata.no) § 5 første ledd bokstav i.
Det kreves ikke henvisning ved behov for øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging, jf. merknad B3 fjerde setning til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (lovdata.no).
Det ytes stønad etter honorartakstene ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep, og pasienten skal ikke betale egenandel for helsehjelpen, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3 nr. 6 og nr. 7 (lovdata.no). Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege.
Det ytes videre stønad etter honorartakstene ved behandling av barn under 16 år og ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3 nr. 6 og nr. 7 (lovdata.no). Seksuelt overførbare sykdommer som chlamydiainfeksjon, genital, gonore, hiv-infeksjon og syfilis er definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer, jf. forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer § 1 (lovdata.no).
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helseforetakene skal sikre at overgrepsmottakene har administrativ og medisinskfaglig ledelse til å utøve det daglige ansvaret for et medisinsk, rettsmedisinsk og psykososialt tilbud til overgrepsutsatte.
Forsvarlig og forutsigbar bemanning forutsetter vaktordninger som sikrer at det til enhver tid er tilgjengelig helsepersonell som understøtter tjenestetilbudet.
Tjenestetilbudet forutsetter at det til enhver tid er tilgjengelig helsepersonell til å utføre:
- akutt medisinsk undersøkelse og behandling av overgrepsutsatte
- akutt psykososial ivaretakelse av overgrepsutsatte
- sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon, inkludert håndtering av spormateriale
- dokumentasjon og beskrivelse av funn, til en eventuell rettsmedisinsk erklæring
- rettsmedisinsk erklæring, ved anmeldte forhold.
På dagtid skal det være tilgjengelig helsepersonell og ledelse som kan utføre:
- medisinsk oppfølging
- rettsmedisinsk etterarbeid, herunder eventuell ferdigstillelse av rettsmedisinsk erklæring
- psykososial oppfølging
- tilrettelegging for videre oppfølging i helse og omsorgstjenesten, hos bistandsadvokat, politi og andre relevante instanser
- ivaretakelse av og medisinskfaglig veiledning til involvert personell
Se kapittel 4 for anbefalinger om kompetanse i overgrepsmottak
Viser til kapittel 1 for beskrivelse av det psykososiale, medisinske og rettsmedisinsk tilbudet i overgrepsmottak.
I tillegg til vanlig drift har administrativ og medisinskfaglig ledelse i overgrepsmottak delegert ansvar for at mottaket overholder gjeldende regelverk, herunder dokumentasjonskrav, og at de ansatte har nødvendig og oppdatert kompetanse, jf. anbefalinger i kapittel 4.
Akuttarbeidet i overgrepsmottak er både tids- og kompetansekrevende, og bemanning i overgrepsmottak sees til enhver tid i sammenheng med det aktuelle mottakets aktivitet. For å unngå samtidskonflikter mellom ulike arbeidsoppgaver forutsettes en vaktordning hvor parallelt vaktansvar unngås. Eventuelt planlegges en vaktordning med avlastning de timene arbeidet i overgrepsmottaket krever.
I bemanningsplaner kan det utarbeides en beskrivelse av helsepersonellets funksjons- og ansvarsområder. Eksempler på oppgaver som kan inkluderes i beskrivelsen er:
- kvalitetssikring av det medisinskfaglige arbeidet, eksempelvis at pasienten har mottatt undersøkelse og behandling i tråd med mottakets prosedyrer
- kvalitetssikring av det rettsmedisinske arbeidet, eksempelvis at rettsmedisinske prosedyrer er utført og bevismateriell og foto er riktig håndtert
- gjennomgang av svar på innsendte prøver når disse foreligger, med oppfølging og eventuelle tiltak, for eksempel vurdering av behandling for seksuelt overførbare infeksjoner
- følge opp pasienter som uteblir fra kontrollavtaler (aktiv innhenting er viktig) kontakte informerte pårørende for å tilby pårørende-veiledning
- påse at aktiv overføring til annen tjeneste for videre oppfølging er foretatt i samråd/forståelse med pasient
- være i dialog med politi og sørge for utlevering av spormateriale i anmeldte saker
- kontrollere utstyr og påse at forbruksmateriell som vaksiner, sporsikringsutstyr med mer, foreligger til enhver tid
- kvalitetssikre rengjøringsrutiner og sporsikringshygiene
- veiledning og oppfølging av helsepersonell, f.eks. til enkeltsaker og relevante tema,
- påse at personell får nødvendige fagdager, fagmøter, kurs, tilrettelegge for praktisk trening
- innkalle til og gjennomføre samarbeidsmøter internt og eksternt
- informasjonsarbeid
- vurdering med henhold til barnevernsmeldinger, tryggingstiltak for den overgrepsutsatte og avvergemeldinger
- lage og følge opp beredskapslister.
Forsvarlig bemanning i overgrepsmottak forutsetter at kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no) er oppfylt. Det vises til veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige (spesialisthelsetjenesteloven). Klare ansvarsforhold er en viktig premiss for at kravet til forsvarlighet skal oppfylles. For sykehus, er det presisert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 (lovdata.no)at sykehuset skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. For overgrepsmottak som er lokalisert på sykehus, er det dermed direkte lovfestet at det skal finnes en ansvarlig leder for overgrepsmottaket, eller for den avdeling/seksjon som overgrepsmottaket er organisert i. For overgrepsmottak som er organisert utenfor sykehus, følger kravet til tydelig ledelse og klare ansvarslinjer av kravet om at tjenester som tilbys i spesialisthelsetjenesten skal være forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no).
Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Tilsvarende skal virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).
For å sikre at overgrepsmottakets tjenestetilbud drives forsvarlig, må eier og ledere bl.a. sørge for at utstyr er i orden, at det er tilstrekkelig bemanning og at personellet har tilstrekkelig kompetanse, at ansvarsforhold er avklart, at forsvarlige vaktordninger blir etablert mv. (HOD rundskriv I - 2/2013).
Trygge vaktordninger for leger, sykepleiere og annet involvert personell er avgjørende for god kvalitet, pasientsikkerhet og helsepersonells helse (Arbeidsmiljøloven).
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
For å sikre kjennskap til tilbudet og bidra til å senke terskelen for å ta kontakt, bør overgrepsmottak drive målrettet informasjonsformidling overfor befolkningen i sitt opptaksområde og øvrige deler av hjelpeapparatet.
Informasjon om overgrepsmottakene skal gjøres lett tilgjengelig på flere språk.
På helsenorge.no finnes informasjon til befolkningen om vold og overgrep (helsenorge.no), med en oversikt over hvor du får hjelp hvis du opplever seksuelle overgrep eller vold.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har utarbeidet en brosjyre om hva overgrepsmottak er på flere språk, og et informasjonshefte om seksualisert vold mot gutter og menn (norcereseach.no). Helsedirektoratet har også utarbeidet en nasjonal plakat og en animasjonsfilm om overgrepsmottakene. Plakaten kan tilpasses av det enkelte overgrepsmottak med deres kontaktinformasjon. Last ned plakaten her. Animasjonsfilmen kan distribueres i overgrepsmottakenes kommunikasjonskanaler, for eksempel sosiale medier. Last ned animasjonsfilmen her.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet nettsiden Dinutvei.no, med relevant informasjon til personer utsatt for seksuelle overgrep og en oppdatert og informativ oversikt over hjelpetjenestetilbudene som finnes i nærheten, herunder det lokale overgrepsmottaket.
Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom 13-20 år, og tilbyr både informasjon og veiledning gjennom nettsiden og en spørretjeneste der ungdom kan spørre om det de lurer på. Seksuelle overgrep omtales med flere relevante artikler i tillegg finnes informasjon om hjelpetilbud til overgrepsutsatte.
Lokale og regionale profilerings- og informasjonstiltak
Overgrepsmottakene gjøres kjent for befolkningen gjennom lett tilgjengelig informasjon om tilbudet og kontaktinformasjon på helseforetakets og kommunenes nettsider.
Informasjonsbrosjyrer og plakater om overgrepsmottakets tilbud ved legekontor, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, universiteter og høgskoler, ungdomsklubber, politistasjon, krisesenter, Nok-senter og andre lokale og regionale møteplasser, vil synliggjøre tilbudet.
Samarbeid med politi, barnevern, skolehelsetjenesten, studenthelsetjenesten, lokale psykisk helse- og rustjenester, krisesenter og andre lokale og regionale hjelpetilbud er viktig for å sikre bred lokal og regional kjennskap til overgrepsmottakets tilbud.
Lokale og regionale organisasjoner, herunder ungdomsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og bruker- og pasientorganisasjoner, er også aktuelle samarbeidsaktører for å formidle kunnskap om overgrepsmottakenes tilbud.
Overgrepsmottaket kan også gjøre sitt tilbud kjent for lokalbefolkningen gjennom sosiale medier (f.eks. Facebook, Instagram, Snapchat), eller medieoppslag i avis, radio eller TV. Andre relevante tiltak er besøk ved skoler, høgskoler og universiteter, tilstedeværelse ved russearrangementer, festivaler og andre lokale arrangementer.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-11 første ledd (lovdata.no) at helseinstitusjoner har plikt til å gi videre den informasjonen som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, herunder retten til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no).
Helseforetaket må derfor sørge for at informasjon om overgrepsmottakets tilbud er kjent for allmennheten.
Forskning har avdekket at kun 10-15% av de overgrepsutsatte oppsøker hjelp i tidlig fase (Thoresen og Hjemdal, 2014; Nesvold et al., 2008, Schei B, Muus KM, Bendixen M., 1994). Tiltak 8 i Handlingsplanen mot voldtekt 2019-2022 sier at "Overgrepsmottakene skal gjøres kjent for befolkningen." (Justis- og beredskapsdepartementet 2019).
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
For å sikre et helhetlig tilbud til overgrepsutsatte skal overgrepsmottaket ha rutiner for samarbeid med andre helse- og omsorgstjenester, og bør ha samarbeid med andre relevante aktører som politi, rettsapparat, krisesenter, Statens barnehus, barneverntjenesten og NAV.
Følgende samarbeid skal formaliseres gjennom samarbeidsavtaler, for å sikre felles rutiner for henvisning og ivaretakelse av overgrepsutsatte:
- legevakt om ivaretakelse av personer utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner
- det aktuelle helseforetakets barneavdeling om ivaretakelsen av overgrepsutsatte barn og ungdom under 16 år.
Ved overgrepsmottak hvor oppfølgingen av den overgrepsutsatte i stor grad ivaretas av kommunale helsetjenester bør dette også formaliseres gjennom samarbeidsavtaler.
Samarbeidsavtalene inneholder eksempelvis bestemmelser om å jevnlig gjennomføre samarbeidsmøter, rutiner for deling av informasjon, rutiner for henvisning og avklaring av ansvarsforhold. Innholdet gjøres tilgjengelig og kjent for de ansatte.
I den nasjonale veilederen "Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak" (regjeringen.no) er det i vedlegg 1 et eksempel på samarbeidsavtale.
Brukermedvirkning er viktig for hvilken instans som følger opp den overgrepsutsatte. Fastlegen kan være en viktig ressurs i den medisinske og psykososiale oppfølgingen. Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og psykiske helsetjenester i kommunen, herunder kommunepsykolog og kommunale psykososiale kriseteam, er andre relevante kommunale helsetjenester for samarbeid om psykososial oppfølging, dersom ønsket av den overgrepsutsatte. Samarbeidsavtaler med oppfølgende instanser inkluderer rutiner for samtykkeinnhenting og deling av informasjon.
Der det etableres ambulant funksjon ved overgrepsmottaket er det hensiktsmessig med en samarbeidsavtale med kommunene funksjonen betjener.
Samarbeidsrutiner med tannhelsetjenesten er nyttig for situasjoner hvor det er behov for akutt ivaretakelse av overgrepsutsatte, men også for eventuell oppfølging.
Rutiner for samarbeid med politiet, etterforskere og kriminalteknikere er viktig for det rettsmedisinske tilbudet i overgrepsmottakene. Samarbeidsavtaler med det lokale politidistriktet bidrar til å sikre avtaler om de rettsmedisinske tjenestene mellom helseforetak og politidistrikter, herunder rutiner for anmodning om erklæring og rutiner knyttet til sporsikringsutstyr.
Det kan være nyttig å også ha rutiner for samarbeid med andre overgrepsmottak, eksempelvis innen hver region. Oppnevning av egne fagansvarlige for overgrepsmottak i helseforetakene vil kunne understøtte koordinering og samordning av mottakene i regionen.
Det finnes også supplerende lokale lavterskel hjelpetilbud for personer utsatt for seksuelle overgrep, som det er nyttig for overgrepsmottakene å ha et samarbeid med, herunder krisesentrene og Nok-sentrene.
Samarbeid med Statens barnehus er aktuelt for gjennomføring av tilrettelagte avhør ved allerede anmeldte saker for ungdom og særlig sårbare voksne som kan ha vært utsatt for, eller er vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Statens barnehus er ikke et døgnåpent akuttilbud, men tilbyr medisinsk og rettsmedisinsk undersøkelse dersom dette ikke allerede er gjennomført ved overgrepsmottaket. Se nærmere informasjon i Felles retningslinje for Statens barnehus.
Samarbeidsrutiner med den aktuelle barneverntjenesten for bistand ved behov, herunder mindreårige overgrepsutsatte eller ivaretakelse av overgrepsutsattes barn.
Relevante aktører for ikke-medisinsk oppfølging som det er hensiktsmessig at overgrepsmottaket har rutiner for samarbeid med, er eksempelvis:
- bistandsadvokat
- NAV
Det regionale helseforetaket skal legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere for å tilby spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e (lovdata.no).
De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 (lovdata.no).
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell, jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no). Ved behov for medisinsk eller psykososial behandling utover det som kan gis i overgrepsmottaket, skal det sikres at pasienten får dette tilbudet hos andre relevante helsetjenester.
Sist faglig oppdatert: 09. juli 2021