3. Organisering av overgrepsmottak
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Overgrepsmottakene yter øyeblikkelig hjelp til overgrepsutsatte og må derfor være døgnåpne og tilgjengelig uten henvisning.
For å sikre døgnåpen tilgjengelighet må helseforetaket ta hensyn til avstander og demografiske forhold ved utforming av tilbudet.
Et øyeblikkelig hjelp-tilbud til overgrepsutsatte forutsetter døgnåpne mottak som sikrer rask psykososial ivaretakelse og medisinsk undersøkelse og behandling, inkludert tidlig sporsikring og skadedokumentasjon. Fysisk skjerming og kartlegging av behov iverksettes umiddelbart etter at overgrepsutsatte tar kontakt.
Ved utformingen av tilbudet kan overgrepsmottaket inkludere rutiner for ivaretakelse under transport, for personer som har lang reisevei til overgrepsmottaket. Overgrepsmottaket kan eventuelt ha en ambulant tjeneste, som ytes utenfor overgrepsmottakets lokaler. Eksempler der ambulant tjeneste kan være hensiktsmessig er:
- Lang reisevei
- ugunstige værforhold for transport
- undersøkelse i annen helseinstitusjon eller sykehusavdeling.
En ambulant tjeneste kan utvikles i samarbeid mellom helseforetak og kommuner, og rutiner for samarbeid og praksis beskrives i samarbeidsavtaler. Den ambulante tjenesten ytes i tett dialog med den tjenesten som har ansvar for pasienten.
Hvis det er gått noe tid siden overgrepet skjedde, kan det likevel være av betydning for den overgrepsutsatte at det initieres kontakt og at hjelpebehovet kartlegges og videre hjelpetilbud vurderes. Personer som opplyser at de har vært utsatt for overgrep tilbake i tid, kan tilbys undersøkelse på dagtid.
Dersom det er behov for medisinsk og psykososial behandling eller oppfølging utover mottakets tilbud tilrettelegger overgrepsmottaket for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, herunder spesialisthelsetjenesten eller kommunale helse og omsorgstjenester. Se anbefaling om rutiner for samarbeid med de relevante tjenestene.
Øyeblikkelig hjelp-plikten gjelder i situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling, blant annet for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade og sykdom eller for å gi akutt smertelindring. Både somatiske og psykiske tilstander kan utløse hjelpeplikten. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 og helsepersonelloven § 7.
Pasienten har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b rett til øyeblikkelig helsehjelp.
Både det akutte og langvarige skadepotensialet etter overgrep er stort og reduseres ved rask fysisk og psykisk ivaretakelse. Tidstap kan føre til ytterligere helseskade og tap av rettslige bevis. For at helsepersonellet skal kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp og respondere øyeblikkelig forutsettes det at overgrepsmottaket er et døgnåpent akuttilbud.
Det kreves ikke henvisning ved behov for øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging, jf. merknad B3 fjerde setning til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (lovdata.no).
Det ytes stønad etter honorartakstene ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep, og pasienten skal ikke betale egenandel for helsehjelpen, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3 nr. 8 (lovdata.no). Dette ene egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege.
Det ytes videre stønad etter honorartakstene ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3 nr. 7 (lovdata.no). Seksuelt overførbare infeksjoner som HIV, klamydia, gonoré og syfilis er definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer, jf. forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer § 1 (lovdata.no).
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helseforetakene skal sikre at overgrepsmottakene har administrativ og medisinskfaglig ledelse til å utøve det daglige ansvaret for et medisinsk, rettsmedisinsk og psykososialt tilbud til overgrepsutsatte.
Forsvarlig og forutsigbar bemanning forutsetter vaktordninger som sikrer at det til enhver tid er tilgjengelig helsepersonell som understøtter tjenestetilbudet.
Tjenestetilbudet forutsetter at det til enhver tid er tilgjengelig helsepersonell kompetent til å utføre:
- Akutt medisinsk undersøkelse og behandling av overgrepsutsatte
- akutt psykososial ivaretakelse av overgrepsutsatte
- sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon, til bruk i en eventuell rettsmedisinsk erklæring.
På dagtid må det være tilgjengelig kompetent helsepersonell og ledelse som kan utføre:
- Medisinsk oppfølging
- rettsmedisinsk etterarbeid, herunder håndtering av spormateriale og utarbeidelse av rettsmedisinsk dokumentasjon og erklæring
- psykososial oppfølging
- tilrettelegging for videre oppfølging i helse og omsorgstjenesten, hos bistandsadvokat, politi og andre relevante instanser
- ivaretakelse av og medisinskfaglig veiledning til involvert personell.
I tillegg til vanlig drift har administrativ og medisinskfaglig ledelse i overgrepsmottak delegert ansvar for at mottaket overholder gjeldende regelverk, herunder dokumentasjonskrav, og at de ansatte har nødvendig og oppdatert kompetanse,jf. anbefalinger i kapittel 4.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin holder årlige lederseminar for administrativ og medisinskfaglig ledelse ved overgrepsmottak. Lederseminaret bidrar til kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom ledere i mottakene.
Akuttarbeidet i overgrepsmottak er både tids- og kompetansekrevende, og bemanning i overgrepsmottak sees til enhver tid i sammenheng med det aktuelle mottakets aktivitet. For å unngå samtidskonflikter mellom ulike arbeidsoppgaver forutsettes en vaktordning hvor parallelt vaktansvar unngås. Eventuelt planlegges en vaktordning med avlastning de timene arbeidet i overgrepsmottaket krever.
Helseforetaket kan utarbeide en beskrivelse av helsepersonellets funksjons- og ansvarsområder som grunnlag for bemanningsplaner. Følgende oppgaver kan inkluderes i beskrivelsen:
- Kvalitetssikring av det medisinskfaglige arbeidet, eksempelvis at pasienten har mottatt undersøkelse og behandling i tråd med mottakets prosedyrer
- kvalitetssikring av det rettsmedisinske arbeidet, eksempelvis at rettsmedisinske prosedyrer er utført og bevismateriell og foto er riktig håndtert
- gjennomgang av svar på innsendte prøver når disse foreligger, med oppfølging og eventuelle tiltak, for eksempel vurdering av behandling for seksuelt overførbare infeksjoner
- veiledning og oppfølging av personell både med hensyn til enkeltsaker, tematikk og ivaretagelse, påse at de får nødvendige kurs, tilrettelegge for praktisk trening
- innkalle til og gjennomføre samarbeidsmøter internt og eksternt
- være i dialog med politi og sørge for utlevering av spormateriale i anmeldte saker
- kontrollere utstyr og påse at forbruksmateriell som vaksiner, sporsikringsutstyr med mer, foreligger til enhver tid
- kvalitetssikre rengjøringsrutiner og sporsikringshygiene
- følge opp pasienter som uteblir fra kontrollavtaler (aktiv innhenting er viktig)
- kontakte informerte pårørende for å tilby pårørende-veiledning
- påse at aktiv overføring til annen tjeneste for videre oppfølging er foretatt i samråd/forståelse med pasient
- lage og følge opp beredskapslister.
Forsvarlig bemanning i overgrepsmottak forutsetter at kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no) er oppfylt. Det vises til veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige (spesialisthelsetjenesteloven). Klare ansvarsforhold er en viktig premiss for at kravet til forsvarlighet skal oppfylles. For sykehus, er det presisert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 at sykehuset skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. For overgrepsmottak som er lokalisert på sykehus, er det dermed direkte lovfestet at det skal finnes en ansvarlig leder for overgrepsmottaket, eller for den avdeling/seksjon som overgrepsmottaket er organisert i. For overgrepsmottak som er organisert utenfor sykehus, følger kravet til tydelig ledelse og klare ansvarslinjer av kravet om at tjenester som tilbys i spesialisthelsetjenesten skal være forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.
Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Tilsvarende skal virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16.
For å sikre at overgrepsmottakets tjenestetilbud drives forsvarlig, må eier og ledere bl.a. sørge for at utstyr er i orden, at det er tilstrekkelig bemanning og at personellet har tilstrekkelig kompetanse, at ansvarsforhold er avklart, at forsvarlige vaktordninger blir etablert mv. (HOD rundskriv I - 2/2013).
Trygge vaktordninger for leger, sykepleiere og annet involvert personell er avgjørende for god kvalitet, pasientsikkerhet og helsepersonells helse (Arbeidsmiljøloven).
Referanser
Helse- og omsorgsdepartementet 2013. I-2/2013 Lederansvaret i sykehus.
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). LOV-2005-06-17-62
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
For å sikre kjennskap til tilbudet og bidra til å senke terskelen for å ta kontakt, bør overgrepsmottak drive målrettet informasjonsformidling overfor befolkningen i sitt opptaksområde og øvrige deler av hjelpeapparatet.
Lett tilgjengelig og flerspråklig informasjon om overgrepsmottakene bør rettes til alle kjønn og alle aldersgrupper.
På helsenorge.no finnes informasjon til befolkningen om vold og overgrep (helsenorge.no). Der finnes også en oversikt over hvor du kan søke hjelp for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner (helsenorge.no)
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har utarbeidet en brosjyre om hva overgrepsmottak er på flere språk, og et informasjonshefte om seksualisert vold mot gutter og menn. Disse kan lastes ned eller bestilles fra Nklm sin nettside.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet nettsiden Dinutvei.no, med relevant informasjon til personer utsatt for seksuelle overgrep om tjenestetilbud i nærheten.
Lokale og regionale profilerings- og informasjonstiltak
Overgrepsmottakene kan gjøres kjent gjennom lett tilgjengelig informasjon om tilbudet og kontaktinformasjon på helseforetakets og kommunenes nettsider.
Informasjonsbrosjyrer og plakater ved legekontor, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, politistasjon, krisesenter og andre vil synliggjøre tilbudet.
Samarbeid med politi, barnevern, lokale psykisk helse- og rustjenester og krisesenter er viktig for å spre informasjon om overgrepsmottakets tilbud.
Overgrepsmottaket kan også gjøre sitt tilbud kjent for lokalbefolkningen gjennom sosiale medier, avis, radio eller TV. Andre relevante tiltak kan være besøk ved skoler, tilstedeværelse ved russearrangementer, festivaler og andre lokale arrangementer.
Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-11 første ledd at helseinstitusjoner har plikt til å gi videre den informasjonen som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, herunder retten til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b. Helseforetaket må derfor sørge for at informasjon om overgrepsmottakets tilbud er kjent for allmennheten.
Forskning har avdekket at kun 10-15% av de overgrepsutsatte oppsøker hjelp i tidlig fase (Thoresen og Hjemdal, 2014; Nesvold et al., 2008). Tiltak 8 i Handlingsplanen mot voldtekt 2019-2022 sier at "Overgrepsmottakene skal gjøres kjent for befolkningen." (Justis- og beredskapsdepartementet 2019)
Referanser
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
For å sikre et helhetlig tilbud til overgrepsutsatte må overgrepsmottaket ha rutiner for samarbeid med helse- og omsorgstjenester og andre relevante aktører som politi, rettsapparat, krisesenter, barnevern, NAV.
Følgende samarbeid bør formaliseres gjennom samarbeidsavtaler, for å sikre felles rutiner for henvisning og ivaretakelse av overgrepsutsatte med:
- Legevakt om ivaretakelse av personer utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner
- det aktuelle helseforetakets barneavdeling om ivaretakelsen av overgrepsutsatte barn og ungdom under 16 år
- andre fagområder innen spesialisthelsetjenesten
- kommuner om ambulant funksjon ved mottaket
- kommuner om ansvarsfordelingen for psykososial oppfølging eller krisehjelp fra fastlege eller psykisk helsetjeneste i kommunen
Samarbeidsavtalene inneholder eksempelvis bestemmelser om å jevnlig gjennomføre samarbeidsmøter, rutiner for deling av informasjon, rutiner for henvisning og avklaring av ansvarsforhold. Innholdet gjøres tilgjengelig og kjent for de ansatte.
Det kan være nyttig å også ha rutiner for samarbeid med andre overgrepsmottak, eksempelvis innen hver region, for erfaringsutveksling. Oppnevning av egne fagansvarlige for overgrepsmottak i helseforetakene vil kunne understøtte koordinering og samordning av mottakene i regionen.
Fastlegen kan være en viktig ressurs i den medisinske og psykososiale oppfølgingen dersom den overgrepsutsatte ønsker det. Rutiner for samtykkeinnhenting og deling av informasjon vil være relevant for samarbeid med fastlegen.
Det regionale helseforetaket skal legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere for å tilby spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell, jf. helsepersonelloven § 4. Ved behov for medisinsk eller psykososial behandling utover det som kan gis i overgrepsmottaket, skal det sikres at pasienten får dette tilbudet hos andre relevante helsetjenester.
Sist faglig oppdatert: 08. juli 2020