Ved spontan intracerebral blødning anbefales overvåking av, og ved behov behandling av sentrale fysiologiske parametere i minst 24-48 timer

Overvåking og behandling av fysiologiske parametere hos pasienter med akutt hjerneblødning bør skje i en slagenhet alternativ i intensiv eller overvåkingsavdeling (Se anbefaling om behandling i slagenheter.). Grad av overvåking tilpasses alvorlighet av hjerneblødningen hos den enkelte pasient.

Behandling iverksettes og tilpasses den enkelte pasient ved avvik i blodtrykk, glukosenivå, temperatur, oksygenmetning og hjerterytme.

Monitorering kan gå på bekostning av mulighet for mobilisering, og overvåkning utover 2-3 døgn foreslås bare når det er sterk indikasjon for videre intensiv kontroll av den fysiologiske homeostase.

Denne anbefalingen gjelder spontane intracerebrale blødninger definert som ikke-traumatiske intracerebrale blødninger og omfatter ikke blødningsårsaker betinget i aneurismer, arteriovenøse malformasjoner, og andre makrovaskulære årsaker, svulster, infeksjoner eller inflammasjon.

Praktisk informasjon om overvåking

Behandling i slagenhet med monitorering av fysiologiske parametere og rask behandling ved avvik er det best dokumenterte behandlingstiltak ved akutt hjerneblødning og kan redusere dødelighet og gi bedre funksjon. Slagenheter som eventuelt ikke har etablert gode rutiner for kontroll og behandling av fysiologiske parametere bør etablere dette. Om overvåkning bør være kontinuerlig eller intermitterende er ut fra eksisterende forskningsdokumentasjon usikkert. Lokale forhold vil avgjøre hvordan slagenhetene løser sine overvåkningsoppgaver. Noen slagenheter har egne overvåkningssenger, andre har etablert automatiske målinger som kan avleses i en sentral overvåkningssentral. Ved en del sykehus vil behandling i en overvåknings- eller intensivavdeling være aktuelt hvis den kliniske tilstand tilsier en særlig nøye overvåkning initialt. For mange pasienter vil imidlertid intermitterende kontroll med de fysiologiske parametere være tilstrekkelig og dokumentasjonen når det gjelder nytte av kontinuerlig monitorering versus intermitterende er ikke den sterkeste (se forskningsgrunnlag). Erfaring fra slagenheter kan tyde på at kontinuerlig monitorering er enklest å gjennomføre hvis mulig og kan bidra til at avvik oppdages tidligere (se begrunnelse/forskningsgrunnlag).

Pasienter med hjerneblødning bør i tillegg til overvåkning av fysiologiske parametere også følges nøye med gjentatt standardisert vurdering av bevissthet med f.eks. Glasgow Coma Scale (GCS) og av nevrologiske utfall med National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS), samt med gjentatt bildediagnostikk ved forverring. Ved tydelig forverring og fall i GCS kan kirurgi være aktuelt å vurdere for selekterte pasienter (se anbefaling om kirurgi ved hjerneblødninger).

Det er usikkert hvor lenge monitoreringen bør gjennomføres ved akutt hjerneslag. I de aktuelle studier har monitoreringen vært begrenset til de første dagene, men i praksis bør lengden tilpasses alvorlighetsgraden av utfallene og om pasienten er stabil når det gjelder nevrologiske utfall og de fysiologiske parametere. Etter den initiale monitorering foreslås daglig kontroll av BT fram til utskrivning som ledd i optimalisering av sekundærprofylakse (link til sekundær profylakse ).

Praktisk informasjon om behandling av avvik i fysiologiske parametre

Rask behandling av avvik i de fysiologiske parametere har i nyere studier om behandling av hjerneblødninger ofte blitt betegnet som "bundle of care". I «bundle of care» begrepet er det i tillegg til korrigeringer av avvik i fysiologiske parametere, ofte inkludert behandlingstiltak for reversering av antikoagulasjon for pasienter som bruker antikoagulantia ved debut av hjerneblødningen (LINK til hemostatisk behandling) og tidlig kontakt med nevrokirurg for vurdering av eventuell nevrokirurgisk intervensjon for selekterte pasienter.

Behandlingsmål ved avvik i fysiologiske parametere:

Blodtrykk (BT)

Hos pasienter med små til moderate hematomer som innkommer innen 6 timer fra symptomdebut, og har systolisk blodtrykk (BT) 150 - 220 mmHg, foreslås rask senkning av blodtrykk med mål om systolisk BT 140 mmHg.
Hos pasienter med store hematomer eller svært høye BT (systolisk BT > 220mmHg) bør den initiale blodtrykksreduksjonen ikke overstige 60-70mm Hg

Glukosenivå:

Ved blodglukose >10 mmol/l foreslås senkning av glukosenivå med mål om blodglukose 6-8 mmol/l.

Temperatur

Ved temperatur >37,5 grader foreslås behandling med paracetamol for å senke temperatur til < 37,5 grader

Oksygenmetning

Ved oksygenmetning < 92 % foreslås oksygenbehandling med mål om 92-95 %. Det anbefales ikke oksygentilførsel ved oksygenmetning over 92 %

Hjerterytme

Arytmier kan påvirke BT og cerebral sirkulasjon, og det foreslås derfor at hjerterytmen initialt overvåkes

Andre aktuelle tiltak

Ved tegn til dehydrering vurderes intravenøs væske i løpet av de første 24 timer
Det anbefales standardisert vurdering av svelgfunksjon

Overvåking

Det er dokumentert at behandling i slagenhet av pasienter med akutt hjerneblødning reduserer død og funksjonsnedsettelse og den generelle overvåkning og behandling i slagenhet har blant annet som mål å optimalisere den fysiologiske homeostase. Forstyrrelser i den fysiologiske balanse/homeostase pga hypertensjon, hypoksi, hyperglykemi og/eller feber er assosiert med dårlig prognose ved hjerneblødning (ref. 1 Ma et al). Det er derfor grunnlag for en sterk anbefaling om at pasienter med hjerneblødning bør behandles i slagenhet og med vektlegging av god kontroll når det gjelder den fysiologiske homeostase. (ref 5: Langhorne(ref. 3 Diez-Tejedor et al-4,Pollock et al).)

Det er imidlertid få studier som har undersøkt effekten av kontinuerlig monitorering versus intermitterende monitorering, og kun de første 24-36 timer, og studiene er av varierende kvalitet (ref. 2 Ciccone et al]. Det er derfor vitenskapelig sett ikke grunnlag for noe mer enn en svak anbefaling når det gjelder kontinuerlig monitorering versus intermitterende. Både pasienter og klinikere er likevel samstemte i at kontinuerlig overvåking gir mulighet for å iverksette tiltak tidligere, og dette kan gi bedre behandlingsresultater.

Langvarig kontinuerlig monitorering kan gå på bekostning av tidlig mobilisering, og særlig dersom kontinuerlig monitorering fører til at det tar lenger tid før pasienten kommer til en slagenhet med spesialopplært personale. Det er nylig vist at etter trombolyse gir ikke intensiv monitorering noen bedre behandlingsresultater enn en «lav-intensiv» intermitterende kontroll (6 Andersson et al). Selv om dette ikke er direkte overførbart til hjerneblødninger, så gir det grunnlag for tilbakeholdenhet med langvarig kontinuerlig monitorering.

Behandling av fysiologiske parametre

Kontroll av de samlede fysiologiske parametere er ofte beskrevet som “bundle of care” (ref.6 Anderson et al., 1 Ma et al.2023). I begrepet “bundle of care” inngår også en vurdering av behov for nevrokirurgiske tiltak i tillegg til kontroll med den fysiologiske homeostase (BT, glukose, temperatur og ofte også oksygen) og reversering av antikoagulasjon.. Slagenhetene bør etablere rutiner som sikrer at det i tillegg til fokus på fysiologisk homeostase også blir vurdert eventuell reversering av antikoagulasjon og tidlig vurdering vedr behov for eventuelle nevrokirurgiske tiltak, selv om det er et fåtall pasienter som er aktuelle for kirurgi. (lenke anbefaling om kirurgi ved hjerneblødning).

Det er også en usikkerhet om hvilket av de fysiologiske parametere som er viktigst å kontrollere, men rask blodtrykksenkende behandling ved forhøyet blodtrykk, er oppfattet som ett av de viktigste enkelttiltak, selv om den dokumenterte kliniske effekt også her er usikker. Mest sannsynlig er det den samlede kontroll og behandling av avvik som kan gi en positiv klinisk effekt.

Referanser:

1. Ma et al. The third intensive care bundle with blood pressure reduction… .Lancet 2023 402. 27-40)

2. Alfonso Ciccone, Maria Grazia Celani, Raimondo Chiaramonte, Cristiana Rossi, Enrico Righetti. : Continuous versus intermittent physiological monitoring for acute stroke. The Cochrane Library. 2013.

3. Diez-Tejedo Er, Fuentes B : Homeostasis as basis of acute stroke treatment: stroke units are the key. Cerebrovascular Diseases. 2005. 20. 129-134.

4. Langhorne P, Pollock A. : What are the components of effective stroke unit care?. Age and ageing. 2002. 31. 365-371.

5. Langhorne P, Fearon P, Ronning OM, et al. Stroke unit care benefits patients with intracerebral hemorrhage: systematic review and meta-analysis. Stroke 2013; 44: 3044–3049

6. Anderson et al. Safety and efficacy of low-intensity versus standard monitoring following intravenous thrombolytic treatment in patients with acute ischaemic stroke (OPTIMISTmain): an international, pragmatic, stepped-wedge, cluster-randomised, controlled non-inferiority trial, 2025 May 31;405(10493):1909-1922.

Problemstilling

Problemstilling 1:

Hvilke effekter har kontinuerlig overvåkning av pasienter med akutt hjerneslag?

Beskrivelse av inkluderte studier

Resultattabell (PDF)
Flytskjema (PDF)
Søkestrategi (PDF)

Forskningsgrunnlaget bygger på en metaanalyse med tre randomiserte kontrollerte studier med åpent design (enkel blinding) og med til sammen 354 deltakere (ref. 2-Ciccone et al). Studien som dominerer i metaanalysen omtales som kvasi-randomisert fordi sekvensgenereringen ikke var tilfeldig (dvs. ikke randomisert), men systematisk basert på ledig sengekapasitet. Denne studien har derfor høy risiko for systematiske feil.

Meta-analysen har relativt få deltakere totalt (354 stk.) og få hendelser per utfall. Presisjonen er nedgradert grunnet liten informasjonsstørrelse (total studiepopulasjon < 400; få hendelser < 300).

Alle effektestimatene (unntatt ett) inkluderer studien med høy risiko for systematiske feil, og er derfor nedgradert.

Flere av utfallene er ytterligere nedgradert pga. heterogenitet og vide konfidensintervaller. For mange utfall har vi derfor veldig lav tiltro til at effektestimatene ligger nær den sanne effekten. Det er også en usikkerhet at det i de studier som danner kunnskapsgrunnlaget ikke er spesifisert andelen som hadde hjerneblødning. Fordi hjerneblødninger utgjør en liten del av akutte hjerneslag er det derfor usikkert om de resultater som er oppnådd er representative også for hjerneblødninger. Det er imidlertid ikke kommet noen ny dokumentasjon om kontinuerlig monitorering etter 2013, så dette er det forskningsgrunnlaget som foreligger.

**Oppsummering av SOF-tabellen: effekter per 1000 pasienter behandlet**
Død og /eller alvorlig funksjonsnedsettelse (mRS 3-6):	Reduksjon 276 (fra 138 færre - 366 færre)	signifikant
Død ved utskrivning:	Reduksjon 17 (fra 44 færre – 47 flere)	ikke signifikant
Funksjonsnedsettelse (mRS 3-5) ved 3-6 mnd:	Reduksjon 47 (fra 169 flere – 187 færre) (ikke signifikant)	ikke signifikant
Død av vaskulær årsak	Reduksjon 14 (fra 25 færre – 37 flere) (ikke signifikant)	ikke signifikant
Nevrologiske komplikasjoner	29 flere (fra 59 flere – 89 færre) (Ikke signifikant)	signifikant
Kardiologiske komplikasjoner	113 flere (fra 25 flere –321 flere) (signifikant)	signifikant

Vurdering: Det er ut fra denne tabellen usikkerhet om hvor stor den kliniske gevinsten er av kontinuerlig monitorering og usikkerheten blir enda større fordi det også er lav til veldig lav tiltro til resultatene. Ved behandling av pasienter med akutt hjerneblødning er det imidlertid en del holdepunkter for at rask kontroll med den fysiologiske homeostase kan bedre behandlingsresultatene. Kontinuerlig monitorering kan bidra til bedre kontroll med aktuelle parametere initialt gjennom første døgn og særlig fordi rask medikamentell blodtrykkssenkning kan påvirke hjerterytmen. Ut fra dette foreslås kontinuerlig monitorering som et anbefalt tiltak ved behandling av pasienter med akutt hjerneblødning, men det er ikke grunnlag for noe annet enn en svak anbefaling.

Problemstilling

Problemstilling 2a: Hvilken effekt har akutt blodtrykkssenkning for pasienter med akutt hjerneblødning?

Beskrivelse av inkluderte studier

Beskrivelse av inkluderte studier

Forskningsgrunnlaget når det gjelder kliniske effekter bygger nå (2026) på 12- 15 randomiserte studier med totalt 7041 - 7311pasienter (Ref Sandset et al 2025 update 2026).

Det er variasjoner i studiepopulasjonene, behandlingsopplegget og i resultatene, som gjør det vanskelig å komme fram til klare behandlingsanbefalinger når det gjelder rask blodtrykksenking ved akutt hjerneblødning.

Det er en ikke-signifikant trend i favør av rask blodtrykksenkning, men våre samarbeidspartner når det gjelder arbeidet med retningslinjer(ESO) finner ikke å kunne gi noen forskningsbaserte anbefalinger om blodtrykksbehandling ved akutt hjerneblødning og anbefaler mer forskning. Den ekspertgruppen som har utarbeidet meta-analysen har imidlertid en konsensusbasert anbefaling som ligger nær opptil vår anbefaling.

Nedenstående tabell bygger på studien til Ma et al som viser effekt av blodtrykkssenkning i kombinasjon med kontroll med fysiologiske parametere (ref. 1-Ma).

Vi krediterer ESO for deres bidrag til materialene brukt i dette arbeidet. Dette inkluderer oppsummering av funn (SOF-)tabeller, søkestrategier og søkesyntaks.

Nedenstående tabell bygger på studien til Ma et al som viser effekt av blodtrykkssenkning i kombinasjon med kontroll med fysiologiske parametere (ref. 1-Ma).

**Oppsummering av SOF-tabellen - effekter per 1000 pasienter behandlet:**
Død ved 3-6 mnd	12 færre (fra 27 færre til 5 flere)	ikke signifikant
Selvhjulpen (mRS 0-2	27 flere (fra 10 færre – til 64 flere)	ikke signifikant
Alvorlige komplikasjoner/bivirkninger	35 færre (fra 67 færre – til 5 flere)	ikke signifikant

Vurdering:

Dokumentasjonen for blodtrykkssenkning alene er svak, og ingen signifikante kliniske effekter. ESO anbefaler mer forskning før det kan gis forskningsbaserte anbefalinger. Konsensusbaserte ekspertvurderinger foreslår at blodtrykksbehandling bør skje sammen med tiltak for å kontrollere andre fysiologiske parametere «bundle of care» for da er effekten sannsynligvis noe større. (se tabell 2b)

Blodtrykkssenkningen bør som oftest gjøres med intravenøse midler for å oppnå rask effekt. Behandlingsmål for pasienter som innlegges innen 6 timer fra symptomdebut med initialt BT 150-220, og små til moderate hematomer er behandlingsmål systolisk blodtrykk 140 mm Hg.

Det er noe usikkert hvor trygt intensiv og rask blodtrykksreduksjon bør skje hos pasienter med store hematomer eller ved svært høyt BT (over 220 mmHg). For slike pasienter, foreslås langsommere BT reduksjon og BT senkning, og begrenses til 60-70 mmHg. (ref. 1 Ma et al, 7 ESO, 8, Wang et al, 20 Australian Stroke Foundation guidelines). (ref. 7 ESO 2026, ref 10 Li et al).

Referanser

1. Ma et al. The third intensive care bundle with blood pressure reduction, Lancet 2023 402. 27-40)

6. Parry-Jones AR, Sammut-Powell C, Paroutoglou K, Birleson E, Rowland J, Lee S, et al. An Intracerebral Hemorrhage Care Bundle Is Associated with Lower Case Fatality. Annals of neurology 2019;86(4):495-503

7. Steiner T et al. European Stroke Organisation (ESO) and Neurological Societies (EANS) guideline on stroke due to spontaneous intracerebral hemorrhage, European Stroke Juournal 2025: 1-80

20. Australian Stroke Foundations living guidelines 2025

8. Wang et al. Influence of time to achieve target systolic blood pressure on outcome after intracerebral hemorrhage: The blood pressure in acute stroke collaboration. Stroke 2024;55: 849-855

9. Qureshi AI, Huang W, Lobanova I, et al. Outcomes of intensive systolic blood pressure reduction in patients with intracerebral hemorrhage and excessively high initial systolic blood pressure: post hoc analysis of a randomized clinical trial. JAMA Neurol 2020; 77: 1355–1365.

x. Sandset et al 2025 update to European Stroke Organisation (ESO) guideline on bloodpressure management in acute ischemic stroke and Intracerebral haemorrhage. European Stroke Jounal 2026 11 (5) 1-56:

Problemstilling

Hvilken effekt har behandling av moderat hyperglykemi hos pasienter med akutt hjerneslag?

Beskrivelse av inkluderte studier

Pasienter med hyperglykemi de første 24 timer etter debut av hjerneslag bør få kontrollert blodsukkernivået regelmessig, dvs. minst 4 ganger første døgnet og hyppigere hos pasienter med betydelig hyperglykemi eller hypoglykemi.

Pasienter med hjerneblødning og blodglukose > 10 mmol/l foreslås behandlet med subkutant insulin med mål for blodglukose 6-8 mmol/l (ref. 11 Middleton et al). Lavere glukosenivåer bør unngås (ref. 12 Johnston et al).

SOF-tabellen nedenfor viser at ved kontroll med glukose sammen med feber og svelgefunksjon oppnås klinisk viktige effekter med reduksjon i død og avhengighet.

Beskrivelse av inkluderte studier

SOF-tabellen bygger på studien til Middleton et al (ref. 11) som var en cluster-randomisert studie med totalt 1696 pasienter hvor hovedfokus var på kontroll av glukosenivå og ved forhøyet glukose ble insulinbehandling for å normalisere glukosenivået iverksatt. I tillegg til glukosekontroll så ble temperatur redusert hos pasienter med feber, og vurdering av svelgefunksjon ble gjennomført på alle. Studien viste at disse 3 tiltakene bedret behandlingsresultatene signifikant når det gjaldt død og alvorlig funksjonsreduksjon (avhengighet). Ved isolerte analyser av basale daglig gjøremål bedømt ved Barthel ADL-indeks var det en non-signifikant trend mot bedre funksjon i intervensjonsgruppen. Det er ikke mulig å avgjøre hvilke av de anførte elementene som har størst betydning for de bedrede behandlingsresultatene. Derfor anbefales glukosekontroll bare når det skjer sammen med andre tiltak som optimalisere den fysiologiske homeostase. En annen svakhet med studien er at både pasienter med hjerneinfarkt og hjerneblødning ble inkludert i studien, og antall pasienter med hjerneblødning var lavt (n= 51). Dette gjør at det også er noe usikkerhet om resultatene er representative for pasienter med hjerneblødning. Det styrker funnene i studien til Middleton at en multisenter randomisert studie fra 2023 (ref 1 Ma et al) også fant bedre behandlingsresultater ved en kombinasjon av glukosekontroll og optimalisering av homeostase (blodtrykk som viktigste faktor, samt i tillegg temperatur, reversering av eventuell antikoagulasjon og vurdering av nevrokirurgisk intervensjon på utvalgte pasienter). To studier som spesifikt har undersøkt effekten av intensiv blodglukose-kontroll viste ingen positiv effekt (ref. 21 Green og 12 Johnston), og frarådes av ESO (ref. 7 ESO). Disse resultatene sammen med studiene til Middleton og Ma gir således argumenter for at glukosekontroll bør skje sammen med andre tiltak og at fokus kun på glukosenivåer ikke har dokumentert noen positiv effekt.

SOF-tabell - kontroll av glukosenivåer og temperatur samt svelgevurdering (ref. 11 Middleton et al)

Oppsummering av SOF-tabellen – effekter per 1000 pasienter behandlet. Dato oktober 2025 i "Living guidelines" i australske retningslinjer. Vi krediterer "Living guidelines stroke foundation" i Australia for deres bidrag til materialene brukt i dette arbeidet. Dette inkluderer oppsummering av funn (SOF-)tabeller, søkestrategier og søkesyntaks.

Oppsummering av SOF-tabellen
Død og alvorlig funksjonshemming	157 færre (fra 58 færre -254 færre)	signifikant
ADL funksjon (Barthel indeks > 60) ved 3 mnd	25 flere (fra 36 færre – 86 flere)	ikke signifikant
Selvhjulpenhet (Barthel indeks> 95)	95 flere (fra 50 færre – 195 flere)	ikke signifikant
Antall liggedøgn	1, 5 døgn kortere (fra 0,5 døgn lenger -3,5 døgn kortere)	ikke signifikant

Vurdering: Det er moderat tiltro til resultatene fordi studiepopulasjonen er noe selektert (få alvorlige slag) og få hjerneblødninger, samt at resultatene bygger på kun en studie. Dette gir grunnlag for kun en svak anbefaling.

Referanser

11. Middleton S, McElduff P, Ward J, Grimshaw JM, Dale S, D'Este C, et al. Implementation of evidence-based treatment protocols to manage fever, hyperglycaemia, and swallowing dysfunction in acute stroke (QASC): a cluster randomised controlled trial. Lancet (London, England)

12.Johnston KC, Bruno A, Pauls Q, et al. Intensive vs standard treatment of hyperglycemia and functional outcome in patients with acute ischemic stroke: the SHINE randomized clinical trial. JAMA 2019; 322: 326–335.

21. Green DM, O’Phelan KH, Bassin SL, et al. Intensive versus conventional insulin therapy in critically ill neurologic patients. Neurocrit Care 2010; 13: 299–306

1 Ma L, Hu X, Song L, et al. The third intensive care bundle with blood pressure reduction in acute cerebral haemorrhage trial (INTERACT3): an international, stepped wedge cluster randomised controlled trial. Lancet 2023; 402: 27–40

7. Steiner T et al. European Stroke Organisation (ESO) and Neurological Societies (EANS) guideline on stroke due to spontaneous intracerebral hemorrhage, European Stroke Juournal 2025: 1-80

Problemstilling

Problemstilling 4: Hvilken effekt har febernedsettende behandling hos pasienter med akutt hjerneslag?

Beskrivelse av inkluderte studier

Feber er assosiert med økt dødelighet ved hjerneslag (ref. 15 Cother et al, ref. 16 Kammergaard et al). Behandling med paracetamol (4-6 g/døgn) senker kroppstemperaturen med 0,2-0,4 grader (ref. 22 Chen et al).

En meta-analyse som undersøkte effekten av å redusere temperatur ved akutt hjerneslag viste en liten reduksjon i dødelighet i akuttfasen, men ingen effekt på funksjon, se SOF-tabell A nedenfor (ref. 22 Chen et al). Studiene er av god kvalitet, men de fleste pasienter som var inkludert i studien hadde iskemiske hjerneslag. Effekten på hjerneblødninger er således noe mer usikker, selv om en av studiene som inngikk i metaanalyses hadde resultater som indikerte større effekt på hjerneblødninger enn på hjerneinfarkter (ref. 21 den Hertog et al).

Behandling med paracetamol er enkel å gjennomføre og det er ikke påvist alvorlige bivirkninger av slik behandling (ref. 22 Chen et al). Derfor foreslås behandling med paracetamol ved feber hos pasienter med akutt hjerneblødning. Effekten av paracetamolbehandling alene er imidlertid liten, og det er best dokumentasjon når febersenkning skjer sammen med andre behandlingstiltak som optimaliserer den fysiologiske homeostase (ref. 11 Middleton et al.). Se SOF-tabell B nedenfor.

Dato oktober 2025 i "Living guidelines" i australske retningslinjer. Vi krediterer "Living guidelines stroke foundation" i Australia for deres bidrag til materialene brukt i dette arbeidet. Dette inkluderer oppsummering av funn (SOF-)tabeller, søkestrategier og søkesyntaks.

SOF-tabell A - Behandling med paracetamol for å senke feber (Chen et al)

Oppsummering SOF-tabell A - Effekter av feberreduksjon med paracetamol per 1000 pasienter
Selvhjulpenhet mRS 0-2	26 flere (fra 33 færre – 99 flere)	Ikke signifikant
Dødelighet første 14 dager	25 færre (fra 5 færre – 38 færre)	signifikant
Alvorlige komplikasjoner	1 færre (fra 4 færre – 3 flere)	ikke signifikant

Vurdering: Resultatene bygger på 4 studier med 1654-1755 pasienter og er av god kvalitet, og dermed er det grunnlag for høy tillit til resultatene. Det er imidlertid bare reduksjonen i dødelighet i akuttfasen som er signifikant. Videre kan det som anført være litt usikkerhet om resultatene er helt representative for hjerneblødninger som utgjør en liten del av den studerte pasientpopulasjonen.

Resultatene gir derfor grunnlag kun for en svak anbefaling.

SOF-tabell B - Behandling med paracetamol sammen med kontroll med blodsukker og vurdering av svelgefunksjon (Middleton et al)

Oppsummering av SOF-tabell B. Effekter per 1000 pasienter behandlet.
Død og alvorlig funksjonsnedsettelse	157 færre (fra 58 færre -254 færre)	signifikant
ADL funksjon (Barthel indeks > 60) ved 3 mnd:	25 flere (fra 36 færre – 86 flere)	ikke signifikant
Selvhjulpenhet (Barthel indeks> 95)	95 flere (fra 50 færre – 195 flere)	ikke signifikant
Sykehusopphold	1, 5 døgn kortere (fra 0,5 døgn lenger -3,5 døgn kortere)	ikke signifikant

Vurdering: Det er moderat tiltro til resultatene da resultatene bygger på kun en studie og studiepopulasjonen er noe selektert (få alvorlige slag). Det er også usikker hvor stor andel av studiepopulasjonen som hadde hjerneblødninger. Det er bare ett behandlingsresultat (død/alvorlig funksjonsnedsettelse) som er signifikant. Samlet sett gir dette grunnlag kun for en svak anbefaling og i anbefalingen bør det framgå at febersenkning bør inngå sammen med andre tiltak for å optimalisere den fysiologiske homeostase.

Referanser

15. Cother Hajat, Shakoor Hajat, Pankaj Sharma. Effects of poststroke pyrexia on stroke outcome. Stroke. 2000. 31. 410-414.

16 LP Kammersgaard, HS Jørgensen, JA Rungby, J Reith, H Nakayama, UJ Weber, J Houth, TS Olsen. Admission body temperature predicts long-term mortality after acute stroke. Stroke. 2002. 33. 1759-1762.

22. Chen H, Qian H, Gu Z, Wang M. Temperature Management with Paracetamol in Acute Stroke Patients: Evidence From Randomized Controlled Trials. Frontiers in neurology 2018;9:917

21 den Hertog HM, van der Worp HB, van Gemert HMA, Algra A, Kappelle LJ, van Gijn J, et al. The Paracetamol (Acetaminophen) In Stroke (PAIS) trial: a multicentre, randomised, placebo-controlled, phase III trial. The Lancet. Neurology 2009;8(5):434-40

11 Middleton S, McElduff P, Ward J, Grimshaw JM, Dale S, D'Este C, et al. Implementation of evidence-based treatment protocols to manage fever, hyperglycaemia, and swallowing dysfunction in acute stroke (QASC): a cluster randomised controlled trial. Lancet (London, England) 2011;378(9804):1699-706.

Problemstilling

Hvilken effekt har behandling med oksygentilførsel / Ved hvilken oksygenmetning er oksygenbehandling nyttig / hos pasienter med akutt hjerneslag?

Beskrivelse av inkluderte studier

Respirasjonsproblemer er vanlig ved akutt hjerneslag. Øvre luftveisobstruksjoner forekommer hyppigst de første 24 t, særlig hvis pasienten ligger på rygg og har høy BMI. Ca. 60 % av pasientene med hjerneslag har oksygenmetning < 95 %, men det er ikke vist noen nytte av oksygenbehandling ved lett nedsatt oksygenmetning (oksygenmetning 92-95 %), og studier tyder på en negativ effekt av oksygentilførsel ved oksygenmetning >92 % (ref. 17: Chu et al 2018 [ref. 18 ]; Ding et al 2018 Hyperbar oksygenbehandling har heller ikke noen positiv effekt (ref.19 : Benett et al 2024).

Beskrivelse av inkluderte studier

Ding et al inkluderte 11 randomiserte studier i en meta-analyse der 6366 alvorlige syke voksne pasienter med ulike diagnoser var inkludert. I studien fant man ingen sikre forskjeller i behandlingsresultater ved oksygenbehandling ved normal oksygenmetning (92-95 %).

Chu et al inkluderte 25 randomiserte studier i en metaanalyse, inkludert 7 studier med kun slagpasienter. Når det gjaldt funksjon så ble ikke påvist signifikante forskjeller, men en trend mot bedre resultater uten rutinemessig oksygenbehandling. Det er denne studien som danner grunnlaget for SOF-tabellen

Oppsummering av SOF- tabellen – effekter per 1000 pasienter behandlet:
Død ved oppfølging 3-12 mnd	10 flere (fra 6 færre -28 flere	ikke signifikant
Død i akuttfasen i sykehus	7 flere (fra 1 færre -18 flere	ikke signifikant
Hjelpetrengende i ADL ved 3-6mnd mRS 3-5)	10 flere (fra 19 færre – 34 flere)	ikke signifikant

Vurdering: : Resultatene om oksygenbehandling er basert på mellom 5426 pasienter og 6288 pasienter og 3-5 studier inngår i de ulike analyser hvorav 2 studier hadde metodologiske svakheter som ga høy risiko for bias. Ingen av resultatene er signifikante, men det er en lett og grensesignifikant økning i dødelighet under sykehusoppholdet ved rutinemessig oksygentilførsel hos pasienter med normal oksygenmetning (92-95%). Det er moderat til høy tillit til resultatene da det er et stort antall pasienter som inngår i studiene. Det er imidlertid svakheter i noen av studiene som inngår i metaanalysen og når det heller ikke er signifikante resultater så gir dette grunnlag kun for en svak anbefaling mot oksygenbehandling ved oksygenmetning i det som ofte defineres som "normalområdet", dvs oksygenmetning > 92 % (92-95 %). Ved oksygenmetning < 92 % er det konsensus om at oksygenbehandling bør gis. Når det gjelder hyperbar oksygenbehandling så har det ikke gitt noen positiv gevinst og frarådes (ref. Bennett et al).

Referanser:

17. Chu D, Kim L, Young P, Zamiri N, Almenawer S, Jaeschke R. Mortality and Morbidity in Acutely Ill Adults Treated With Liberal Versus Conservative Oxygen Therapy (IOTA): A Systematic Review and Meta-Analysis. Lancet 2018;391(10131):1693-1705

18 Ding et al . The effect of normobaric oxygen in patients with acute stroke – systematic review Neurological research 2018; 40(6) 4333-444

19. Bennett MH, Weibel S, Wasiak J, Schnabel A, French C, Kranke P. Hyperbaric oxygen therapy for acute ischaemic stroke. The Cochrane database of systematic reviews 2014;11:CD004954

Anderson, C. S., Summers, D., Ouyang, M., Sui, Y., Johnson, B., Billot, L., Malavera, A., Faigle, R., ... Urrutia, V. C. (2025). Safety and efficacy of low-intensity versus standard monitoring following intravenous thrombolytic treatment in patients with acute ischaemic stroke (OPTIMISTmain): an international, pragmatic, stepped-wedge, cluster-randomised, controlled non-inferiority trial. Lancet, 405(10493), 1909-1922.

Bennett, M. H., Weibel, S., Wasiak, J., Schnabel, A., French, C., & Kranke, P. (2014). Hyperbaric oxygen therapy for acute ischaemic stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2014(11), CD004954.

Chen, H., Qian, H., Gu, Z., & Wang, M. (2018). Temperature Management With Paracetamol in Acute Stroke Patients: Evidence From Randomized Controlled Trials. Frontiers in Neurology, 9, 917.

Chu, D. K., Kim, L. H., Young, P. J., Zamiri, N., Almenawer, S. A., Jaeschke, R., Szczeklik, W., Schünemann, H. J., ... Alhazzani, W. (2018). Mortality and morbidity in acutely ill adults treated with liberal versus conservative oxygen therapy (IOTA): a systematic review and meta-analysis. Lancet, 391(10131), 1693-1705.

Ciccone, A., Celani, M. G., Chiaramonte, R., Rossi, C., & Righetti, E. (2013). Continuous versus intermittent physiological monitoring for acute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2013(5), CD008444.

den Hertog, H. M., van der Worp, H. B., van Gemert, H. M., Algra, A., Kappelle, L. J., van Gijn, J., Koudstaal, P. J., & Dippel, D. W. (2009). The Paracetamol (Acetaminophen) In Stroke (PAIS) trial: a multicentre, randomised, placebo-controlled, phase III trial. The Lancet. Neurology, 8(5), 434-40.

Díez-Tejedor, E., & Fuentes, B. (2005). Homeostasis as basis of acute stroke treatment: stroke units are the key. Cerebrovascular Diseases, 20 Suppl 2, 129-34.

Ding, J., Zhou, D., Sui, M., Meng, R., Chandra, A., Han, J., Ding, Y., & Ji, X. (2018). The effect of normobaric oxygen in patients with acute stroke: a systematic review and meta-analysis. Neurological Research, 40(6), 433-444.

Green, D. M., O'Phelan, K. H., Bassin, S. L., Chang, C. W., Stern, T. S., & Asai, S. M. (2010). Intensive versus conventional insulin therapy in critically ill neurologic patients. Neurocritical Care, 13(3), 299-306.

Hajat, C., Hajat, S., & Sharma, P. (2000). Effects of poststroke pyrexia on stroke outcome : a meta-analysis of studies in patients. Stroke, 31(2), 410-4.

Johnston, K. C., Bruno, A., Pauls, Q., Hall, C. E., Barrett, K. M., Barsan, W., Fansler, A., Van de Bruinhorst, K., ... Durkalski-Mauldin, V. L. (2019). Intensive vs Standard Treatment of Hyperglycemia and Functional Outcome in Patients With Acute Ischemic Stroke: The SHINE Randomized Clinical Trial. JAMA, 322(4), 326-335.

Kammersgaard, L. P., Jørgensen, H. S., Rungby, J. A., Reith, J., Nakayama, H., Weber, U. J., Houth, J., & Olsen, T. S. (2002). Admission body temperature predicts long-term mortality after acute stroke: the Copenhagen Stroke Study. Stroke, 33(7), 1759-62.

Langhorne, P., & Pollock, A. (2002). What are the components of effective stroke unit care?. Age and Ageing, 31(5), 365-71.

Langhorne, P., Fearon, P., Ronning, O. M., Kaste, M., Palomaki, H., Vemmos, K., Kalra, L., Indredavik, B., ... Al-Shahi Salman, R. (2013). Stroke unit care benefits patients with intracerebral hemorrhage: systematic review and meta-analysis. Stroke, 44(11), 3044-9.

Ma, L., Hu, X., Song, L., Chen, X., Ouyang, M., Billot, L., Li, Q., Malavera, A., ... Anderson, C. S. (2023). The third Intensive Care Bundle with Blood Pressure Reduction in Acute Cerebral Haemorrhage Trial (INTERACT3): an international, stepped wedge cluster randomised controlled trial. Lancet, 402(10395), 27-40.

Middleton, S., McElduff, P., Ward, J., Grimshaw, J. M., Dale, S., D'Este, C., Drury, P., Griffiths, R., ... Levi, C. (2011). Implementation of evidence-based treatment protocols to manage fever, hyperglycaemia, and swallowing dysfunction in acute stroke (QASC): a cluster randomised controlled trial. Lancet, 378(9804), 1699-706.

Parry-Jones, A. R., Sammut-Powell, C., Paroutoglou, K., Birleson, E., Rowland, J., Lee, S., Cecchini, L., Massyn, M., ... Patel, H. (2019). An Intracerebral Hemorrhage Care Bundle Is Associated with Lower Case Fatality. Annals of Neurology, 86(4), 495-503.

Qureshi, A. I., Huang, W., Lobanova, I., Barsan, W. G., Hanley, D. F., Hsu, C. Y., Lin, C. L., Silbergleit, R., ... Yamamoto, H. (2020). Outcomes of Intensive Systolic Blood Pressure Reduction in Patients With Intracerebral Hemorrhage and Excessively High Initial Systolic Blood Pressure: Post Hoc Analysis of a Randomized Clinical Trial. JAMA neurology, 77(11), 1355-1365.

Sandset, E. C., Palaiodimou, L., Jahr, S. H., Ho, L., Fischer, U., Katsanos, A. H., Krishnan, K., Maïer, B., ... Tsivgoulis, G. (2026). 2025 update to European Stroke Organisation (ESO) guideline on blood pressure management in acute ischaemic stroke and intracerebral haemorrhage. European stroke journal, 11(5), aakag004.

Steiner, T., Purrucker, J. C., Aguiar de Sousa, D., Apostolaki-Hansson, T., Beck, J., Christensen, H., Cordonnier, C., Downer, M. B., ... Al-Shahi Salman, R. (2025). European Stroke Organisation (ESO) and European Association of Neurosurgical Societies (EANS) guideline on stroke due to spontaneous intracerebral haemorrhage. European stroke journal, 10(4), 1007-1086.

Stroke Foundation (2025). Australian and New Zealand Living Clinical Guidelines for Stroke Management. [nettdokument]. Melbourne VIC: Stroke Foundation. Hentet 02. juli 2026 fra https://informme.org.au/guidelines/living-clinical-guidelines-for-stroke-management

Wang, X., Yang, J., Moullaali, T. J., Sandset, E. C., Woodhouse, L. J., Law, Z. K., Arima, H., Butcher, K. S., ... Chalmers, J. (2024). Influence of Time to Achieve Target Systolic Blood Pressure on Outcome After Intracerebral Hemorrhage: The Blood Pressure in Acute Stroke Collaboration. Stroke, 55(4), 849-855.

Siste faglige endring: 19. august 2026 Se tidligere versjoner

Ved spontan intracerebral blødning anbefales overvåking av, og ved behov behandling av sentrale fysiologiske parametere i minst 24-48 timer

Praktisk informasjon

Praktisk informasjon om overvåking

Praktisk informasjon om behandling av avvik i fysiologiske parametre

Behandlingsmål ved avvik i fysiologiske parametere:

Begrunnelse

Overvåking

Forskningsgrunnlag

Problemstilling

PICO

Beskrivelse av inkluderte studier

Problemstilling

PICO

Beskrivelse av inkluderte studier

Problemstilling

PICO

Beskrivelse av inkluderte studier

Problemstilling

PICO

Beskrivelse av inkluderte studier

Problemstilling

PICO

Beskrivelse av inkluderte studier

Referanser