Inkluderte studier - antidot mot dabigatran
Antidot ved blødninger assosiert med dabigatran er undersøkt i en studie (Pollack et al 2017). Studien var ikke randomisert, men var en observasjonsstudie der den aktuelle pasientpopulasjonen ble delt i 2 grupper:
Gruppe A: 301 pasienter med ukontrollert blødning (hvorav 53 med hjerneblødning) som ble behandlet med idarucizumab 5 g i.v. Dette er et legemiddel som reverser den antikoagulerende effekten av dabigatran.
Gruppe B: 202 pasienter ble behandlet med akutt kirurgi for å stoppe blødningen.
Primært behandlingsresultat (outcome) var prosent reduksjon i antikoagulerende effekt av dabigatran innen 4 timer fra behandlingsstart. Reverseringen ble undersøkt med trombintid og ecarin clotting tid (ECT). Begge ble normalisert innen 4 timer og det var ingen alvorlige bivirkninger. Blodpropphendelser ble påvist i 6,3 % i gruppe A og 7.4 % i gruppe B (ingen signifikant forskjell).
Vurdering: Dokumentasjonen vurderes til å være svak ut fra denne studien som ikke tilfredsstiller de vanlige krav til god dokumentasjon, Det er imidlertid ingen holdepunkter for alvorlige bivirkninger. Ut fra konsensus i arbeidsgruppen kan behandling med idarucizumab vurderes ved hjerneblødninger hos pasienter som bruker dabigatran (svak anbefaling).
Inkluderte studier - antidot mot 10a-hemmere (Andexanet)
Det foreligger en randomisert studie ANNEXA -4 studien (Connoly et al 2024).
530 pasienter med hjerneblødning på Xa-hemmere (inntatt siste dose innen 15 timer før randomisering) ble inkludert og randomisert til intervensjonsgruppe eller kontrollgruppe. Behandlingen med andexanet skulle starte innen 12 timer fra symptomdebut. Hemostatisk effekt ble bedret i intervensjonsgruppen 67 % versus 53 % i kontrollgruppen og med klar og signifikant reduksjon i antifaktor Xa-aktivitet. I tillegg reduksjon i hematomvekst. Det ble ikke funnet noen forskjeller mellom gruppene på dødelighet ved 30 dager eller død og alvorlig funksjonsnedsettelse, men det ble funnet økning i tromboemboliske hendelser i intervensjonsgruppen (se SOF- tabell).
Medikamentet er foreløpig ikke godkjent i Norge. Det er dyrt og med den økte risikoen for tromboemboliske hendelser foreslås det at behandling med andexanet foreløpig bør skje i tilknytning til forskning og helst randomiserte studier. (se forskningsgrunnlaget).
Dato oktober 2025 i "Living guidelines" i australske retningslinjer. Vi krediterer "Living guidelines stroke foundation" i Australia for deres bidrag til materialene brukt i dette arbeidet. Dette inkluderer oppsummering av funn (SOF-)tabeller, søkestrategier og søkesyntaks.
Resultatene fra SOF- tabell betyr at effekten av andexanet ved behandling av 1000 pasienter:Død: | | 20 flere (fra 40 mindre -til 80 flere)( ikke signifikant) |
Blodpropp hendelser: | | 50 flere (fra ingen forskjell – 90 flere) (ikke signifikant) |
Hjerneinfarkt: | | 50 flere (fra 20 flere - 90 flere) (signifikant) |
Vurdering andexanet:
Vurdering: Behandling med andexanet reduserer hematomvekst, men som det framgår av tabellen gir behandlingen en signifikant økning i blodpropphendelser, inkludert hjerneinfarkter, og også en ikke signifikant trend mot økt dødelighet. Ut fra dette foreslår ESO at behandling med andexanet foreløpig bare bør skje i tilknytning til forskning og helst randomiserte studier, mens Australian Stroke Foundations living guidelines foreslår at det etter grundig vurdering kan forsøkes også i vanlig klinisk praksis.
Legemidlet er ikke godkjent i Norge. Det er dyrt og med den økte risikoen for tromboemboliske hendelser så vurderer retningslinjens arbeidsgruppe resultatene på samme måte som ESO at forskning bør prioriteres.
