Hvordan melde fra: Helsepersonell skal selv vurdere hvilke opplysninger som skal inngå i en bekymringsmelding
Helsepersonellet må selv vurdere hvilke opplysninger det er relevant å gi for at barnevernet skal kunne ivareta sine oppgaver.
Momenter som bør inngå i bekymringsmeldingen:
- Bakgrunn for din kjennskap til familien
- Hvilken kontakt du har hatt med familien
- Beskrivelse av hva som gjør deg bekymret, så konkret og beskrivende som mulig
- Hvilke andre instanser familien har kontakt med
- Om du har forsøkt/tilbudt veiledning/hjelp, om familien har ønsket dette og hvordan de eventuelt har gjort seg nytte av hjelpen
- Opplysninger til barneverntjenesten skal som hovedregel gis skriftlig. Unntaket er dersom det er akutt fare for barnets liv og helse
Huskeliste ved utforming av bekymringsmelding
- Melding skal sendes umiddelbart etter at det er konstatert funn som gir grunn til bekymring
- Hvert enkelt helsepersonell har plikt til å melde selv om andre har samme kunnskap eller bekymringsmeldinger er sendt tidligere. Meldeplikten er et selvstendig ansvar
- Ved usikkerhet, kan du drøfte saken med barnevernstjenesten i din kommune uten at barnets/ungdommens navn oppgis
- Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen
- Ring gjerne barnevernet og informér om at du sender melding. Flere kommuner har utarbeidet egne maler for melding om bekymring. Se hjemmesidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for mer informasjon, og se anbefalingen Barnevernet
Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 8.[31]
Når skal barnet/ungdommen og foreldrene informeres?
Når det foreligger opplysningsplikt, skal opplysninger utleveres til barnevernet uavhengig av
barnets/ungdommens/foreldrenes/andre pårørendes vilje. Så langt det er mulig og ikke i strid med formålet med bestemmelsen - å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade for barnet, bør helsepersonellet informere barnet/ungdommen, og/eller den eller de med foreldreansvaret, før opplysninger videreformidles.
I alvorlige situasjoner, eller der helsepersonellet er usikre, skal det overlates til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldre skal bli informert. Saken skal da drøftes med barnevernet og politiet for å sikre en god planlagt og koordinert håndtering.
Eksempler på situasjoner der barnevernet bør vurdere hvordan foreldre skal bli informert:
- Ved mistanke om at barnet/ungdommen er utsatt for seksuelle overgrep
- Ved mistanke om at barnet /ungdommen eller noen som står barnet/ungdommen nær er utsatt for vold eller overgrep
- Dersom det å informere foreldre kan sette noens liv eller helse i fare
- Ved bekymring for tvangsekteskap
- Ved bekymring for kjønnslemlestelse
- I slike tilfeller kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politiet ikke får gitt barnet eller andre tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt
Dokumentasjon og journalføring
- Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 8
- Funnene beskrives i journalen
- Dersom det er mulig kan det tas foto (eventuelt med målestokk) av eventuelle skader/traumer. Det kan også tegnes på eget ark som er vedlagt journalen
- Kopi av bekymringsmeldingen vedlegges journalen
- Hvis politi også er varslet skal det fremgå av journalen
- Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen (se over for mer informasjon)
- Det skal journalføres om foreldre er underrettet i forbindelse med bekymringsmeldingen
Statens barnehus anbefaler følgende metode for dokumentasjon av funn (Statens barnehus, 2016):
- Skriv logg og noter ned. Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet/ungdommen. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak.
- Dersom barnet/ungdommen forteller selv, er det viktig at barnet/ungdommen forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned utsagn, detaljer eller uttalelser så ordrett som mulig. Ta med i hvilken situasjon barnet/ungdommen forteller, og beskriv sinnstilstand.
Barnevernets behandling og oppfølgning av en bekymringsmelding
Barnevernet skal gi tilbakemelding om hva de har gjort i saken etter at de har tatt i mot en bekymringsmelding.
Tilbakemeldingen vil være hvorvidt bekymringsmeldingen henlegges eller om det konkluderes med at det skal gjennomføres videre undersøkelser, jf. barnevernloven § 6-7a første ledd.
Barnevernet er avhengig av foreldrenes samtykke for at barneverntjenesten skal kunne informere helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom om hvilke tiltak som er iverksatt i hjemmet, med mindre helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom inngår som en del av tiltaket.
Hjelp til familier når vilkårene for opplysningsplikt ikke foreligger
Alle familier kan komme i vanskelige livssituasjoner der de har behov for hjelp og støtte fra barnevernet til å ivareta egne barns omsorgsbehov.
Alt personell i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør oppfordre familier til å ta kontakt med barnevernet dersom det oppdages at familien har eller kan ha behov for hjelp og støtte til å ivareta barns omsorgsbehov.
Dersom familien ønsker dette, bør personellet i tjenestene bistå familien med å ta kontakt med barnevernet. Barnevernet tilbyr en rekke samtykke-baserte tiltak i hjemmet for å hjelpe familier, blant annet ved å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene. Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Les mer om slike tiltak hos Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (bufdir.no).
31. Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften). FOR-2019-03-01-168. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168. https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Hvordan melde fra: Helsepersonell skal selv vurdere hvilke opplysninger som skal inngå i en bekymringsmelding [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 07. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-opplysningsplikt/hvordan-melde-fra-helsepersonell-skal-selv-vurdere-hvilke-opplysninger-som-skal-innga-i-en-bekymringsmelding